5 overraskelser pappa kan få på fødestua!

Det er få menn som gleder seg veldig til å tre inn på fødestua for aller første gang. Det er samtidig trolig få fedre som direkte gruer seg.

Faktum er at mens vordende mødre forbereder seg nitidig, leser alt de kommer over av informasjon, ser repriser av serien «Jordmødre» på NRK og har lange samtaler med venninner, så er det de færreste fedre som har noe særlig forhold til hva som egentlig skal skje når de ankommer føden.

Ikke mange menn setter seg inn i hva som egentlig skjer når noe fantastisk som dette kommer til verden.

Ikke fordi de er uinteresserte, men trolig mest fordi det hele virker en smule fjernt til en faktisk står der. Men når det skjer er det hakket for sent å sette seg ned å lese seg opp på hva som egentlig skjer under en fødsel. Da har en mer enn nok med å forholde seg til at den en elsker mest i hele verden med ett har det sykt vondt, og det faktum at det egentlig er din feil at hun i det hele tatt ligger der.

Men det er lurt også for en pappa å sette seg litt inn i hva som foregår under en fødsel, både for å kunne forstå hva som egentlig skjer, og bistå den vordende mammaen best mulig.

For å hjelpe pappaen litt på vei har jeg listet opp 5 (muligens overraskende) ting pappa kan vente seg på fødestua.

1. Du har ikke tid til å lete etter parkering
Å frakte en fødende kvinne til sykehuset er ofte pappaens jobb. Da kan det være greit å vite hvor du kan parkere bilen.

Da Frans ble født parkerte jeg selv på parkeringshuset, 500 meter bortenfor inngangen til fødestua. Jeg betalte nøysomt parkeringsbilletten mens kona ventet med stadig større smerter, og dro henne nærmest tilslutt bort mens riene ble stadig tettere. Det var da jeg oppdaget at de har mulighet for gratis midlertidig parkering like utenfor inngangen for sånne som oss. Mammaen så ikke humoren i dette på lik linje med meg.

Om mulig ta en taxi, så slipper du tenke på dette i det hele tatt. Buss kan derimot ikke anbefales, ei heller planen om å gå.

2. Du vil være 5. hjulet på vogna!
I det du trer inn på fødestua vil nok mange tenke at pappaens rolle er over. Derfra tar proffene over. Og hvis du ikke er på vakt så skjer nettopp det. Ved fødselen til mitt første barn møtte vi jordmor i døra, og det første hun sa var «Oi, nå er nok du sliten, sett deg ned her og hvil deg litt!» mens hun henviste meg til en vel slitt lenestol hvor det tydeligvis hadde sittet meng en nervøs far før meg. Vi snakker helproff jordmor som kunne jobben sin, og det var tydelig at det viktigste var å få unna dødvekten på laget, altså meg.

Jeg tok, noe ulydig, ikke plass i lenestolen, men stilte meg ved hodegjerdet ved siden av mammaens venstre side. Utenfor jordmors arbeidssone, bortenfor alle viktige maskiner men likevel tett på mammaen, etter min erfaring pappaens beste sted på en fødestue. For jo, i praksis er det ikke mye du kan bidra med, men du er likevel tilstede for mammaen.

3. Du vil servere saft. Masse saft.
Det er ikke mye en pappa kan bidra med under selve fødselen. Litt oppmuntrende tilrop er lov, men brølende heiarop og flagg er det ikke rom for. Men du vil få oppgaven med å servere saft. Ved vår første fødsel tok jeg oppgaven jeg ble tildelt med stor glød. Mammaen fikk valget mellom både rød og gul saft, med og uten sugerør.

Merkelig nok tok det noen år før mammaen orket smaken av saft igjen.

4. Det er din oppgave å si ifra!
Jordmødre (og jordfedre) og leger kan jobben sin. I det du er ankommet sykehuset er du så å si reddet nesten uansett hva som skjer under fødselen. Men det er likevel din oppgave som pappa og ektemann (eller samboer eller medmor) å si ifra om du merker at noe er galt. Ingen andre i rommet kjenner mammaen fra før av, og det er kanskje kun du som vil fange opp tegnene på at noe er galt. Eller om noe burde gjøres annerledes.

