Er dette det feteste en ettåring kan tenke seg?

Jeg skal ikke legge skjul på det. Forrige uke var en smule tøff. Jeg og Frans startet jo uka med et brak da vi deltok på vår aller første sesjon med babydans. Men derfra gikk det bratt nedover.

Frans var nemlig ikke i toppslaget på ovennevnte aktivitet. Det viste seg raskt at han hadde overtatt Ellies lille forkjølelse. Det medførte at vi ble satt i karantene, eller i det minste måtte holde oss hjemme store deler av uka.

Å være innesperret med en 37 år gammel mann er ikke bare morsomt. En kan sette spørsmålstegn ved hva som er slitsomt av lett feber eller å oppholde seg med en voksen mann med «Brakkesyke». Så da feberen endelig slapp taket syns jeg Frans fortjente en skikkelig opplevelse.

Og hva er det feteste en snart ett år gammel baby kan tenke seg? Det spørsmålet var ikke vanskelig å besvare.

https://www.facebook.com/Superpapsen/videos/1515520918568728/

Jepp, Frans har jo av uviss grunn, i likhet med særs mange på sin alder og utviklingsnivå, en noe overveldende interesse for oppvaskmaskiner. Så vi tok raskeste veien til Storosenteret og oppvaskmaskinavdelingen hos Elkjøp.

Frans har annkomet sitt personlige Nirvana.

Om det var en suksess? Selvfølgelig ble det suksess!

«Herregud! En Gorenje 300XD pappa med ekstra plass til rødvinsglass! Du vet at det bare fins 324.000 av disse i hele verden?»
«Hæ? 40db? Hva snakker du om pappa? Alle vet en Samsung 47005F kommer med maks 37,3db som standard. De oppgraderte jo allerede til ZX09-systemet i 2016. Har du ikke fått med deg noe eller?»

Han oppdaget som sågar et nytt interesseomåde under vår lille oppdagelsesferd.

«Sjekk pappa! Oppvaskmaskin med glassdør!»
«Hæ? Vaskemaskin? Hadde det ikke vært mer logisk å kalle det nedvaskmaskin om det er et helt annen type produkt?»

Frans trivdes såpass at vi faktisk ble værende en stund å utforske både springfjærer i såpeholdere, rulleegenskap på kurver og alle vinkler av et utvalg bestikkholdere.

Frans ble såpass engasjert at en av butikkens medarbeidere kom og lurte på om vi trengte noe hjelp. I det jeg forklarte at vi bare tittet og utbroderte litt om Frans store interesse for oppvaskmaskiner, smilte han og trakk seg tilbake.

Jeg tolket det der og da dithen at han godtok unnskyldningen glatt, og at vi langt fra var det første paret i pappaperm som tilbrakte dagen på gulvet i oppvaskmaskinavdelingen hos Elkjøp. I ettertid innser jeg at han nok tenkte at vi egentlig trengte en form for medisinsk hjelp han neppe hadde kompetanse til å bidra med og som krever en helt annen utdannelse enn selger.

Uansett galskap eller ei så syns Frans det var en glimrende avslutning på en eller så ganske treig uke!

«Pappa, du er gal. Jeg digger det!»

Følg mine og Frans’ neste oppdagelser i pappapermen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Blir pappapermen mer sexy enn dette?

Alt skal forsøkes i pappapermen! Og da jeg oppdaget at det arrangeres Babydans på Sentralen i Oslo var jeg ikke vanskelig å be. Hva kan vel være mer sexy enn en pappa som svinger seg til latinske rytmer med sitt eget barn?

