Vi har vært med på en norgespremiére!

Den kulturelle dannelsen av Frans fortsetter. Og denne gangen har vi gjort noe svært voksent, men rimelig barnslig likevel.

Etter at jeg tok over permisjonen har jeg jo innsett at det er min plikt å ikke bare sørge for at Frans får i seg føde og litt omsorg innimellom. Han må jo også fostres kulturelt.

Og det er ikke til å skjule under en stol at også pappaen kan ha bruk for det siste. Det er vel noen år siden jeg opplevde noe kulturelt som ikke ble vist på Netflix, NRK eller andre skjermvennlige verktøy eller fra scenen på Øyafestivalen.

Uansett slo jeg og Frans raskt til da det åpenbarte seg en mulighet for å delta på en norgespremière av virkelig høykulturell karakter.

Selveste Kunstnernes hus åpnet nemlig dørene for babyomvisning for aller første gang! Og jeg og Frans trillet sporenstreks ned. Ikke overraskende var jeg den eneste pappaen som så muligheter for å legge et tidlig fundament for barnets forståelse av kunst.

Men det var desto mange flere mammaer som hadde tatt turen. Så alene var vi slett ikke.

Utstillingen som hang oppe da vi tok turen var med kunstneren Vanessa Baird. Dessverre skulle utstillingen tas ned helgen etter, så akkurat denne er det ikke mulig å få med seg her lengre. Men den var unektelig en opplevelse.

Med babyomvisningen fulgte det også en guide som fortalte både om kunstneren og kunsten. Og Vanessa Baird er en kunstner med sansen for det både politisk ukorrekte og det groteske. Hun syns en like godt kan lage et flott stilleben av en stor bæsj som av et fruktfat eller en vase med vakre blomster.

I det en kom inn la en først merke til de mange fargene før en sakte oppdaget at kunstverket var proppet med små detaljer som forsøkte å overgå hverandre i obskjøniteter.

Personlig syns jeg det var både interessant og gøy, men Baird er kanskje ikke en kunstner for de hårsåre blant oss. Men smaken er som baken, og den er heldigvis delt, noe Vanessa flerfoldige ganger hadde avbildet i sitt verk. Så for barn vil nok utstillingen ha vært særs morsom, selv om noen foreldre kunne fått problemer med å forklare i detalj rundt hvert enkelt element.

Men hva syns Frans? Jeg tror faktisk også han ble slått litt ut av alle fargene i det vi gikk inn i utstillingen. Men bortsett fra det var han ikke veldig interessert. Derimot syns han det var stas med et gedigent gulv å boltre seg på.

Men det ble ikke altfor mye boltring med tanke på at det hang kunst for millioner på veggene laget av tørrpastell på papir som ville kunne bli ødelagt om en såvidt sveipet bort i den.

Men her hadde Kunstnernes hus tatt en meget god vri. Etter omvisning ble nemlig alle foreldre og barn invitert ned på deres aktivitetsrom. Her hadde de lagt ut matter så barna kunne krabbe rundt, bød på klementiner, og tilbød både barn og voksne å prøve seg som kunstnere selv.

Frans forsynte seg grovt av klementinene, mens jeg grep muligheten til å teste mine kunstneriske evner.

Vi var jo tross alt i Kunstnerenes hus, og muligheten for å bli antatt til Høstutstillingenhar aldri vært større! Men jeg må nok innse at det neppe blir noen realitet med det første.

Det hører også med til historien at Frans ikke bare forsynte seg grovt av klementinene, men han tog også en stor bit av tørrpastelblyantene vi hadde til rådighet. Jeg krysser bare fingrene for at tørrpastell også inneholder en viss form for næring.

Summa sumarum
Som norgespremiere på et helt nytt tilbud for barn og foreldre i permisjon var det slett ikke dårlig. Jeg for min del håper virkelig Kunstnernes hus gjentar dette. Jeg kan jo ikke være sikker på om det løftet Frans kulturelle dannelse til nye høyder, men jeg føler i det minste min egen fikk en løft. Ikke minst var det gedigent pluss med samlingen etter omvisning hvor barna kunne få bevegd seg litt. For kunstutstilling vil nok uansett aldri ble den mest barnevennlige aktivitetem. Men selve omvisningen og tilbudet er det all grunn til å sette pris på. Karakter: 4/6

Pluss:
God omvisning, med høy takhøyde for barnegråt og barnelatter.
Egen samling med rom for barna til å bevege seg etterpå.
Kunstkurs for foreldrene.

