10 ting du kun sier én gang som småbarnspappa!

Det fins mange setninger en aldri ville trodd en skulle ytre i sitt liv før en blir småbarnspappa. Som for eksempel «Oi! Så stor og fin bæsj! Flink du er!» eller «Ellie! Ikke slikk på lillebroren din!». Det går en hårfin balanse mellom galskap og livet som småbarnsfar. Men det fins også ting en kun sier én gang som småbarnspappa.

Her er 10 av dem, så kan kanskje du unngå å gå i samme fellene som mange fedre før deg.

1. Selvfølgelig kan du leke med pappa sin PC. Det fins vel grenser for hvor mye skade de små søte hendene kan gjøre.

2. Det går vel fint om han går litt uten bleie (det er hyggelig for barnet og selve hendelse kan nok gjennomføres flere ganger, men ordet fint gjentas neppe).

3. Bare ligg litt i ro på stellebordet mens pappa henter noe.

4. Se så flink han er! Kan allerede krabbe over bordet!

5. Du har vel bare slappet av og kost deg i hele dag? (Til mammaen mens hun er i perm)

6. Jeg tenkte jeg skulle pusse opp litt på badet og kanskje spille Xbox i permisjonen.

7. Smekke? Hvor mye gris kan det bli ut av en brødskive med brunost?

8. Jeg kan vel skru opp lyden på radioen litt, det våkner han ikke av.

9. Hytta eller Roma? Flyturen tar jo bare noen timer, det blir vel ikke så ille.

10. Kan vi ikke bare ta han inn og la han sove sammen med oss denne ene natten?

Men for folkeopplysningens del må jeg ikke glemme den ene tingen som småbarnspappaer ikke burde si mer enn en gang, men som en unektelig kommer til å gjenta altfor ofte.

11.  Vi tar en øl til, det er jo tross alt ikke ofte vi har barnevakt. Han sover vel uansett litt lenge i morgen. Slapp av, jeg kan stå opp tidlig jeg.

En ting pappaer derimot gjerne kan gjenta, så mange ganger han vil, er å fikse pannekaker til frokost. Det er garantert en slager som går rett hjem.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

Pannekaker til frokost? Du rykker stadig nærmere målet om å bli kongen i hjemmet.
 

Vinn årets mest lærerike julekalender!

Det er ingen tvil, innspurten til jula i år vil bli veldig lærerik og ekstremt morsom! Se hvilken julekalender vi har planlagt for barna!

Det er en utfordring hvert år å sette sammen gode julekalendere som barna vil sette pris på og ha nytte av. Og det er kanskje vi foreldre selv som setter de høyeste kravene. Men Forskerfabrikken har løsningen for deg som ønsker å gi barna en lærerik og veldig spennende inngang til jula.

De har nemlig begynt salget av sin ekstremt populære julekalender som er fyllt opp med 24 godbiter med lek og læring!

Hver pakke inneholder et lite, eller kanskje stort, eksperiment hvor barna selv kan se, føle og smake i rollen som miniforskere. Med hver pakke følger det med enkel barnevennlig informasjon som kan pirre nysgjerrigheten til barna, og gi svar på spørsmål vi foreldre ikke nødvendigvis alltid har svaret på.

Forskerfabrikken er en sosial entreprenør som jobber for at forskning skal bli like hipt blant barn og unge som idrett og musikk. Formålet med kalenderen er da nettopp å vise barn at realfag er gøy. Etter å ha tatt en sniktitt på innholdet i noen av pakkene kan jeg nesten garantere at barna vil ha stor glede av denne kalendere. Eneste utfordringen er at de trolig vil være hakket mer kunnskapsrike enn deg når julaften kommer, men da er det bare å hive seg med på eksperimentene og lære litt selv!

Julekalenderen er rett og slett så fullpakket med godsaker, at denne skal Thelma og Ellie lett få dele på frem til jul. Og vi har med det spart oss for nok en bekymring, og timesvis med pakking natt til 1. desember.

Om du vil sikre deg en slik selv ligger de ute til salgs nå, men merk at i fjor ble de kjapt utsolgt. Du kan også være så heldig å vinne en kalender hos meg! Eneste du trenger for å være med i trekningen er å legge igjen en kommentar på posten her. For å øke vinnersjansene kan du også legge inn kommentar på denne posten på Facebook.

Forskerfabrikken vil trekke en heldig vinner i neste uke!

Og ja, nå gleder jeg meg til adventstiden og å overraske Thelma og Ellie med årets julekalender. Men folkens! Hold tett! For dette skal bli tidenes førjulsoverraskelse!