Din viktigste jobb er å støtte mammaen i en situasjon hvor hun kanskje ikke klarer helt å formulere ting selv. Da er det viktig at du hever røsten og sier ifra. Enten det er noe de profesjonelle ikke legger merke til, eller det er noe du mener de gjør feil ovenfor mammaen. Jordmødre og leger har trolig vært gjennom langt verre enn en spak mann som plutselig hever røsten, og husk at det uansett er mammaen du skal hjem med til slutt.

5. Alle fødsler er unike!
En god kollega ga meg kanskje det beste tipset noensinne før en fødsel: Du aner ikke hva som venter deg. En fødsel kan være kort, eller ulidelig lang. Den kan være smertefull eller tilsynelatende enkel. En planlagt vaginal fødsel kan ende som hastekeisersnitt og et planlagt keisersnitt kan bli utsatt. Og hvordan den vordende mammaen blir følelsesmessig under en fødsel er umulig å si. Så ikke tenk alt for mye på hva alle andre har opplevd.

Men det kommer særs godt med å vite hvilke stadier en fødsel skal gjennom, og hva som egentlig skjer der på innsiden, så du kan henge med i svingene mens det står på. Det vil roe ned både deg og mammaen.

Så ta deg tid til å sjekke ut et forum eller to, og se gjerne et par episoder av «Jordmødrene» med mammaen.

Kanskje innsatsen ikke er like enorm som mammaens, men pappa har lov til å være stolt over resultatet uansett!

Lykke til!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Dette må du ikke gjøre når du pusser barnas tenner!

Reklame i samarbeid med Colgate,

Alle foreldre støter en dag på den nær umulige oppgaven «pusse barnas tenner». For mange starter utfordringene allerede fra barnas første tann kommer til syne.

Og flere foreldre, og barn, syns tannpussen kan være et mareritt, som oftest fylt med dårlig samvittighet. Ja en hjelper kanskje barna å unngå hull i tennene, men når seansen må gjennomføres med makt hjelper kanskje ikke det.

Da trenger en noen gode tips på veien for å se til at tannpussen ikke blir en mare. Derfor har jeg og Colgate laget denne lille videoen som gir noen nyttige tips på veien:

Superpapsens beste tips for tannpussen!

Reklame i samarbeid med Colgate. Syns barna tannpuss er en mare? Her er mine beste tips så du kan bruke mer kjærlighet og mindre makt under tannpussen!

Posted by Superpapsen on Donnerstag, 1. März 2018

Men det fins én felle mange foreldre dessverre går i. Det er den klassiske trusselen mange foreldre drar frem om barna ikke pusser tennene frivillig. Nemlig den om tannlegen!

Dette kortet bør du absolutt ikke dra frem. Ja, du kan gjerne peke på både Karius og Baktus og din egen skjeve tannstilling som skrekkeksempler. Men om du drar tannlegen inn i bildet gjør du barna dine en gedigen bjørnetjeneste.

Thelma, Ellie og Frans sin mormor er nemlig tannpleier, og hun har gitt meg grundig beskjed om at de barna, og voksne, som kommer inn til dem med størst tannlegeskrekk og som sjeldnest tar turen for å pleie tennene sine, ofte er de som har blitt truet med tannlegen da de var barn.

Bare tenk deg selv at du stadig for høre om en skummel mann eller dame som tilsynelatende kun er til for å gjøre deg vondt! Sånt noe medfører kun problemer senere i livet når en til stadighet unngår både tannpuss og tannlegebesøk.

Om tannlegen er dyktig og kan jobben sin vil du se at et besøk dit går lett som en plett om du bare holder dem utenfor selve tannpussen!

Så forsøk å lek deg gjennom tannpussen, bruk mer kjærlighet enn makt og hold tannlegen ute av bildet. Så skal du nok se det går lekende lett til slutt. I hvert fall innimellom.

Les flere tips og mer informasjon om tannpuss og munnhygiene hos Colgate!

Har du noen tips til hvordan tannpuss av barn kan gjøres uten at det blir en mare? Del gjerne i kommentarfeltet!

Forsøk å lek deg gjennom tannpussen og la tannlegen gjøre jobben sin i fred.
 

I dag skal jeg noe superkult med Fru Timian!

I dag skal jeg være med på noe helt spesielt som kanskje vil gi hele familien en ny hverdag!

Selveste Fru Timian har nemlig invitert meg hjem til seg! Kan hende mammaen i huset har tipset henne om at jeg ofte ender opp med ferdigpizza og pølser når jeg har ansvaret alene.

