Var dette vel ambisiøst?

Det er ikke bare enkelt å dra på biltur med 3 barn, 1 hund, 2 voksne og et lass med bagasje. Det krever utvilsomt både smidighet, flerfoldige timer med yoga og ekstreme pakkeevner.

Påskeferien er forbi og i år tok vi turen til hytta til mormor og morfar i helligdagene. Det meste gikk som smurt. Det var kun én liten utfordring.

Tidligere har jeg jo skrytt høylytt av at vi klarer oss uten egen bil. Vi er derimot avhengige av Bilkollektivet når vi skal på langtur. Og i år som tidligere var jeg ikke den raskeste på labben da bilen skulle bestilles.

Stort sett er det uproblematisk å få den typen bil en ønsker gjennom løsningen, men i fellesferier kan det bli litt rift om de mest småbarnsvennlige bilene (les: de med best bagasjeplass). Men heldigvis fikk jeg tak i en bil som ikke var altfor ille.


En kan likevel ved et enkelt øyekast fastslå at en Peugeot Combi 308 kanskje egentlig er hakket for liten når en skal på hyttetur med 5 personer, 1 hund, barnevogn og klesskift for 5 dager.

Heldigvis krever ikke en hyttetur allverdens av kostymeskift, så etter å ha prioritert barna kuttet både jeg og mammaen ned på vårt klesutvalg og lot både ekstra tursko og fintøyet bli hjemme.


Jeg skal egentlig ikke klage for mens barnas ski fikk plass i bunnen her et sted så måtte vi la våre egne bli igjen hjemme. Jeg kan berolige alle om at det ikke er å anse som et tap for noen med min forrige skitur friskt i minne.

Men så kommer hovedutfordringen. Det å få plass til bagasje er nemlig ikke vanskelig så lenge en utnytter rommet egentlig myntet på reservedekk og pakker smidig. Men hvordan skal alle menneskene få plass?

Både Thelma, Ellie og Frans har jo hvert sitt barnesete. Og Frans er fortsatt ikke i alderen hvor hans syns det er helmaks å ligge forlatt i et barnesete uten øyekontakt med mammaen sin.

Det er her mammaens mange timer med yoga kommer godt med. Mens jeg og Thelma hadde god plass foran og nydelig utsikt maktet hun å klemme seg inn mellom Frans og Ellie i baksetet. Jeg tror til og med hun klarte å servere Frans flytende føde mens begge var forholdsvis trygt fastspent bak.


Behagelig var det neppe, men med jevnlige stopp underveis ble både turen til hytta og hjem igjen i det minste noenlunde komfortabel.

Men jeg har en anelse om at mammaen ser frem til den dagen da alle tre barna kan sitte noenlunde rolig bak sammen. Eller jeg lærer meg å bestille en litt større bil i god tid i forveien.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat!

 

På utkikk etter en ny spennende TV-serie?

Det hender ofte lite på TV-fronten mellom påske og sommer. Men her er en serie som er verdt å få med seg!

Søndag 23. april klokken 22:00 er det premiere på en helt ny serie på National Geographic, «Genius». Serien handler om Albert Einstein og tar blant annet for seg deler av geniets liv som kanskje ikke er kjent for alle.

De fleste kjenner til både den berømte formelen E = mc2 (selv om kanskje like mange av oss ikke helt forstår den), og vet også at Einstein fikk nobelpris og ble hyllet for sine vitenskapelige funn. Vi kjenner derimot lite til tiden før han ble anerkjent og hvordan det påvirket han å være jødisk i Tyskland på 30-tallet, selv om han var berømt.

Jeg har fått en sniktitt på de 2 første av 10 episoder i serien. Og selv om jeg ikke helt har forstått betydningen av Einsteins berømte formler, har jeg fått innblikk i Einsteins tidlige liv, nazistenes fremvekst i Tyskland og hvordan Einsteins liv ble påvirket av storpolitikken på den tiden. Ikke minst hvordan Einstein var som menneske.

Du trenger ikke være fysiker for å følge med, for her handler det om følelser, drama og en god dose innsikt i geniets vesen. Jeg har jo ofte likt å fremstille Thelma som et geni, men jeg er usikker på om det er drømmen når jeg ser hva Einsteins far hadde å stri med til tider.

En trenger kanskje ikke være et geni for å være enig i dette sitatet. Men ifølge serien var ikke bare Einstein et geni innen fysikken, men også en habil musiker.

Dette er ingen serie å se med barna. Men som underholdning for de voksne etter leggetid er den vel verdt å få med seg. Så skru på National Geographic klokka 22:00 nå på søndag!