Minus:
Kanskje mest interessant for foreldrene som aktivitet.

Babyomvisninger legges ikke ut på hjemmesiden til Kunstnernes hus, men informeres om på deres Facebook-side.

 

Slapp av, kona di har ikke vært utro selv om «Broen» påstår det!

Sesong 3 av serien «Broen» går for tiden på NRK og byr på stor spenning. Dessverre er det muligens ikke bare på skjermen spenningen skjer.

Her må jeg nok slenge inn en liten spoileradvarsel for alle som ikke har sett serien, men samtidig er det ikke noe veldig avslørende for serien jeg skal plumpe ut med.

I serien figurerer nemlig et par hvor begge er blåøyde. Barnet deres har derimot brune øyne, noe som tidlig i serien legges frem som bevis på at mammaen må ha vært utro.

Siden ingen av foreldrene selv har brune øyne må det ha vært en annen mann inne i bildet.

Det hele topper seg da hovedpersonen Saga, som er et levende leksikon av nyttig og unyttig inforasjon, og kanskje ikke den med høyest utviklede sosiale antenner, avslører dette «faktumet» med begge foreldrene tilstede.

Jeg er jo av typen som rått sluker alle fakta Saga Norén kaster om seg. Heldigvis har jeg derfor også et eget levende leksikon i mitt eget hus. Vel og merke med hakket mer sosiale antenner enn karakteren i serien.

Mammaen kunne nemlig kjapt opplyse om at påstanden om at to blåøyde foreldre ikke kan få barn med brune øyne slett ikke er sant. De kan få barn med brune øyne, og barn med kun brunøyde foreldre kan få blå øyne.

Kort forklart består barns øyenfarger av flere nedarvede gener hvorav ikke alle er like åpenbare hos mammaen og pappaen.

Men jeg vil tro «Broen» har gjort mange fedre rundt om i Norge og resten av Skandinavia en smule mistenksomme. Det må unektelig ha vært et par som har sett serien, tenkt på sin egen øyenfarge, tenkt på mammaens øyenfarge, og så på hva de ser i sitt felles barn.

Men slapp av, en skal altså ikke tro alt en ser på film og serier. Og i hvert fall ikke dette. Her har nok skaperne av «Broen» tatt en spansk en og, selv om de visste det var feil, spilt på gammel overtro for å få frem et filmatisk lite grep.

Jeg tør jo ikke garantere at alle er det faktiske opphavet til sine barn. Men for å bevise det motsatte kreves det altså mer enn å stirre dem og mammaen dypt inn i øynene.

 

På autopilot i Tenerife!

TUR I SAMARBEID MED NISSAN.

Da var moroa over og jeg må si farvel til palmer, sol og varme. Jepp, sydenferien er over alt og jeg må tilbake til snø og is.

Men jeg klager ikke. Selv om det kun var et par dagers tur skal jeg glatt innrømme at det var rimelig digg å kunne gå ute i bare t-skjorta.

Men hva har vi egentlig gjort? Rent bortsett fra å nyte gjensynet med sol og varme?

Posering i ekte pappabloggerstil!

Nissan inviterte til turen blant annet for å snakke om hvordan en kan bruke fornybar energi mer effektivt.

Vi bodde derfor på Casa Bioclimaticas – ITER, et område helt selvforsynt med fornybar energi fra vindmøller og solcellepaneler.

Men hovedformålet med turen var for Nissan å promotere og vise frem nye versjonen av EL-bilen Nissan Leaf. Så det ble unektelig en del kjøring.

Blant annet opp til vulkanen Teide, Spanias høyeste punkt, hvor jeg fikk se med egne øyne at det kan snø også i Syden.