Mange kvinner syns menn som svinger seg til latinske rytmer er er syn for guder. Enda fler påstår menn med små barn gjør dem mo i knærne. Da må komboen være et mektig syn!👶🏻🕺🏼 Merkelig nok påstår mammaen at denne videoen neppe vil medføre flere barn til familien. Forstå det den som kan. Men vi har testet Babydans på Sentralen! Vi skal tilbake og øve litt mer før rapporten foreligger😄👌🏻🎉

Posted by Superpapsen on Montag, 15. Januar 2018

Vel, Frans kunne vel styre begeistringen sin for pappas innsats. Faktisk såpass at han fikk et hosteanfall underveis i moroa, og utviklet lett feber. Om det ikke var pappas heftige hoftevrikking som medførte dette, så ble han kanskje smittet av storesøster forrige uke.

Uansett må jo instruktøren ha tenkt jeg var helt sprø som dro med meg en småsjuk unge på tur. Til mitt forsvar var han 100 prosent oppegående på morgenen. Men både Frans og jeg må ta turen igjen før vi gir en full rapport fra babydans som aktivitet, men at det er gøy er jeg allerede ikke i tvil om.

Så jeg håper så mange som mulig blir med fremover! Tenk deg en hel gjeng med pappaer som svinger seg til latinske rytmer! Det må jo være et syn for guder!

Følg mine og Frans’ oppdagelser i pappapermen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Kan du se mammaen på bildet?

Som noen kanskje har fått med seg er Frans litt av en mammadalt. Det er ikke helt uproblematisk når mammaen for eksempel forsøker å ta seg en hvil.

Så når jeg og Frans kom ut i stua i helgen var dette synet som møtte oss. «Ute av øye, ute av sinn» må nok mammaen ha tenkt. Kan du finne henne på bilde?

Jeg skal innrømme at strategien faktisk fungerte.

Hvertfall i to minutter til mammaen ropte ut og gjorde seg selv til kjenne.

Men med slik adferd får hun takke seg selv for at hvilestunden ikke varte lengre.

Følg Superpapsen, og mammaens neste påfunn, på  Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Er det noen som virkelig gidder dette?

Denne uken gikk vi på en liten smell i pappapermen. Jeg og Frans hadde egentlig lista full av spennende aktiviteter: Helikoptertur over Oslofjorden, strikhopp med bæresele over Trolljuv bru og tandem fallskjermhopp*.

Dessverre kom det en liten kjepp i hjulene for vår elleville ferd fremover mot den perfekte pappapermen: Ellie ble nemlig syk.

Det medførte at vi måtte holde oss hjemme store deler av uka, men ga oss jo en ypperlig anledning til å teste noe helt nytt. Nemlig «Stereotypisk pappaperm!»

«Julius, tror du mamma kommer hjem snart? For dette var døden…»

Til tross for at jeg har to pappapermer på baken må jeg jo innrømme at akkurat dette egentlig er noe nytt for meg. For jeg ser for meg at det folk ser for seg som en typisk pappaperm er litt annerledes pappaperm enn den jeg har. For en stereotypisk pappaperm innbiller jeg meg følgende ingredienser:

  • Holde seg mest mulig hjemme
  • Sørge for at ungen får i seg mat
  • Se til at barnet leker litt innimellom
  • Forsøke å få sett på TV
  • Trille tur når barnet skal sove
  • Spise hamburger ute og poste pappapermlunsjen på Instagram for å erte venner og kolleger
  • Fikse ting i hjemmet som mammaen har bedt om

Det å holde seg mest mulig hjemme var jo allerede i boks. Med sengeliggende Ellie var det ikke akkurat noen god idé å løpe ut på aktiviteter.

I realiteten var det ikke noen god idé å gå ut i det hele tatt. Heldigvis hadde jeg allerede trillet tur tidligere i uka og kunne krysse av på lista at det var en helt ok aktivitet og god trening i snøen, men heller uinspirerende både for fedre og barn.

Hunden får lufta seg, barna får sovet, pappa får trent. Men spesielt mer inspirerende er det ikke å gå trilletur.

Å sørge for at Frans fikk i seg mat ble også unnagjort i flere omganger. Det vil nok sjokkere de fleste mødre hvor mye mat en liten baby kan dytte i seg så fort puppen er på avstand.