 

Dette kan da umulig stemme!

Ja, jeg innrømmer det. Jeg innledet påsken på muligens verdens mest tåpelige vis. 

Jeg la nemlig ut dette bildet på Facebook og Instagram:


Mitt spede forsøk på å være morsom ble ikke tatt godt imot. For jeg har visst tråkket over alle grenser for god bæreselekotyme her. Det var ikke rent få som stormet inn for å legge igjen gode råd og formaninger om det å bære barn forovervendt i bæresele før fylte 5 måneder.

Jeg har sjekket opp både statistikk og medisinske råd på nett. De er mildt sagt vage og uten noen soleklar konklusjon, men i stede for å gå inn i en diskusjon rundt dette, så velger jeg heller å takke for gode tips og råd. Det stemmer nok også utvilsomt at en skal trå varsomt med barn inntil nakkemuskulaturen er skikkelig på plass. 

Nok en gang. Gjør alle feil i boka. Alle vet jo at støvsugeren skal holdes andre veien!


Om jeg er konfliktsky? Jeg lever i hus med 3 damer og har overlevd så langt. Det gjør en ikke om en ikke har litt innsikt i når en tar en debatt og når en velger å holde hodet lavt. 

Jeg vurderte til og med å legge meg flat inntil jeg innså at et slikt bilde av meg iført bæresele med barn neppe ville gjøre saken bedre. 

Jeg reagerer derimot veldig på én ting. Det er at flere av kommentarene startet med setninger av typen:

«Så flott med mannlige bærere!»

«Supert med pappa som bærer!»

«Så herlig med fedre som bærer!»

«Tipp topp tommel opp for bærepappa»

Dette kan da umulig stemme! Det fins da flust av pappaer som bærer barna? Eller er det bare jeg som ikke har lagt merke til at dette er en minimal gruppe? Er det mange fedre der ute som føler at bæring gjør deg til mindre mann?

En får jo hendene fri, ungen storkoser seg i kontakt med pappa, ikke minst får en langt mer spillerom enn når en slipper å drasse på en altfor stor vogn!

Ja, det er hakket enklere å gå skogstur uten barnevogn.


Så kjære fedre: Sett i gang og begynn å bære om du ikke allerede gjør det. 

Bær slik du og ungen føler det mest komfortabelt, med ungen på langs, på ryggen, på magen eller oppned (Neida, bare tuller. Må selvfølgelig bære med hodet i skulderhøyde så du uanstrengt kan susseungen på hodet, ben og hofter i M-formasjon og C-kurve på ryggen. Se der, en kan lære en gammel hund nye triks).


Og damene til disse mennene, om dere virkelig vil at mannen skal bære kan det hende dere kan roe ned formaningene en ørliten smule. Barn overlever det meste selv om det ikke er helt perfekt i deres øyne. Til og med et par minutter i forovervendt stilling så lenge en er varsom med hodet og ikke akkurat da bestemmer seg for å ta seg et trappeløp, hoppe på trampolina eller løpe et halvmaraton. 

Med litt ro skal dere se de fleste menn har null og niks imot å bære sitt eget barn. 

God påske!

 

3 barn og ingen bil. Er det mulig?

Mange lurer på hvordan vi takler hverdagen med 3 barn, hund og uten bil. Er det i det hele tatt mulig?

Det er mye en skal gjøre i hverdagen som småbarnsforeldre i alderen nyfødt, 3, og 6 år. Barna skal i barnehagen, vi skal på jobb, barna skal på turn og svømming, vi skal på aktiviteter i helgene, besøke familie, storinnkjøpene skal gjøres og det er stadig ting som må kastes, hentes, handles inn.

Kan en overleve dette eventyret uten bil?

De fleste normale mennesker har bil nesten øverst på lista når de får seg barn. Vi har derimot aldri eid noe form for kjøretøy. Hvordan er det mulig?

Vi bor jo heldigvis rimelig sentralt. Men det er likevel 10 minutter å gå til nærmeste T-bane, butikken ligger hakket nærmere, men det blir en drøy tur når en skal bære handleposer for en ukes forbruk til en familie på 5.

«Øy pappa! Du tok feil! Det er ikke 3 barn for prisen av 2!»

Og det tar sin tid å komme seg på jobb om morgenen når to barn først skal gå til barnehagen. Men helt ærlig så går det helt strålende!