Jeg er jo ingen bilekspert, men jeg syns utviklingen innen automatikk i biler er gøy. Selv tror jeg Thelma, Ellie og Frans kanskje aldri vil ha behov for å ta lappen selv med selvkjørende biler i fremtiden.

Og nye Nissan Leaf har fått på plass et autopilotsystem som fungerte ypperlig på motorveien. Det innebærer at bilen leser trafikken og veimerking rundt deg via sensorer og kameraer og tilpasser både fart og plassering deretter.

Bilen har også fått på plass et helautomatisk parkeringssystem. med dette kan den både lukeparkerer og ta parallellparkering helt av seg selv.

Den har også det Nissan har valgt å kalle «E-pedal». Rent praktisk innebærer dette at en kan bruke en og samme pedal til både å gi gass og bremse. Dette skal gi både mer effektivt batteriforbruk og bedre kontroll på kjøringen.

Men om bilen er stor nok til å romme en trebarnsfamilie med bilseter, barnevogn og bagasje har jeg ikke fått testet.

Selv om Nissan har utvidet bagasjerommet så ville det vært spennende å utforske dette.

Bagasjerommet har kanskje blitt større. Men er det plass til både barnevogn og alt annet en barnefamilie har behov for? Det har jeg ikke fått testet.

For barnefamilier er det uansett interessant at bilen har isofixfeste både på baksetene og på passasjersetet foran.

Men jeg er ingen ekspert. Derimot var Tesla-Bjørn med på turen. Han er det nærmeste en kommer en kjendis i EL-bil miljøet og har tatt grundige tester av det som fins av elbiler.

Hans dom er klar: Nissan Leaf gir god rekkevidde som han selv har målt til 250 kilometer på sommerføre. Og med alle sine funksjoner er det mye bil for pengene. Han mener også bilen kan brukes som familiebil, både i hverdagen og for helgeturer.

Jeg er hvertfall ganske sikker på at EL-biler er en vinner for fremtiden. Så om en absolutt må ha bil er det helt klart i den retningen en bør rette blikket, uansett type bilmerke.

Selv vil jeg nok holde an litt til. Det kan jo hende helt selvkjørende biler er nærmere enn vi aner.

 

Syden! Here I come!

TUR I SAMARBEID MED NISSAN.

Jepp dere! Jeg skal ut på reise! Og det til selveste Syden!

Da jeg nevnte på Snapchat at jeg skulle ut på tur til et sted vanligvis fylt med sol, var det noen som kjapt konkluderte med at jeg måtte være wild card i årets Paradise Hotel.

Det skal jeg heldigvis ikke. En trøtt trebarnsfar blant den gjengen hadde neppe blitt særlig underholdende. Men jeg jeg skal faktisk på noe annet som neppe de fleste hadde sett for seg.

Nissan har nemlig invitert meg til å bli med til Tenerife for å teste deres nyeste versjon av Nissan Leaf. I invitasjonen stod det at de ville samle «…bilentusiaster og influencere…» Med tanke på at jeg ikke har bil og knapt nok aner hva et turtall er antar jeg at jeg ikke akkurat havner i den første kategorien.

Men muligens vil Nissan forsøke å overbevise meg om at nye Nissan Leaf er akkurat tingen for en småbarnsfamilie. Ikke minst at deres elbiler og teknologiske løsninger er med å bidra til en bærekraftig verden, noe som kan være et særs viktig gode for både oss voksne og barna.

Det gjenstår å se, men selv om jeg er mindre interessert i turtall, så er jo begge disse temaene særs interessante å høre mer om.

Vi skal blant annet kjøre i et vulkanisk område og bo i en nullutslippslandsby så gøy blir det helt sikkert!

Men akkurat nå ser jeg nok mest frem til å komme meg bort fra snø, is og slafs for en stund.

Været på Tenerife i februar er ikke veldig mye å skryte hjem om det heller. Det vil neppe bli mye anledning til å sole seg på stranda om en ikke vil risikere en kraftig lungebetennelse. Men akkurat nå tar jeg glatt 16 grader (og ikke minst en helg med barnefri) fremfor været vi har i Oslo for tiden.

Følg turen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Dette ville jeg ikke trodd jeg skulle sette på middagsmenyen!