Men helt ærlig så kan det ikke akkurat sammenlignes med strikkhopp med bæresele fra Trolljuv bru**

«Hæ? Kunne vi hoppet strikkhopp i stede for å sitte her hjemme og gå hverandre på nervene pappa?!»

Vi krysset også kjapt av for punktet at Frans skulle få leke. Jeg forsøkte til og med å ta en tilbakelent holdning hvor jeg drakk kaffe mens Frans lekte.

Det viste seg derimot fort at akkurat det var Frans særs uinteressert i. Så jeg rakk knapt å ta et bilde før Frans kommanderte meg ned på gulvet for å utforske hvor mange spennende lyder en kan få av å dunke pappa i hodet med en rangle. Å få sett noe på TV kunne jeg bare drømme om.

Du skal ikke tro alt du ser på nett. Spesielt ikke når det er en blogger som står bak publiseringen. Nei, du kan ikke forvente å sitte i ro og nyte kaffen din i pappaperm.

Alt «hell» skulle ha det til at Ellie etterhvert kviknet til. Og «kviknet til» er klart en underdrivelse av den tornadoen som kom løpende ut i stua.

Siste krampetrekninger under «Stereotypisk pappaperm». Gi barna hver sin iPad i håp om at de ikke tar livet av hverandre på grunn av kjedsomhet i hverdagen.

Men kort sagt ble hun frisk nok til at jeg og Frans akkurat rakk å ta turen på restaurant for å spise hamburger, et av de bedre punktene for en «Stereotypisk pappaperm» og et punkt jeg fint kan ta med meg videre.

Jeg skal til og med se om jeg får postet herligheten på Instagram for å se om det kan heve kvaliteten på denne aktiviteten samlet sett. Men ærlig talt har jeg mine tvil på om det er det som skal til for å heve «Stereotypisk pappaperm» til nye høyder.

Dette er nok desidert det mest positive med en stereotypisk pappaperm, men kan fint også nytes om en har det hakket mer moro underveis!

Jeg må nemlig innrømme det. «Stereotypisk pappaperm» er kanskje noe av det kjedeligste jeg har vært gjennom med små barn. Og det er særs lite givende hverken for pappa eller barn. Jeg kan godt forstå de pappaene som syns pappaperm er et mas om det er dette de ender opp med å gjøre 12 uker på rad.

Det mest nyttige som kunne kommet ut av det hele var jo om en fikk gjort noe nyttig i hjemmet underveis. Men da jeg foreslo det for mammaen var hun raskt ute og ba meg om å gjøre minst mulig. Hun har vel marerittet fra den gangen jeg skulle henge opp bokhyller friskt i minnet. Å fikse veggen etterpå ble nok totalt sett dyrere enn hva både bokhyller og timeprisen for en proff håndverker.

Alt i alt tør jeg å slå fast med rimelig sikkerhet at denne formen for pappaperm er rimelig bortkastet for både fedre og barn. Det er helt innafor med en rolig dag eller to innimellom. Ikke minst når en har småsyke storesøstre som også trenger litt omsorg. Men både jeg og Frans var rimelig rastløse på slutten av denne uken. Så «Stereotypisk pappaperm» kan på ingen måte anbefales i lengden for noen. Og jeg tror faktisk det er de færreste fedre som til slutt ender opp med dette hele 12 uker på rad.

Neste uke har hvertfall jeg og Frans planene klare! Vi skal nok ikke fly helikopter, hoppe i fallskjerm eller ta sats utfor Trolljuv bru. Dessverre. Men vi har både babydans, teaterforestilling med kompis, åpen barnehage og muligens både lekeland og babykino på menyen. Og vi skal spise hamburger! Så her skal det utvilsomt bli liv.