Uansett skal jeg og Fru Timian lage en direktesending med fokus på familier, gode matvaner og mindre stress!

Sendingen vil gå direkte på Fru Timians Facebook-side fra klokken 20 i kveld. Og jeg gleder meg til ikke bare å få lage litt skikkelig god mat med dette matorakelet!

Vi skal ikke bare lage mat men også snakke litt om hvordan en lærer små barn gode matvaner, hvordan en kan lage skikkelig mat uten å havne i tidsklemma og kanskje også hvordan en trebarnsfamilie kan unngå å gå bankerott på matbudsjettet.

Men selvfølgelig skal vi også lage en skikkelig barnevennlig, sunn og god rett sammen. Tune in på Fru Timians Facebook-side fra klokken 20:00 for å se hvilken det blir!

 

Spørs hvor lenge dette er stas…

I dag er en meget viktig dag!

Navnebroren til grunnleggeren av franskikanerordenen, selveste paven og en kjent erkehertug av Østerrike-Ungarn, hvis største bedrift var å bli assassinert på åpen gate, har bursdag!

Jepp dere, i dag er det presis ett år siden Frans gledet oss med sitt nærvær.

Dagen ble selvfølgelig behørig feiret med gaver på senga og kake til frokost.

Og ja, kaka var fra et bakeri. Det er viktig å innse sine begrensninger med tre barn i hus.

Men Frans klaget ikke av den grunn.

På dagen feiret vi hardt i åpen barnehage.

Frans fikk valget mellom det og feiring blant oppvaskmaskinene på Elkjøp. Selv om valget var vanskelig, så vant samværet med andre barn denne gangen.

Men Frans er ikke alene om å ha bursdag i dag. Tilfeldighetene, eller kanskje store mengder kake på denne dagen for ett år siden, har det til at Frans deler fødselsdag med mammaen!

Det er utvilsomt stas for en ettåring, men det gjenstår å se hvor lenge akkurat det er kult.

Men med en såpass rå og kul mamma har jeg en anelse om at Frans vil syns det er kult og skryte rått av det i mange år fremover!

Gratulerer med dagen begge to!

 

Skal en kritisere barnehageansatte for å gjøre jobben sin?

Jeg, som flere andre, kom over artikkelen i Dagbladet med pappaen som er i harnisk over at barnehagen til barna har bestemt seg for å ha en alternativ karnevalsfeiring.

For de som ikke har lest saken kan jeg avsløre at barnehagen i stede for tradisjonelle kostymer ønsker å lage en fargefest. På festen skal barna kle seg i farget tøy og lage pynt og egne masker i barnehagen forut for festen.

Årsaken er, i følge brevet pappaen har fått, som han til Dagbladet omtaler som «Helt vill», at barnehagen opplever at det foregår et kjøpepress rundt kostymer til karneval, at barna fort faller inn i lite fantasifulle kjønnsstereotypier når det gjelder kostymer, og at enkelte barn faller utenfor under feiringen.

Til Dagbladet utdyper også ledelsen ved barnehagen at de har hatt negative opplevelser tidligere år hvor barna har fokusert mer på hverandres kostymer enn å ha det moro sammen.

Helt personlig syns jeg det er «Helt vilt» at en slik sak havner i Dagbladet på grunn av klage fra en pappa, som sågar like godt ble sendt til kommunens ledelse. Dette virker mer som et såpass lokalt anliggende at det knapt ville vært rørt av lokalavisa i normale settinger. Men Dagbladet lukter nok en god konflikt som kan spre seg på sosiale medier.

Og saken går godt på Dagbladets Facebook-side hvor flere utbasunerer sin forakt for barnehagens ansatte som tar fra barna gleden ved karneval.

I prinsippet er dette en fillesak. Men når Dagbladet blåser den opp kan jeg ikke la vær å kommentere.

For det første er det ikke en alternativ feiring barnehagen det er snakk om kjører her. Som barn av 80-tallet, en tid da butikkene ikke akkurat var proppfulle av superheltkostymer sydd av barn i Burma for en billig penge, tror jeg jeg har vært på flere fargefester og tilsvarende enn jeg har vært i karneval med innkjøpte kostymet.

For det andre syns jeg det er ganske utrolig at noen i det hele tatt kan finne på å klage på de barnehageansatte for å gjøre jobben sin!