01Reklame i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt- og grønt.

For noen uker siden ble jeg utfordret av Opplysningskontoret for frukt- og grønt til å gjøre familien hakket grønnere. Utfordringen bestod enkelt og greit i å øke andelen av frukt, bær og grønnsaker i hverdagen med blant annet hjelp fra min bloggerkollega Linda Stuhaug – Sunn matglede.

Vil du ha inspirasjon til hvordan du kan få mer frukt, bær og grønnsaker i hverdagen? Hos Frukt.no finner du oppskrifter og gode tips!

Jeg tok utfordringen på strak arm. Og ikke uten grunn med overmot. For å være helt ærlig så gikk det allerede med en del frukt, grønnsaker og bær her i familien.

Det er få middager hvor ikke andelen grønnsaker er ganske stor. Enten i form av en egen salat eller i selve retten. Og barna får hver dag med seg noe grønt i matboksen. Enten det er frukt bær eller grønnsaker. Og til frokost, og kvelds spises det ofte noe frukt, og barna drikker daglig juice om morgenen. Gjerne juice de har vært med å lage selv.

https://www.facebook.com/Superpapsen/videos/1265025640284925/

Men jeg skal samtidig innrømme at dette ikke nødvendigvis er mest takket være meg. Det er nok mammaen som har hatt en finger eller ti med i spillet.

Men siden det var jeg som tok utfordringen denne gangen mente mammaen at jeg fikk ta litt ekstra ansvar og ikke hvile på hennes laubærblader. Spesielt siden det hovedsakelig er jeg som har hovedansvaret for Frans på dagtid.

Og jeg har faktisk blitt mer bevisst på å få i både han, og alle andre i familien, mer grønt.

Det har vist seg at Frans alltids er klar for litt frukt.

Jeg pleier nå å legge til frukt i alle måltidene Frans spiser. Enten det er frukt i seg selv eller fruktsmoothier på pose.

Ikke alltid like lett å se forskjell på et eple og en avocado.

Jeg har også såvidt begynt å eksperimentere på å pimpe opp både de større jentenes grøt og Frans’ babygrøt med både frukt, bær, omega 3 olje og chiafrø.

Så langt har ingen klaget over at grøten har fått seg et lite ansiktsløft.

Men den største omveltningen som kommer som en direkte konsekvens av utfordringen finner vi kanskje i middagen. Forrige uke hadde vi nemlig enorm suksess da vi lagde en vegetarlasagne fra bunnen av inspirert av oppskrift fra Linda Stuhaug.

Jeg har nok sjelden sett barna spise grønnsakene sine såpass raskt.

«Pappa, denne lasagnen naila du!»

Så da har vi slått på stortromma denne uka og forsøker noe helt nytt. Nemlig vegetarretter til middag i ukedagene.

Det er ikke mer spektakulært enn at det er snakk om blomkålsuppe, grønnsakspai og vegetarwrap. Men jeg skal garantere at hadde du sagt til meg for tre uker siden at ingrediensene på bildet under var mesteparten av ukas middager hadde jeg ledd ganske høyt. Det gjør jeg ikke nå.

Alt i alt kan vi slå fast at det har vært en spennende utfordring. Vi har ikke måttet snu opp ned på livet, og barna har absolutt ikke hatt noe imot at det har vært litt ekstra frukt og grønt i hverdagen. Jeg tror kanskje ikke de har lagt allverdens merke til at mengden har økt noe, eller kommet i litt andre former.

Men jeg har i det minste blitt mer oppmerksom på når det er mulig å få inn litt frukt og grønt i hverdagen. Og for å si det som det er, det koster ikke veldig mye å bli hakket sunnere ved å bytte ut sjokoladen på trilleturen med et eple eller å servere en lasagne fyllt med grønnsaker i stede for kjøtt.

Har du noen egne erfaringer eller tips og råd for å få mer frukt og grønt inn i kostholdet? Rop gjerne ut i kommentarfeltet! Og gå inn på Frukt.no for gode oppskrifter og inspirasjon!

 

5 ting som irriterer vettet av dine barnløse venner!