SAMSUNG CSC
 

Mammaen vet å sjarmere…

Jeg skal innrømme det. Jeg syns det er litt kjedelig at det bare er barna som får gå «knask eller knep» på Halloween. Jeg kunne også tenke meg en bøtte fyllt opp med godteri. Mammaen mente det er uproblematisk.

Om jeg er klar for utkledningsfest i bytte mot godteri? Alltid!

Joda, hun er enig i at det kun er barn og unge som får ringe på dørene til ukjente med vage trusler om å begå småkriminelle handlinger om en ikke får gratis godteri.

Men mammaen vet også å sjarmere. Så hun la til at jeg lett kunne bli med barna på tiggerferd. Hun mener nemlig jeg uten problemer vil bli tatt for å være 14 år bare jeg ifører meg en liten maske og legger stemmen min i et forvirrende stemmeskifteleie.

Ifølge mammaen vil denne helt klart godt voksne mannen lett kunne forveksles med en 14-åring…

Hva det sier om hennes preferanser når det gjelder menn tør jeg ikke tenke på. Men den dårlige spøken går nå mer utover henne enn meg etter alt jeg kan forstå. Og nei, det blir nok ingen annen «knask eller knep» på meg i dag enn å stå som ansvarlig forelder bak barna mens de går. Og forsyne meg grovt av forsyningen deres når de har lagt seg.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Også påstår vennene mine jeg er dårlig på nachspiel!

Jeg får stadig klager fra barnløse venner at jeg kommer meg for sjeldent ut. Hvor har det blitt av gamle meg? Han ville fyren som holdt ut til langt på natt? Mine barnløse venner skulle bare visst.

«Er det her det er party?»

For sannheten er jo at vi småbarnsforeldre, i hvert fall de med babyer, lever i et tilsynelatende endeløst nachspiel.

Og da sikter jeg ikke til de minneverdige hvor alle deltakerne holder ut, festens gitarvirtous spiller opp, og en bartender i vennegjengen tryller frem de herligste miksturer. Tvert imot er det snakk om et litt tregt nachspiel. Et slikt et av typen hvor futten for lengst har forsvunnet, den eneste drikken som gjenstår er en gammel dessertvin som for lengst burde vært kastet og du sitter alene igjen med den noe irriterende gjesten som mangler de sosiale antennene til å innse at moroa egentlig er over. Du vet, han som altfor sent, alternativt tidlig på morgenen, tar opp gitaren og synger av full hals til tross for tydelige tegn på alvorlig tilfelle av tonedøvhet.

«Er dere klare for allsang? Living on a prayer?»

Det er kanskje ufint å sammenligne barna våre med plagsomme nachspielgjengere, men små babyer har det med å være like plagsomme til cirka samme tid på døgnet.

For det kan utvilsomt gi noen flashback der du står midt på natta og forsøker å få en hylende unge i seng samtidig som du nipper til lunken kaffe. Det hele i et desperat forsøk på å holde deg våken lenge nok til at barnet sovner.

Om mine barnløse venner hadde visst hvor ivrig jeg faktisk har vært på nattestid de siste årene ville de blitt imponert. Men neppe misunnelige.

Men den sannheten har jeg ingen planer om å dele med dem. For mens mine barn nå endelig har funnet døgnrytmen vet jeg at mine venner etter all sannsynlighet vil få gleden av å få noen egne nachspielplagere i hus om ikke lenge. Da ser jeg frem til å ringe tidlig lørdag morgen, frisk og uthvilt, og spørre om hvordan nattens fest har artet seg.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Vinn fest med Kaptein Supertruse!

Bli med i trekningen om «Kaptein Supertruse – Den første episke filmen» på Blu-ray eller DVD!

Jeg har jo bursdag! Og det må feires!!! Og selvfølgelig deler jeg ut gaver i forbindelse med festen.

Slapp av, den kjekke muskuløse herremannen samt kostymet er ikke en del av premien.

Tegnefilmen «Kaptein Supertruse – Den første episke filmen» har nå kommet på Blu-ray og DVD. Vi snakker om en av de få superheltene som ikke har trusa utenpå buksa. Og du kan vinne ditt eget eksemplar så du og barna sammen kan nyte denne kritikerroste filmen i deres egen stue.

Du kan se trailer for filmen her.