Deres ansvar er å påse at barna har gode opplevelser i et trivelig miljø. Og forsøke å gi barna litt nyttig lærdom underveis (ja dårlig oppsummering, men har kan sikkert barnehageansatte utdype hva som ligger i en av verdens viktigste jobber).

Her har de tidligere sett at nettopp karneval har medført konflikt mellom barna. Derfor tar de grep for å unngå at dette gjentar seg. Samtidig inkluderer de alle barna i forkant av feiringen som fordrer litt mer aktiv deltakelse enn at foreldrene kjøper et kostyme i butikken.

Ut fra det jeg kan lese burde pappen være overlykkelig over at barnehagen faktisk engasjerer seg såpass i barnas ve og vel, tar grep der de ser ting har feilet tidligere og rett og slett gjør jobben de har søkt om og blitt ansatt for å gjøre.

Jeg kan forstå at en både kan reagere og stille spørsmål til barnehagen og avgjørelser som tas. Men de burde kanskje tas med barnehagen før en takker ja til å ta saken ut på Dagbladets nettsider.

Her står uansett barnehagen og dens ansatte igjen som vinnere i mine øyne. Jeg elsker kanskje som kjent karneval selv, men kjære pappa som klager her: Det er alltids mulig å arrangere slikt utenom barnehagen hvor en selv har ansvaret for at alle har en god opplevelse.

Også er jeg helt sikker på at du kan være trygg på at de ansatte i dine barns barnehage vil sørge for en knakanes god feiring både for dine og de andre barna, selv om festen har fått noe uventet mye oppmerksomhet.

God fest!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 
 

Gir pappaperm virkelig melkespreng?

Her forleden skrøt jeg ganske uhemmet av å ha kapret både forsiden og en dobbeltside i Dagens Næringsliv for å fremme pappapermens gleder. Om noen finansfedre lot seg overbevise er usikkert, men jeg har i det minste gjort en helhjertet innsats for å få dem til å se lyset.

Selv har jeg kun mottatt særs hyggelige tilbakemeldinger på opptredenen, men ikke overraskende er det ikke alle steder den har blitt mottatt med stående ovasjoner og jubelrop.

Da Dagens Næringsliv valgte å dele saken på sin Facebook-side ble den ikke like godt mottatt. Og det var ikke mennene, altså pappaene, som reagerte sterkest på forskningen som ble lagt frem i saken. Nemlig at pappaer ønsker fedrekvoten velkommen for i det hele tatt å få noen permisjon. Det var damene som reiste aller mest bust.

Det fins menn som lar seg provosere av dette, men det er som oftest damene som skriker mest.

Hver gang det er snakk om pappaperm kommer som regel de samme argumentene på banen. Som at det passer ikke for alle, det bør være totalt valgfrihet, det er mødrene som har født barnet og må ha tid til å komme seg.

Jeg kan gjerne diskutere alle disse men kan kort oppsummere mine argumenter med at ordningen i Norge er rimelig fleksibel. Og hvis en pappa ikke makter å ta ut fattige 10 uker i løpet av barnets 3 første leveår da er det prioriteringene hans og ikke selve ordningen en må se på. Og jeg vil alltids minne om at pappaperm er en rett, ikke en plikt, så det er alles fulle rett å takke nei om en ønsker det. Jeg er sikker på at det fins et knippe supre pappaer der ute som aldri hadde en dag permisjon.

Men i kommentarfeltet hos DN er det ett argument som gjentas flere ganger, og det er ett jeg får høre til stadighet: At pappaer ikke kan amme. Dermed er det umulig at barn kan ha godt av å ha pappaen hjemme så lenge de også trenger pupp. Det påstås således at pappaperm går direkte på tvers av anbefalinger om å amme barn hele dets første leveår.

Her kunne jeg vist til både ordninger med ammefri og det faktum at så langt har svært få barn tatt skade av å være uten puppen sammenhengende i 9 timer, den tiden det tar mammaen her i huset å gjennomføre en normal arbeidsdag fra hun går ut av døra til hun er hjemme igjen, Tvert imot tror jeg i mange tilfeller det kan være sunt for barna å utvide horisonten litt. Men det fins et langt bedre middel enn logikk for å imøtekomme dette argumentet. Nemlig statistikk. For hvor mange norske mødre lider egentlig av melkespreng som en følge av pappapermen? Og kanskje enda viktigere: Hvor mange barn lider i en pågående hungersnød etter mammaens fylte bryst?