Det er stas å få barn. Det er som å bli medlem av en hemmelig klubb hvor en forsøker å overgå hverandre med elleville fødselshistorier, hvor langt frem babyen ligger på utviklingsskalaen og hvor mange søvnløse netter en har taklet på rad.

Men det fins mennesker som tar bevisste valg om ikke å få barn, eller ønsker å vente litt lengre enn akkurat deg. Du har kanskje merket at dine barnløse venner sakte men sikkert glir fra deg ettersom ungeflokken din blir større? Og alle vet at det er de barnløse vennene som arrangerer de villeste festene.

Om du fortsatt ønsker å holde døra på gløtt for elleville nachspiel, bør du unngå å gå helt inn i foreldrebobla. Så her serverer jeg 5 temaer du ikke bør gå for dypt inn i om ikke dine nære barnløse venner skal ende opp i kategorien «tidligere bekjente»:

1. «Du kjenner ikke begrepet «Utslitt» før du har fått barn!»
Ja, det kan ta på å ha barn. Våkenetter, trassalder, ellevilt kaos og alt hva tenåringer bringer med seg hjem i hus. Men vær forsiktig med å gni det for hardt inn ovenfor vennene dine uten barn når de påpeker at de har sitt å stri med de også. Å jobbe lange kvelder, opprettholde et oppegående sosialt liv og aldri kunne si nei til et jobbseminar med barn som unnskyldning kan ta på det også.

Ja, det kan til tider være utfordrende å ha små barn. Men jeg tar heller det enn kveldsjobbing og lange jobbseminarer.

2. Konstante spørsmål om når de selv skal få barn
Vi foreldre har det med å tro at vi har oppdaget meningen med livet i det vi makter det elementære, og forsåvidt rimelig enkle mirakelet, å skape nytt liv. Og vi ønsker jo selvfølgelig det beste her i livet for våre venner. Men det betyr ikke at de selv ønsker å gi opp sitt eget liv til fordel for å oppdra et speilbilde av seg selv.

Å måtte forsvare valget hver eneste gang dere møtes kan til slutt bli en lidelse. Så hvis du fortsatt ønsker et innblikk i hva livet uten barn byr på så anbefaler jeg at du dropper spørsmålet en gang for alle.

3. Den tilsynelatende umettelige interessen for bæsj
Småbarnsforeldre blir utvilsomt mildt maniske. Og hvis ikke vennene våre fikk med seg den siste oppdateringen vår på Facebook om hva vårt lille geni har maktet så vil vi utvilsomt fortelle det så snart vi møtes. Og om de faktisk fikk det med seg så vil vi garantert gjenfortelle det igjen.

Våre barnløse venner vil nok overleve dette. Selv de kan glede seg over lykkefølelsen til nære venner. Men ett sted går grensa. Når gode venner plutselig blir overinteressert i temaet bæsj bare fordi de har skapt en rosa klump er det på tide å dra i nødbremsen.

Ikke alt som skjer på stellebordet er skapt for å deles.

Det er ikke like lett å interessere seg over konsistens, mengde, frekvens og lukt på noe som kommer ut av andre barns romper. Spesielt om en ikke har barn selv. Når det hele akkompagneres av god mat og drikke kan det hende det blir lenge til du møter dine barnløse venner igjen.

4. Det stadige maset om at de må holde ditt barn.
«Du må holde han! Er han ikke skjønn! Og kjenn den deilige lukten!!!» Selv jeg som har barn selv er ikke altfor interessert i å holde fremmede babyer. Små babyer ser ofte rare ut, og lukten av gammel gulp er ikke sjarmerende for andre enn veldig nær familie.

Men med en gang nybakte mødre møtes er de ikke sene om å sende babyene. Og babyene bytter hender i et kjappere tempo enn Pamela Anderson ville gjort på et fiktivt swingersparty på 90-tallet. Men for dine barnløse venner kan det hele oppleves rimelig sært. Om de ikke vil ha barn så er vel neppe interessen altfor stor for å holde din? Vent i det minste til de spør før du sender ungen over.