Hvordan kan du så vinne?
Særs enkelt! Legg igjen en kommentar på denne posten her, på Facebook eller Instagram for å være med i trekningen. To heldige vinnere stikker av med hvert sitt eksemplar av dette verket i det formatet du selv måtte ønske.

Men vær oppmerksom, en kan bli en smule påvirket av filmen. Merkelig nok har mammaen ennå ikke godkjent at dette blir årets kostyme for Halloween…

Slapp av, han kjekke muskuløse mannen og det herlige kostymet følger ikke med premien!

 

Gjett hvem som har bursdag!

Ja dere! Det er den dagen av året. Den ene dagen da jeg ikke har ubursdag!!!


Jepp, jeg er kommet ett år nærmere alderdommen. Og det følger fortsatt gaver med på moroa! Jeg fikk både ny lue og eget selfielys til mobilen. Hva mer kan vel en trebarnspappa og pappablogger ønske seg?


Men hvor mange år tror du jeg fyller?


Jeg kan gi et lite hint. Jeg kom over listen «Oldies but goldies» inne på Spotify. Ifølge min tidsregning er de aller fleste sangene her ungdommelige og hippe. 


Ja, jeg begynner utvilsomt å bli gammel når selv Spotify gnir det inn. 

Følg bursdagsbarnet på Facebook, Instagram og Snapchat

 

4 «morsomme» ting barn bør spares for

Det er mye merkelige ting voksne skal ha barn til å gjøre under slagordet «Dette er noe du garantert kommer til å storkose deg med!» Selv kommer jeg stadig på morsomme aktiviteter for aktiviteter som Thelma og Ellie kanskje ikke jubler like mye over som jeg hadde håpet på. F.eks. leken «Nå skal vi ut og leke i stede for å se på iPad!» Merkelig hvordan akkurat den setningen ikke akkurat skaper feststemning.

Men jeg må jo innrømme at det fins en del aktiviteter jeg ble utsatt for som barn og som skulle være gøy, men som jo slettes ikke var det.

Jeg husker ikke hva, men her skjedde det et eller annet veldig morsomt. Var det den dagen storebror forsøkte å lukke glidelåssmekken på buksa uten truse? Det var hvertfall gøy. Ikke for han riktignok.

Denne listen er 100% subjektiv og det er mulig du har andre oppfatninger her. Men da er det ikke meg det er noe galt med.

Grille pinnebrød
Dette var en opplevelse som jeg aldri forstod poenget med, men som vi til stadighet gjentok på ulike klasseturer. Først ble vi dratt et stykke inn i skogen før hver og en av oss fikk utdelt en pinne og en klump med deig.

Hva som var i denne deigen aner jeg fortsatt ikke, men jeg syntes å huske at før hver og en av disse dagene så hadde vi jobbet med trolldeig. Dette er forøvrig en annen aktivitet som nok er ment for å glede små barnehjerter, men som slett ikke når opp til formålet.

«Pinnebrød på turen igjen. Å som jeg gleder meg, det er jo så festlig! Om du er 50 og heter Olga!»

Uansett satte vi denne ukjente massen på pinnen vi fikk og satte den over bålet. Resultatet ble et svartsvidd et eller annet som nok mest hørte hjemme på den postmoderne avdelingen hos Høstutstillingen. Spiselig var det hvertfall ikke. Det var beinhardt og smakte av kull, salt og skuffa barnetårer.

Multekrem
Hvem kom på denne ideen? «Du, vi tar noe som er dritgodt, blander det med disse sure bærene med en sterk bismak av mugg. som er fulle av små steiner og serverer det til barna. De er jo så dumme at de spiser alt!»

Dette minner meg mest om en venn av meg som måtte ta tran sammen med sjokolademelken sin.

«Hva f… Puttet du et surt bær fullt av steiner i den gode søte kremen? Det skal jeg aldri tilgi deg!»

Jeg har forsåvidt aldri forstått greia med multer. De var en stor del av barndommen min siden mamma og pappa ble rabiate om de luktet at det var multeland i nærheten. Og det gjorde de. Jeg husker fortsatt flere bilferier som ble forlenget med utallige kilometre på grunn av avstikkere inn i skogen for å få med seg dette oppskrytte bæret hjem.

Om noen vil ha, så har sikkert mamma og pappa et godt lager i fryseren sin. Jeg spiste dem hvertfall ikke.

Dette kommer forøvrig på linje med rabarbra med sukker. Dette er garantert voksenpåfunn for å lure barna til å få i seg «noe sunt». Og jeg lot meg lure utallige ganger.