Oppsummering «Stereotypisk pappaperm»

Pluss:

  • Ingen

Minus:

  • Veldig, veldig kjedelig i lengden

Karakter:
Om det faktisk er dette mange pappaer utsetter seg og babyer for når de endelig har pappaperm er det veldig synd. For dette kan ikke anbefales for noen i lengden. Soleklart 1/6 og Frans er utvilsomt enig.

*Neida, men det hadde vært gøy om det var mulig. Kan tenkes at mammaen ikke er enig i akkurat det.
**Se over.

Følg mine og Frans’ neste oppdagelser i pappapermen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Er det en god idé å ta med babyer på krigsfilm?

Jeg og Frans har vært ute på eventyr! Denne gangen har vi testet babykino. Er det en god idé å ta med unga på hardbarka krigsfilm?

Det er ikke ofte jeg har anledning til å gå på kino og se filmer med aldersgrense over 7 år. Så når «Den 12. mann» ble satt opp på babykino var jeg ikke vanskelig å be. Og Frans på sin side protesterte ikke.

«Skummelt? Pøh! Husk at jeg nylig spilte hovedrollen i en ekte fødsel pappa!»

Jeg har vært en del ganger på babykino opp gjennom mine permisjoner, og jeg har fått noen reaksjoner her og der. Mange tror babykino dreier seg om å gå og se babyvennlige filmer. Som langversjonen av «Propeloppane» på kino. Men her er det underholdning for de voksne som står i fokus.

Noen reagerer også på dette. Er det innafor å se på voksenfilmer med både sex og vold i fokus?

I så måte stiller vel «Den 12. mann» godt. Filmen om Jan Baalsrud (jepp, vi snakker remake av klassikeren «Ni liv») inneholder både skyting, torturscener og avkutting av egne tær. Det kan da neppe være godt for små babyer. Men sannheten er at babyene bryr seg lite om det som skjer på skjermen. Og om de gjør kan det virke som om opplevelsene under sin egen fødsel gjorde langt større inntrykk.

En trenger ikke bekymre seg over sarte barnesinn om en tar turen på babykino. Etter å ha registrert at det foregår noe på lerettet blir barna fort mer interessert i å krabbe rundt, spise pappas kinogodt og, hvis en er veldig heldig, sove.

Hakket mer opptatt av maten enn det som skjer på lerettet…

Dette er også den største utfordringen med å ta turen på babykino. «Den 12. mann» er utvilsomt en god film med høydepunkter på rekke og rad. Men om Harald Zwart hadde visst at filmen skulle vises for småtrøtte foreldre, i mulig ammetåke, med babyer, så ville han nok spart noe på detaljene.

En får nemlig ikke med seg absolutt alt som skjer på skjermen under babykino. Bleier skal skiftes, det skal mates, en må følge med mens barna tester høydetrening i trappene i kinosalen, og en må trøste når treningen ikke går like bra som barna håper på.

«Halla! Hva heter dere?» Mer interessert i publikumet enn av filmen.

Men det var en fullsatt sal og jeg så ikke en eneste mamma eller pappa som forlot salen underveis på tross av at de kanskje ikke fikk med seg absolutt alt som skjedde i filmen. Og her snakker vi film på over 2 timer!

«Særiøst pappa! En hel time igjen?»

Det er en liten utfordring med babykino. De gode filmene blir ofte litt vel lange. 2 timer er lenge for en ivrig småkropp å henge i en kinosal. Og en kan nok ikke legge skjul på at det var en del utålmodige kropper når rulleteksten kom til syne. Så det kan nok være smart å se an lengden på filmen før du vurderer å gå på babykino selv.

Men denne uken settes den nye Star Wars filmen opp på babykino. Jeg vurderer sterkt å ta turen til tross for filmens varighet på 2 1/2 time.