5. At du tar med barna dine på fest.
For noen foreldre blir det livsviktig å klenge seg fast i sitt tidligere sosiale liv. Barna skal på ingen måte ta fra dem gamle gleder. Så de møter opp på både champagnefrokoster på 17. mai og sene nachspiel med barn på armen. Og forventer at de barnløse vennene ikke tar den helt ut i og med at det er barn til stede.

Det fins få festbremser som er mer akutte enn når en danser på bordet, er i ferd med å utbringer tidenes skål og plutselig innser at det er en toåring som tasser rundt på gulvet og ser opp på deg med uskyldige øyne.

Så foreldre: Skaff en barnevakt når det er mulig, og innse at det er ikke lenger mulig å gå på alle fester slik som i ungdommens glansdager.

Barna dine er nok klare for en fest. Men vennene dine er neppe klare for fest med barna.

Det fins sikkert mer å ta av her, men om du følger disse 5 huskereglene så er i det minste sjansen bittelitt større for at dine barnløse venner inviterer nettopp deg neste gang de skal finne på noe mindre barnevennlig moro.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Denne utfordringen tar jeg lekende lett!

Min gode bloggkollega, Lars Zachariassen, har utfordret meg. Han har forsåvidt utfordret oss alle. Han ønsker å få flest mulig med på å gå 1 million skritt på 100 dager. Altså i snitt 10.000 skritt per dag.

Og kjære Lars: Ikke for å være frekk (eller jo egentlig, men ikke for åpenlyst, og kanskje mer hoverende). Skal dette ligne på en utfordring? Dette tar jeg på strak arm, eller strake ben mer korrekt.

For er det noe en gjør i pappapermen så er det jo å gå tur. Vi triller tur til skole- og barnehagelevering. Vi triller tur til åpen barnehage, nærmeste café og Oslos sagnomsuste burgerbarer. Vi triller til babyvisninger, babysang og, muligens en gang i fremtiden, babysang.

Kort sagt, jeg tar en del skritt daglig.

Så Lars, denne utfordringen blir hakket for lett for pappaer i perm. Hva med å høyne lista litt for denne gruppen? Eller har vi kanskje nok å stri med ellers til at helsenivået ligger på topp?

Klarer du selv å nå målet i Hr. Zachariassens puslete utfordring i løpet av 2018? Sjekk ut Facebook-gruppa 1 million skritt og bruk taggen #1millionskritt på Instagram!

 

Hurra for verdens kuleste 4-åring!

Stor dag i dag! Det er akkurat 4 år siden den store dagen da Ellie kom til verden!

Som 4-åringer flest har hun et forhold til livet som mest av alt ligner på en berg- og dalbane. Men til bursdagen sin hadde hun overraskende små krav. Det hun ønsket seg aller mest var en ny lyspære til nattlampa si.

Hva det sier om oss som foreldre at barna ser seg nødt til å ønske seg lyspærer til bursdagen tør jeg ikke tenke på. Men vi oppfylte selvfølgelig ønsket til stor glede fra jubilanten!

Og ja, det ble noen flere gaver også, men aller best var kanskje å bli vekket på senga med sang, kake og store doser kjærlighet.

Gratulerer med dagen Ellie!!!

 

Hvor enkelt er det lov å gjøre en barnebursdag?

I morgen er en mildt sagt stor dag. Ellie feirer 4 år! Og sånt noe går ikke upåaktet hen. Eller?

Den store dagen er vel og merke ikke før på mandag, men selve festen går av stabelen i morgen. Og vi venter storinnrykk fra alle jentene i barnehagen samt et par til. At det blir livlig er det ingen tvil om.

Og jeg må innrømme at selv om ambisjonsnivået for moroa er høyt, så har vi senket ambisjonsnivået for gjennomføringen noe.

Tidligere har jeg jo gått langt for å diske opp med egenkomponerte kaker, nitidig sjokoladedyppede popcakes, heliumballonger, trompeter til alle og vi har laget pizzaruller fra bunn. Det siste vel og merke med katastrofale konsekvenser.

Erfaring, og det faktum at vi nå har tilsammen 3 barn å ta hånd om, medfører at vi gjør det hakket enklere denne gangen.