Konfirmasjonsfest
Dette må også være en voksenoppfinnelse. Hvilken 14-15-åring tenker » Å en fest til ære for meg! Uten noen av mine venner, men hvor vi samler hele slekta, både grandtante Olga og filleonkel Johan som jeg knapt kjenner. Ja det høres dritkult ut! Også serverer vi snitter og cabaret! Yolo!»

Ikke bare det, men en må også høre Tante guri fortelle pinlige historier fra de få gangene hun møtte deg før du fikk noe eget minne. Og filleonkel Johan, som egentlig hadde håpet å slippe å ta turen, har dyppet seg såpass langt ned i 80-talls punsjen at han slever allerede før forretten er servert.

Eneste fordelen med konfirmasjon for konfirmanten selv er de store mengdene med penger de for inn. Det er reinspikka oppskrift på å skape små grådige kapitalister som tilber Ayn Rand og Margareth Tacher som de nye gudene.

Her skulle du vel gjerne sett bilde av en klein Superpapsen i altfor stor konfirmasjonsdress. Men på tross av min unge alder så innså jeg lureriet og ba pent om å slippe hele konfirmasjonen. Så her har du i stede bilde av en fjortis som ler hele veien. Men kanskje ikke til banken.

Om de hadde visst at dette beløpet omtrent er halvparten av det mammaen og pappaen har tatt av arven for å bruke på «feiringen» ville neppe noen tenåring frivillig utsette seg for dette.

Spille instrument
Alle barn ser for seg at verden vil bli fantastisk om de bare får spille et instrument. Verden hadde blitt et mye bedre sted om mange barn hadde sluppet. Bare tenk på 17. mai. Selv trodde jeg også sterkt på denne utopien da jeg var liten.

Lenge var da også mitt høyeste ønske å spille trommer. Korps var det ikke snakk om i min familie, men gleden min var vel så stor da mamma og pappa meldte meg på den lokale musikkskolen.

Gleden var ikke like stor da det viste seg at de hadde meldt meg på kurs i tverrfløyte.

Jeg beklager herved på det mest oppriktige til alle mine tidligere klassekamerater som ble utsatt for dette på hver eneste sommeravslutning.

De hadde vel såpass vett at de tenkte at det ville være mer overkommelig å høre meg øve på dette i stede for trommer. Der tok de feil. Det er utrolig hvor surt en tverrfløyte kan låte når den trakteres av en 10-åring uten gehør.

Og jeg beklager ovenfor alle tidligere klassekammerater som ble utsatt for dette på hver bidige avslutning. Jeg skal innrømme at det fins de barn som faktisk kan noter og ikke er totalt tonedøve som det jeg var. Men jeg har til gode å se noen av disse som ser lykkelige ut.

Hvilke forventninger til lykkelige stunder hadde du som liten som ble totalt knust i møte med livets harde realiteter?

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Pappaperm med Frans kan bli en utfordring!

Etter nyttår er det endelig min tur til å henge hjemme med Frans. Og vi skal garantert ha det gøy! Men jeg ser allerede nå at jeg har en liten utfordring foran meg.

Frans er jo mildt sagt aktiv, og han er nesten i ferd med å ta igjen storesøstrene sine når det gjelder motorikken.

«Hæ? Du og jeg? Pappaperm? Det blir fett!!!»

Krabbing var unnagjort allerede like etter at han rundet et halvt år.

Knapt uka etter reiste han seg for egen maskin:

Og nå er han godt i gang med å ta med storesøsteren sin på trilletur:

Det er bare å innse det. Jeg vil få hendene fulle og vel så det innen jeg går ut i pappaerm ved nyttår…

Med andre ord må jeg og Frans ut på tur. Jeg er jo avhengig av å kunne vise til at progresjonen går like stødig fremover selv om jeg har overtatt ansvaret hjemme. Alternativt vil jeg utvilsomt få høre det fra mammaen. Å sitte inne og trykke på iPaden hele dagen er ikke et alternativ.

Og i januar, når jeg går ut i permisjon, gjelder det å kle seg godt, men samtidig riktig slik at barna får bevegd seg og vært aktive selv om de kanskje ser ut som bittesmå michelinmenn.

Barneklærsprodusenten Reima barneklær har lansert en ny kampanje nettopp rettet mot dette. #Millionhoursofjoy setter fokus på hvordan vi foreldre best mulig kan legge til rette for aktivitet hos barna. De ønsker å tilsammen skape 1 000 0000 timer med aktivitet og glede for barn over hele verden.