Summa sumarum:

Pluss:

  • Endelig en mulighet for småbarnsforeldre til å gå på kino
  • Godt utvalg av filmer (i det minste i Oslo)
  • Moro for de voksne

Minus:

  • Blir fort litt langtekkelig for barna
  • Ikke akkurat veldig mye rom for barnelek

Karakter:
Babykino er absolutt verdt å teste ut. Husk at det alltid er lov å forlate kinoen underveis. Men som aktivitet for foreldre og barn kommer den ikke over 3/6.

Følg mine og Frans’ neste oppdagelser i pappapermen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Pappapermlunsj: Denne lunsjen digger både pappa og barn!

Det er viktig å få i både far og barn god næring i pappapermen. Og siden mammaen trolig har vært strengt konservativ med barnas matinntak under sin permisjon, er det viktig at pappaen ser sitt snitt til å  fore opp barnet litt ordentlig når mammaen endelig er ute av hus.

Så her er oppskriften på pappas sinnsykt gode amerikanske pannekaker!

Denne lunsjen danker lett ut mammaens pupp!

Ingredienser:
75 gram smør
2 dl melk
2 egg
190 gram hvetemel
4 ts bakepulver
1 toppet ts vaniljesukker
2 ss sukker
Klype salt

Tilbehør:
Lønnesirup
Bananer, bær og annen frukt
Bacon

Dette er så enkelt å lage at pappa lett kan piske sammen moroa mens barnet tar en dupp. Eller ungen kan nesten lage moroa mens pappaen dupper av.

«Slapp av! Gå og legg deg igjen pappa. Jeg har kontroll!»

Du smelter ganske enkelt smøret og mikser det sammen med egget og melka.

Bland sammen alt det tørre før du blander i det våte og blander sammen hele sulamitten.

La så røra hvile seg litt mens du enten tar en dans eller et bleieskift, Alt etter ungens behov. Varm opp en stekepanne til litt over middels temperatur før du legger på cirka to spiseskjeer med røre per pannekake.

Server moroa med enten bacon, banan, bær, annen frukt eller lønnesirup. Eller smell til med alt på en gang.

Ungen blir garantert fornøyd uansett. Det blir nok du også.

«Bacon? Sånt no har mamma aldri servert pappa!»
«Bli ferdig med bilde pappa! Her skal det spises!»

Nytes aler best med en duggfrisk øl til, men siden det er snakk om pappaperm og mammaen tross alt følger med på hva jeg skriver på denne bloggen, så får det holde med litt jucie og vann for denne gang.

Og med ett var alle minner om pupp borte som dugg for solen.

Bón appetitte!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Dette enkle trikset er gull verdt for forholdet!

Livet som småbarnsforeldre kan gå hardt utover forholdet. Ikke bare eldes en brått utseendemessig med raskt vikende hårmanke, poser under øynene etter lange våkenetter og sviktende rygg etter timevis med bæring. Men det blir også langt mindre tid til å pleie kjærligheten med partneren.

Der en tidligere faktisk hadde tid å slå i hjel som kunne brukes på langsomme turer, hyggelige cafébesøk og så lange felles stunder i badekaret at en faktisk rakk å få rosinhud på fingrene, går det meste av tiden nå med til helt andre ting. Som for eksempel å henge på lekeplasser i høstkulda, smøre matpakker, rydde barnerom og forsøke å løse utfordringen med vask av barnehår uten at det høres ut som en jobber ved det lokale griseslakteriet.

At en har «tid å slå i hjel» er ikke et uttrykk du ofte hører fra småbarnsforeldre.

Det blir rett og slett mindre tid til å dyrke den en kanskje elsker aller mest, og å sette pris på hele årsaken til at en fikk barn i utgangspunktet. Det betyr ikke nødvendigvis at en vil bytte bort gleden over å kunne se sine egne barn fryde seg på ovennevnte lekeplass, vel og merke godt påkledde. Eller at en ville byttet ut barnevask til fordel for rosinhud på egne fingre. Men det er likevel ekstremt viktig at de voksne finner tid til hverandre midt oppi galskapen.