Denne gangen blir det servering av posekake, vegetar pizzarull med ferdigbunn og rimelig lettlagd gelé. Trompetene har blitt droppet helt siden første runde. Det var en nybegynnerfeil som aldri skal gjentas.

Grunnen til at det blir ferdigbunn på pizzarullene er ganske enkelt at Thelmas bursdag i fjor nærmest endte i katastrofe. Jeg maktet å lage en gedigen smørje av det nitidig hjemmelagde fyllet og vår egen pizzabunn. Det hele ble en tårevåt affære som tilslutt endte i søpla. Klissete pizzaruller dynket i pappas salte tårer hører ikke hjemme på en bursdagsfeiring.

Moroa ble kun reddet av litt ekstra deig, store mengder mel og mammaens møysomme hånd.

Men i år sikrer vi oss altså mot at noe lignende skal skje igjen. Posekaka har jeg derimot ingen annen unnskyldning for enn at tiden ikke strekker til.

Men jeg har en anelse, eller vet, at barna vil bli vel så fornøyd selv om kaka ikke har triple lag og marsipanlokk. Ikke minst blir det både leker, fisking etter godtepose og selvfølgelig klovn. Heldigvis er ikke Ellie blitt for stor for pappaens ablegøyer enda!

Og forhåpentligvis blir det to foreldre som har energi til å delta i moroa, og som ikke har blitt totalt utslitt allerede av forberedelsene.

Følg feiringen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Eventyrskog, prompedyr og absurd dans. Er det noe for unga?

Frans fikk jo tydelig sansen for dans da vi var på babydans for en ukes tid siden. Men han var ikke helt overbevist over pappaens danseegenskaper. Jeg tok han derfor med på profesjonell danseforestilling! Er det tingen for babyer?

Dansens Hus arrangerer nemlig jevnlig forestillinger myntet på de aller minste. Og det faktum at Dansens Hus ligger tett inntil matmekkaene Mathallen og hamburgerrestauranten Døgnvill medførte at jeg straks ropte «Ja!» da mammaen foreslo at vi skulle ta turen på en danseforestilling.

«Pappa, ikke mas om hamburger, nå går alle andre inn!»

Jeg var kanskje hakket mer opptatt av burgeren jeg planla å spise etter endt forestilling da vi gikk inn til danseforestillingen. Men drømmen om saftige burgere svant hen rimelig fort i det forestillingen begynte.

Frans er trollbundet av det sagnomsuste prompedyret.
«Wow pappa, skal si de var hakket flinkere til å danse enn deg.»

Dette var nemlig klart stas for de minste. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke forstod allverdens av innholdet i forestillingen hvor vi fikk oppleve både det jeg antar er sommerfugler i kongkonger, prompedyr og elleville båtturer. Og jeg tror ikke Frans fant mye mer logikk i moroa enn meg. Men det gjorde absolutt ingenting. Både han og de andre barna satt som tente lys og fulgte med på moroa. Så dette slo tydelig an!

Etterpå fikk både barn og voksne lov til å tre over på scenegulvet og boltre seg i kulissene, noe som var svært poppis!

Så et besøk på Dansens Hus med baby kan absolutt anbefales. Forestillingen er akkurat passe lang, innholdet akkurat passe absurd, og prisen for moroa er helt ok.

Og ja, det er fullt mulig å ta seg en skikkelig velfortjent hamburger etterpå.

«Åh… Skulle du se på denne pappa? Burde sagt fra tidligere.»
«Unnskyld meg, men skal du spise hele den der selv? Og er det chorizo jeg skimter inni der?» Denne burgeren kan jeg love dere var god!

Oppsummering:
Dette var underholdning for både voksne og barn. Det er ikke noe du kan gjenta ukentlig, til det er det ikke nok forestillinger og prisen på 250 kr for 2 biletter noe høy. Men show på Dansens Hus i løpet av permisjonen kan absolutt anbefales. Karakter: 5/6

Pluss:
Spennende for barna, kultiverende for voksne
Lov å leke seg for barna etter showet
Akkurat passe lengde
Profesjonelt gjennomført

Minus:
Litt dyrt om det skal gjentas ofte.