Inne på kampanjesiden hos Reima barneklær kan du bli med og registrere dine barns aktivitet og bli med i trekningen om flotte premier. Her har vi muligheten til sammen å fronte Norge som verdens mest aktive land!

Planen min er i alle fall at jeg og Frans skal bidra hardt inn her. Etter januar vil det være sannsynlig at aktiviteten for Norge inne på kampanjesiden når nye høyder. Det er nemlig ikke få timer en kan tilbringe på lekeplasser, Åpen barnehage, mate ender i parken og henge i lekehjørnet på den lokale caféen.

Og bli med du også! Ta med barna ut og registrer aktiviteten deres hos Reima barneklær og inspirer andre til å delta ved å dele aktive bilder med taggene #Millionhoursofjoy og #Reimakidventure. En slik utfordring kan jo være gøy for barna å være med på også. Så skal du se at kanskje iPaden blir mindre interessant å leke med i tiden fremover.

 

Ligger alle småbarnsforeldre ekstremt mye rundt?

Det foregår utvilsomt mye rart innenfor veggene i norske hjem. Og i et hus okkupert av små barn foregår kanskje noe av det rareste.

Flere av mine venner forteller nemlig at de hver natt ligger rundt. Men nei, jeg snakker ikke om noen slags form for romantiske sidesprang. Heller mer det omvendte.

Barn er utvilsomt en glede, men de skaper også litt utfordringer for søvnrytmen.

Over tid har jeg nemlig innsett at de fleste av mine vennepar slutter å sove i samme seng i det de får barn. Jeg har litt vanskelig for å forstå helt hvorfor, så vidt jeg kan se bør det være mer enn nok plass til både to voksne og en baby i en normal dobbeltseng fra IKEA. Men jeg har slått meg til ro med at jeg kanskje sover litt tyngre enn de fleste av mine venner, og er mer glad i nærhet med mammaen enn det jeg er av uavbrutt søvn.

Men mens jeg sover rolig om natten med mammaen ved min side bedriver mine venner noen sengesprang som umulig kan gi mye søvn. Det er snakk om en sengekabal som neppe kan være til gode for hverken voksne eller barn.

Joda de legger seg til ro i hver sin seng. Som oftest mammaen med baby på soverommet, mens pappaen er forvist til en midlertidig sprinkelseng på et halvinnredet barnerom, eller en sovesofa i et kott. Men så våkner det noe eldre barnet som de har fra før og vil ligge med mammaen og babyen. Det er da mammaen står opp og kaster pappaen ut fra kottet hvor han sover søtt for at han skal sove med eldstemann, så ikke babyen vekker alle alt for tidlig. Pappaen på sin side tenker derimot det beste er å legge seg i eldstemann sin seng. Det viser seg nemlig 4-5-åringer sparker rimelig hardt i søvne.

Eldstemann vil derimot ikke ha noe av at pappaen ligger i dennes seng, så pappaen blir igjen forvist og slenger seg halvkomatøs ned på sofaen i stua med et teppe slengt over seg. Eneste aberet er at der ligger kanskje mammaen allerede siden sprinkelsenga er altfor smal for både mamma og baby. Pappaen ender opp på en madrass på gulvet om han er heldig å i det hele tatt ha såpass.

«Sove? Sånt no kan du gjøre når jeg flytter hjemmefra pappa!»

Jeg er ikke det minste overrasket over at småbarnsforeldre klager over søvnmangel med en slik sengekabal hver eneste natt. Flere vennepar sier det er en evig spenning knyttet til hvem som våkner i hvilken seng hver morgen.

Som sagt sover jeg selv hver natt med mammaen i vår egen seng. Og jeg ser absolutt ingen grunn til å slutte med det. Selv om vi av og til våkner med flere barn i senga enn da vi la oss til å sove. Men vi har jo tross alt skapt 3 barn sammen, så noe godt må det ha kommet ut av det å ligge ved siden av hverandre hver natt.

Følg Superpapsen på FacebooksideInstagram og Snapchat.

 

Liseberg forsøkte å gi meg et hint. Tok jeg det?

Tur i samarbeid med Visit Sweden.

Gøteborg er kanskje en av Europas mest barnevennlige byer, og denne gangen dro vi for å oppleve byen kledd i høststemning. Og vi kan lett slå fast at Liseberg er noe annerledes rundt Halloween.

Denne gangen bodde vi på nyoppussede Comfort Hotel, et sentralt hotell i byen med gode rom for en stor familie. Frans satt hvertfall pris på dobbeltsenga, men måtte nøye seg med å sove i en egen barneseng til slutt. I hvert fall deler av natta.