Det er her jeg har et genialt triks, som kanskje virker veldig enkelt (og for noen utvilsomt ulidelig komplisert), men som er gull verdt om en vil ta vare på kjærligheten: Legg barna tidlig.

Selv om en har tre barn er det ingen grunn til å glemme hverandre oppi galskapen!

Med tidlig mener jeg ikke før normal middagstid, men i akkurat passe tid etter BarneTV og kveldsmat. Mange vil nok kunne sette pris på å sitte litt ekstra i sofakroken med barna når roen endelig senker seg for kvelden. Eller slå til med en runde brettspill for hele familien. Og det kan lett dra seg ut om en først gjør dette til en vane etter hvert som barna blir større.

Men de små kveldstimene kan bety uhorvelig mye for forholdet om dere voksne setter dem av som «voksentid» uten barna. Så kan en spare kosestundene hvor barna får være lengre oppe til enkelte faste dager.

Definisjonen på «kosestund» kan variere med alder.

Hva skal en så gjøre med de små timene en endelig får for seg selv? En trenger ikke å skape helaftner hver kveld med romantisk belysning og avslappende massasje, selv om det sikkert kunne vært noe innimellom. Men av og til holder det med å se en TV-serie sammen og spise et nygrillet ostesmørbrød til kvelds. Eller hva med å lese hver sin bok sammen i sofakroken, helt uforstyrret av sine egne gener? Eller kanskje gjøre klar morgendagens matpakker, rydde bort leker og brette tøy sammen i ro og mak om en ikke rakk det i løpet av dagen? Hverdagsromantikk kommer i mange former, men det viktigste er å sette av tid til å være kun sammen med hverandre.

Thelma begynner å klage over noe rigid leggetid. Hun begynner å se at venninner med eldre søsken kanskje får være noe lengre oppe enn henne selv. Men klagene hennes har så langt ikke fått gehør. Jeg tror garantert hun vil sette pris på at foreldrene hennes tok seg tid til hverandre når vi kunne. Da står vi også sterkere sammen for fremtiden.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Vi tar utfordringen! #5omdagen

Reklame i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Vi har fått en utfordring! Og denne tar vi på strak arm! Opplysningskontoret for frukt og grønt har nemlig utfordret oss på om vi klarer å øke andelen frukt, grønnsaker og bær i måltidene. Det passer jo ypperlig nå etter jul hvor det ærlig talt har blitt en del småkaker og annet snop. Så det er klart vi tar utfordringen!

Reklame: Jeg tar utfordringen! Det skal ikke være vanskelig å holde nyttårsløftene. Og Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no har utfordret meg på å få mer frukt, grønnsaker og bær inn i kostholdet. Det skal vi gjøre de kommende ukene i samarbeid med matblogger Linda Stuhaug – sunn matglede!Klarer jeg å bytte ut den klassiske kjappe pappapermlunsjen «Brus og sjokolade» med noe sunnere? Les mer og bli med på utfordringen selv her: https://goo.gl/x8b3rE#jegtarutfordringen #5omdagen

Posted by Superpapsen on Freitag, 5. Januar 2018

I samarbeid med matbloggeren Linda Stuhaug skal vi i ukene fremover finne inspirerende måter å heve måltidene til nye høyder. Klarer vi å få til 5 om dagen uten klaging fra hverken pappa eller barn?

Det skal tross alt ikke allverdens til for å gjøre måltidene litt sunnere. Og jeg har en anelse om at de færreste vil klage. Barna i hus spiser tross alt ganske mye frukt og grønt. Det er vel pappaen som blir den største bøygen i huset.

Den første uken skal vi ha fokus på frokosten, uka etter matboksen og siste uka middagen. Jeg håper at vi også kan inspirere deg til å tenkte kreativt rundt maten hjemme hos deg. Og du er selvfølgelig også velkommen til å delta i utfordringen som du kan lese mer om her.