Og svaret er ikke langt unna, for Helsedirektoratet liker heldigvis å undersøke ting og få fakta på bordet. Og de gjennomførte i 2013 en landsomfattende undersøkelse om spedbarns kosthold. Deriblant amming. Der fremkommer følgende tall og fakta:

  • Ved 4 måneder ammes 81% av norske barn.
  • Ved 9 måneders alder ammes fortsatt 55% samtidig som de får annen kost.
  • Kun 35% ammes samtidig som de får annen kost ved fylte 12 måneder.

Om disse tallene er positive skal ikke jeg uttale meg om. Men å påstå at en fedrekvote går ut over mors amming bommer mildt sagt på blinken satt opp mot disse tallene.

De aller fleste fedre, basert på antall uker en tilsammen har til rådighet sett opp mot fedrekvoten, går ut i permisjon mens barnet er 8-10 måneder. Dette avhenger av om foreldrene har valgt 80 eller 100 prosent dekningsgrad, men stemmer godt med fedre jeg har møtt i mine permisjoner. Altså i en periode da nær halvparten av alle mødre har sluttet å amme helt.

Merkelig nok får også små barn etterhvert øynene opp for annet kosthold enn mammas pupp.

Og pappas permisjon på knappe 10 uker varer da vanligvis til barnet har rundet 1 år. Altså da kun et fåtall kvinner og deres barn lenger finner amming særlig givende.

Og nei, det holder ikke å påstå at det er pappapermen som gjør at damer slutter å amme. Om mor og barn faktisk ønsker å opprettholde rutinen så er det fullt mulig all den tid mammaen ikke er på jobb, noe som er ganske mange timer. De klarer det hvertfall ypperlig her i huset hvor Frans tydeligvis er minst like glad i pupp som pappaen.

Men det er nok slik at de som trekker frem ammekortet mot pappapermen at barn faktisk oppdager annen føde enn morsmelk etterhvert som de blir større. Samme hvem som er hjemme med dem. Så det argumentet kan, med statistikken i hånd, kanskje skrinlegges én gang for alle nå?

Det som kunne vært interessant å se var antallet mødre som faktisk ammer versus mødre som tar ammefri. Der tror jeg muligens en vil se en ubalanse i regnskapet hvor ammefri ligger tyngre på vektskåla enn et melkefylt bryst.

Men spør du meg så bør en, etter å ha funnet en skikkelig ordning på fedrekvoten med et antall uker som faktisk monner, slutte å utvide foreldrepermisjonen, men heller se på mulighetene for å åpne for 6 timers arbeidsdag for småbarnsforeldre.

Så mammaer, ta dere ammefri med god samvittighet, og vit at pappa og barn har det helt supert hjemme. Selv uten pupp!

Følg Superpapsen på FacebookInstagram og Snapchat.

 

Dette er noe av det villeste jeg har opplevd!

Det har skjedd noe helt sinnssykt. Normalt sier jeg at folk må ta historiene på denne bloggen med en klype salt. Eller kanskje en tønne. Men denne historien er faktisk helt sann, og jeg har til og med mammaen som kan bekrefte det.

Vi satt nemlig ved middagsbordet forleden dag da vi hører et lite «Plunk!» Lyden kom fra like ved Ellie. Hun plukker opp noe fra bordet, betrakter det, og sier tankefullt: «Hm… En skrue.»

Jeg tuller ikke. Det falt en skrue fra hodet til Ellie ned på bordet. Da jeg spurte hvor skruen kom fra påstod hun hardnakket at den løsnet fra hodet hennes.

«Jo pappa! Den kom inne fra hodet mitt!»

Jeg er usikker på hva jeg skal tro. Enten har Ellie lært seg uttrykket «Å ha en skrue løs» og driver skikkelig gjøn med meg, eller så er hun faktisk eksempelet som bekrefter uttrykket og hadde en skrue i hodet som løsna. Ingen av delene er helt usannsynlig.

Uansett er det tydelig at vi må være nøyere på hårvasken fremover.

Følg Superpapsen på FacebookInstagram og Snapchat.

 

Pappas rullende sirkus i Dagens Næringsliv!