Men vi var jo ikke i Gøteborg for å henge på hotellet.

Planen var jo å oppleve Liseberg pyntet til Halloween og Gøteborg i høststemning. En av fordelene med å være småbarnsforeldre på tur er at en får gleden av å stå opp tidlig og oppleve byen før alle andre!


Så vi en morgentur til det flotte og rolige området i Haga og fikk gleden av å oppleve gatene komme til liv og butikkene som sakte men sikkert åpnet seg mens vi gikk rolig nedover gaten. Eller i det minste så rolig som en familie med 3 barn har muligheten til å gå.

Og selvfølgelig ble det tid til et lite pitstop for å ta en ekte svensk «fika».

Men vi ankom til slutt hovedatraksjonen og det Thelma og Ellie kanskje gledet seg mest til. Nemlig Liseberg!

Om du har vært i Liseberg om sommeren kjenner du sikkert parken som hyggelig, innbydende og med koselige kaniner som sprader rundt og velvillig deler ut klemmer. Men i perioden rundt Halloween antar parken en litt annen form.

Noen er litt for kule til å la seg bli skremt av noen enkle gresskar. Selv for kul til å i det minste late som for pappas skyld.

Her var det pyntet opp med gresskar, fugleskremsler, skummel musikk og enda skumlere lyder fra høytalere plassert i trærne.

Men selv om det er Halloween-tid hadde parken også beholdt noe av det gamle kjente. Så det var fortsatt mulig å oppleve både kaninshow, ta karuseller og få en skikkelig kaninkos!

Men litt gresskarpynt og litt skummel musikk holder visst ikke for Liseberg rundt Halloween. Lite ante jeg om hva som ventet meg. For etter klokka 17, når mørket senket seg, slo parken virkelig på stortromma med Halloween-temaet.

I mørket kom alle lyseffektene virkelig til sin form, og det dukket opp lyssatte spøkelser langs gangveiene.

Det var også da jeg oppdaget disse skiltene utplassert i enkelte områder av parken:

Mammaen hadde tatt turen tilbake til hotellet med Frans, så jeg var alene med jentene. Og som enhver oppegående pappa tenkte jeg at «Dette gjelder selvfølgelig ikke meg. Så ille kan det umulig være.»

Strømmen av spenningssitrende tenåringer som gikk samme vei som meg, og stien av gråtende småbarn med litt smått flaue pappaer som kom i motsatt retning, burde nok vært et hint. Men det var ikke før vi stod ovenfor en godt sminket zombie som var i ferd med å klatre over et gjerde i vår retning at jeg innså at dette kanskje ikke var tidenes idé.

I det vi fikk en hylende tenåringsgjeng løpende mot oss med en zombiematros i hælene ga Thelma grei beskjed om at det var spennende, men at hun og Ellie nok hadde sett nok av akkurat den delen av Liseberg.

Bilder sier mer enn tusen ord sies det. Men akkurat dette er nok noe du må oppleve selv for å få følelsen av. Men denne delen av Liseberg rundt Halloween passer nok aller best for de fra 11 år og oppover. Men at Liseberg har gjort seg flid med Halloween-temaet sitt er det ingen tvil om. Og jeg har en anelse om at skuespillerne ikke lar seg stoppe av et barns alder når pappa, etter heftige advarsler, har klart å forville seg inn på området.

Uansett gikk vi tilbake til den litt mildere delen av parken hvor vi fant oss både meterhøye sukkerspinn og en siste karuselltur for dagen.

Men selv om vi måtte si takk for oss til Liseberg for denne gang så var ikke våre opplevelser i Gøteborg helt over. Vi hadde fortsatt litt tid før vi måtte hjem på søndag. Og den brukte vi på en av Gøteborgs skatter. Nemlig Albert Åberg Kulturhus.

Dette huset ligger like ved sentralbanestasjonen, ved inngangen til Trädgårdsparken, og er som en gigantisk lekeplass satt i Albert Åbergs univers.

Dette huset må være en drøm for pappapermen. Og de byr også på både teater, filmvisninger og fysikkshow.

For å si det slik gikk tiden fort unna her inne. Og det var bare såvidt vi kom oss videre, fikk spist lunsj og satt nesa hjem igjen mot Oslo så vi var hjemme til anstendig tid før skole, barnehage og jobb dagen derpå.

Men alt i alt en perfekt helgeopplevelse for høsten som ligger knapt noen timers biltur unna Oslo!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.