Del gjerne dine erfaringer, oppskrifter og inspirerende poster på instagram med taggen #jegtarutfordringen! Sammen kan vi gjøre barna og oss selv enda sunnere!

Vi er allerede godt i gang! I dag var nemlig jeg og Frans på babykino for å se «Den 12. mann». Vanligvis akkompagneres slikt av brus og litt smågodt. I dag derimot gikk vi for en litt annen variant. Nemlig juice og fruktsalat!

For å si det sånn var det ingen som klaget på hverken bevertningen eller filmen!

Følg utfordringen videre på Facebook, Instagram og Snapchat!

 

Frans forsøker seg på noe helt nytt!

Noe av poenget med pappapermen er jo å la barna få noen helt nye unike opplevelser. Noe mammaen ikke har tatt dem med på. Og i dag gjorde Frans en ting han garantert aldri har vært med på før!

Mammaen var jo særs flink på å ta Frans med på barseltreff, åpen barnehage og møter med venninner som også var i permisjon. Alt dette er jo svært nyttig både for Frans’ evne til sosialisering og fysisk utfoldelse. Men sinnet får jo ikke akkurat det løftet et ungt menneske kunne hatt behov for.

Så i dag tok jeg med Frans på en virkelig høykulturell opplevelse. Nemlig Babyskrik på Munchmuseet!

Viktig å hvile seg godt før en trer inn i den kulturelle sfæren!

Munchmuseet arrangerer månedlig Babyskrik hvor foreldre i permisjon kan komme med barna og få en omvisning på museets utstillinger. Om det er for å unngå at babyskrikene plager andre gjester for mye ellers eller om det er for å gi foreldre i permisjon et unikt tilbud vites ikke. Men jeg velger å tro det siste.

Jeg fryktet en liten stund at Frans skulle sove seg forbi hele opplevelsen. Men vel inne i museets entré våknet han raskt til liv. Og det ble tydelig at noe slikt som dette hadde han aldri opplevd før!

«Hvor er vi? Hva er dette for et forunderlig sted?» Frans opplever allerede ved ankomst til museet at sinnet fylles med nye inntrykk.

Jeg bør kanskje ikke være overrasket. Men som ved alle aktiviteter for foreldre i permisjon var det en overvekt av mødre som hadde møtt opp. Om ingen av dem hadde kledd seg ut var jeg faktisk den eneste mannen i følget.

Til gjengjeld var det mange mammaer som hadde møtt opp, noe som ble bemerket av den noe forfjamsede guiden som påpekte at normalen var noe færre. Men hun ledet likevel med godt mot 15 mødre, én pappa og like mange spente babyer inn på utstillingen «Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch».

Det skal mer til enn en bøling som dette for å sette omviseren hos Munchmuseet ut av spill

Utstillingen bestod av verker av kunstnerne Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo og utvalgte verker av Munch satt opp mot de to kunstnerne. Og utstillingen hadde nok av inntrykk å by på.

Cronqvist versjon av Madonna med sin egen far på fanget (ok omviseren sa det var moren, men påpekte samtidig at all kunst er åpen for tolkning).
«Se pappa! Det er samme uttrykk som du hadde i natt da jeg forsøkte å få deg med på å leke!»
«Eh… Pappa, ikke snu deg. Men det står to jenter bak oss som kutter i to dukker som ligner på foreldre.»

Dessverre var ikke Munchs «Skrik», eller «Øyeblikket da mammaen går ut av døra» som Frans liker å kalle verket, en del av utstillingen slik at Frans kunne vise sin perfeksjonerte imitasjon av bildet. Men Munch var likevel behørig representert.

«Snakk om mann som var forut for sin tid! Selvportrett med snapchatfilter i 1930 var det neppe mange som hadde sett pappa!»