I dag kan jeg krysse av for nok en milepæl i livet. Vi ble nemlig tildelt både forsiden og dobbeltside i Dagens Næringsliv for å fremme pappapermens gleder! Og saken ligger selvfølgelig også på nett.

Jeg må innrømme at finansfedre kanskje ikke helt lar seg overbevise om at pappaperm er tingen etter å ha sett disse bildene. Men i artikkelen kommer det klart frem at pappaperm kanskje er hektisk, men det er en tid du aldri vil få tilbake.

Og det kan jo hende at et par ser det åpenbare: At Birken er for pingler sammenlignet med det å dytte barnevogn i løssnø med hund og to ekstra barn å ta hånd om.

Så pappaperm er slett ikke for pyser! Men mye mye morsommere enn både å gå på ski eller sykle mellom Rena og Lillehammer.

 

Jeg har gjort tidenes bommert!

Det er mange feller en kan gå i som småbarnsforelder. Men visse har større konsekvenser enn andre.

Like før helgen, da jeg  leverte Ellie i barnehagen, kom en av de ansatte farende ut. I hendene hadde hun en perm med en tabell for alle barna.

I det samme innså jeg at jeg hadde helt glemt å svare på hvilke dager Ellie skal være tilstede i barnehagen i vinterferien. Det hadde jo stått tydelig på ukeplanen at vi måtte gi beskjed om det, så de ansatte kunne få lagt bemanningsplan.

Jeg kjente kaldsvetten renne nedover ryggen og ble rimelig ør i hodet da jeg innså hva som var i ferd med å skje. Å ha aleneansvaret hjemme med både Frans og Ellie på dagtid er mildt sagt interessant. Å ha det i en hel uke er muligens fatalt.

En ting er sikkert. En uke med aleneansvar for disse ville i hvert fall ikke vært kjedelig.

Så før den ansatte rakk å si mer enn «Jeg bare lurte på…» ropte jeg ut «Hele uka!» og krysset både fingre og tær for at det enda ikke skulle være for sent å gi beskjed om at Ellie ville være høyst tilstede i barnehagen i vinterferien.

Heldigvis viste det seg at jeg var akkurat innafor. For den ansatte smilte og gjentok mitt noe paniske svar for å bekrefte at jeg hadde absolutt null ønske om å fungere som alenepappa for to elleville småtroll en hel uke.

Jeg bekreftet med lettelse og tørket svetten, og det som muligens var en tåre, over å ha kommet helskinnet ut av klemma jeg nesten satt meg i.

Men lykkefølelsen forsvant senere på dagen da mammaen kom hjem etter å ha hentet Ellie i barnehagen. Med forundring, moderlig kjærlighet og en dråpe av det jeg vil påstå var skadefro var det første hun sa da hun kom inn døra: «Hva har du og Ellie planer om å gjøre til uka?»

Mammaen kunne nemlig opplyse om at da hun og Ellie skulle skulle gå hadde en ansatt ønsket henne god ferie. Da mammaen reagerte noe forundret hadde hun fått opplyst at jeg hadde sagt at Ellie skulle være borte fra vinterferien hele uka.

Det var da jeg innså den fatale bommerten jeg hadde begått. Og det gjør kanskje du også. Den ansatte jeg møtte om morgenen lurte ikke på hvilke dager Ellie skulle være i barnehagen. Tvert imot! Hun lurte på hvilke hun skulle være borte.

Mitt svar «Hele uka!» var jo et fullgodt svar også på dette. Mitt paniske stemmeleie kan jo sågar også ha blitt tolket som ren lykke over at hele familien skulle en hel uke på ferie.

«Oh shit pappa…»

Så ja, denne uken kan bli rimelig interessant. Den blir i det minste langt fra like rolig som jeg hadde planlagt. Og jeg har en anelse at om jeg i det hele tatt overlever så kommer jeg til å være flere tiår eldre ved ukeslutt.

Jeg og Ellie er veldig glade i hverandre. Men det er unektelig godt for både henne og meg at hun har en barnehage å gå til og jeg har en jobb, så vi ikke er oppå hverandre 24/7.

Denne uka kan bli livlig…

Og ja,vi skal nok finne på noe ekstra gøy et par av disse dagene, men jeg skal også rimelig tidlig mandag morgen ta en telefon til barnehagen og spørre veldig pent om det ikke er plass til ett barn til i det minste for et par av dagene i vinterferien.

Følg Superpapsen på FacebookInstagram og Snapchat.