Utstillingen er vel verdt en titt. Og Munchmuseet skal ha full honnør for et eget tilbud, og et rimelig ett som sådan, for foreldre i permisjon. Det er neppe mange andre som ville syntes det var en god idé å slippe inn øre foreldre, med mulig ammetåke, og viltre barn i et rom med kunst for flere millioner hengende på veggen og liggende på gulvet.

Der er også aberet med denne aktiviteten. For selv om det er svært fornøyelig for foreldrene så spørs det om barna får allverdens ut av moroa. De er jo strengt fortøyd i bæresele eller vogn, og utsikten til å gjøre skade for et par millioner i en håndvending tilsier også at de bør holdes der.

Joda, Frans fikk et sekund på gulvet for bildet sin del, men det tok ikke særlig lengre tid før han var på full fart for å tafse på innstallasjonen i bakgrunnen. Så han ble raskt satt tilbake i bæreselen.

Det hjelper jo litt på at en kan ta en liten lunsj i museets café og diskutere hva en har opplevd. Men dette er nok en hakket mer foreldrevennlig aktivitet enn strengt tatt barnevennlig.

«Hæ? Du mener ikke det pappa at Munchs ekspresjonistiske stil er mer avantgardistisk en Cronqvist naivisme? Fulgte du ikke med under omvisningen eller? Ta deg heller en bolle til!

Alt i alt er Babyskrik på Munchmuseet vel verdt besøket. Babyene overlever de 40 minuttene omvisningen tar, og det kan lett kombineres med besøk på Tøyenbadet, biblioteket med egen barneavdeling like ved, eller en av Tøyens mange romslige kafeer med god plass til boltring.

Men denne permisjonen er lang, og vi skal teste mange aktiviteter, så som aktivitet for foreldre og barn må jeg gi karakteren 3/6. Men kanskje det er nettopp foreldrene som trenger litt påfyll av og til i permisjonen!

Pluss:

  • Meget godt tilbud for foreldre
  • God omviser med stoisk ro og stor forståelse for babyskrik
  • En aktivitet utenom normalen for foreldre i permisjon
  • Rimelig
  • Gode fasiliteter for bleieskift

Minus:

  • Vanskelig for barna å aktivisere seg

Følg mine of Frans neste oppdagelser i pappapermen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Hvordan taklet Frans første dag med pappaperm?

Da dere! Da var dagen kommet da pappapermen startet for alvor for Frans! Og han satt unektelig stor pris på at det endelig er pappaen som er hjemme.

Han ga i hvert fall sterkt uttrykk for det i det mammaen forsvant ut døra på morgenen.

https://www.facebook.com/Superpapsen/videos/1497630123691141/

Neida, sjokket over mammaens avgang la seg raskt. Så etter et par minutter viste Frans hva han egentlig mente om at mammaen nå er byttet ut med pappaen.

Uten tvil overlykkelig over å få henge med pappaen!

Ok, når sannheten skal sies så var dette bildet ikke helt rettferdig mot Frans. Det ble tatt i et øyeblikk da han måtte oppleve at pappaen dyttet i seg julekakerester mens han selv kun fikk smuler å smake på.

Sannheten er at Frans stort sett er en svært behagelig fyr å henge med så lenge mammaen med tilhørende pupp er ute av hus.

Så hva har vi gjort denne første dagen? Vi hadde selvfølgelig store planer om både synkronsvømming med bæresele*, fjellklatring med meis og en ti kilometers sykkeltur med piggdekk.

Dessverre måtte alt dette utgå da Frans hadde litt feber i natt. Så da ble det med en rolig dag hjemme og litt lett trilling ute på glatta.

Men heldigvis har vi en lang permisjon foran oss, så vi skal nok rekke å finne på litt moro innen den er forbi!

Følg vår pappaperm på Facebook, Instagram og Snapchat.

*Ok, jeg har fortsatt til gode å finne aktiviteten «Synkronsvømming med bæresele». Men om det fins skal vi garantert delta!

SAMSUNG CSC