For storhandelen så benytter vi oss lett av tjenester som Kolonial eller Marked som leverer maten rett på døra vår. Vi har Godt Levert annenhver uke som leverer kasser med ferdige menyer. Så da slipper vi å tenke på de tunge løftene. Mangler vi brød til morgendagen? Bare å legge inn en kjapp bestilling på Brødboksen! Småhandel i det daglige tar vi på vei hjem fra barnehagen om vi skulle mangle noe. Men da slipper vi å bære tunge poser med oss hjem.

Ja, vi må kanskje stå over impulskjøpene på søndager da nærmeste søndagsåpne butikk ligger 20 minutter unna. Men tro det eller ei så overlever vi det også.

Så langt har ingen barn i huset sultet. Selv ikke på en søndag!

Og barna har ikke noe valg. Har det hendt de har klagd når det styrtregner ute og det aller beste hadde vært å sette seg i en tørr og varm bil på vei til barnehagen? Absolutt. Er det et alternativ? Nei. Men så viser det seg som oftest at det likevel ikke er umulig å gå selv. Eller sykle om det er mulig.


Jeg har steintro på at dette vil lønne seg når barna vokser opp og vi slipper å måtte fylle rollen som taxisjåfører dit de skal. Det blir nok mye følging til aktiviteter i årene fremover, men når de blir gamle nok til å finne veien selv er det ingen som spør om ikke pappa «bare kan kjøre».

Da kan jeg sitte og nyte kaffen på terrassen i ro og mak.

«Ro og mak» er fremmedord akkurat for tiden. Men en dag kommer det. Tror jeg…

Men hva så med de gangene kollektivt faktisk ikke er en mulighet og det å gå innebærer at en må planlegge for to dagsmarsjer? Vi har jo familie som bor i skogen i Ski. Og mammaens foreldre har en hytte i Hardanger. Eller hva om vi om sommeren plutselig får lyst til å ta en strandtur som er lite tilgjengelig med kollektivt? Eller ta med barna på skirenn?

Det hender jo vi vil bevege oss litt utenfor allfarvei. Faktisk ganske ofte. Hva gjør vi da?

Vi er slett ikke motstandere av å kjøre bil, men da leier vi via Bilkollektivet hvor vi som oftest finner en bil i nærheten når vi har behov for det. Der kan vi også leie varebiler om vi skal frakte større ting. Perfekt for småbarnsfamilier med hus og hage som stadig må ta turen til IKEA, Plantasjen eller dynga med hageavfall etter våre mer eller mindre vellykkede forsøk på å få en bugnende hage.

Det koster litt hver gang, men samtidig har jeg en anelse om at vi sparer noen tusen årlig både på bensin, forsikring, avgifter og vedlikehold. For ikke å snakke om kjøpet av selve bilen.

Så jo, det er fullt mulig å klare seg som storfamilie uten bil. Tro det eller ei. Tvert imot sitter jeg ofte og lurer på hvorfor alle andre løper av gårde og anskaffer seg bil så fort de får det første ultralydbildet foran seg? Ikke minst får både jeg og barna mengder med mosjon.

Jeg sier ikke at vi aldri skal anskaffe oss bil. Det kommer helt an på bosted, livssituasjon og behov. Men det er altså fullt mulig å klare seg uten akkurat nå for oss. Det eneste jeg egentlig kunne ønske meg var en elvaresykkel med plass til barna. Da tror jeg det meste av muligheter hadde ligget åpne foran oss!

Følg den bilfrie Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat!

 

5 ting pappa aldri bør si til en nybakt mamma!

En skulle tro at hormonene roet seg når mødre endelig var ferdig med graviditeten. Men ammetåke, søvnløse netter og konstant bekymring for den nye verdensborgeren gjør sitt. 

Så det er ingen grunn til å slutte å gå på tå hev og passe seg for hva en ytrer i deres nærvær.


Her er 5 ting pappaer absolutt bør unngå å si til sin bedre halvdel om de skal håpe å leve lenge nok til å se barna sine vokse opp:

1. Selv om vi har fått barn går det jo an å ta litt vare på seg selv.
Det er kanskje velment og forhåpentligvis ment som en hyggelig gest til at pappa kanskje kan ta over ansvaret litt så mammaen får sovet ut eller gjøre noe helt annet. Men disse ordene faller aldri i god jord hos en mor med ammespreng, gulp på skulderen og akutt behov for å ta en dusj.

2. Er det meningen at han skal gråte så mye/lite/ekstremt?
Her er mammaen like på jordet som deg. Ingen har egentlig fakta på dette svaret, og allverdens søk på nettets kvinneforum vil bare ende opp med enda flere spørsmål enn svar. Så ikke spør, bare smil og si han er vakker uansett.

3. Sjekk elskling! Jeg dyppet smukken hans i honning og han digger det!
Ok, smukker skal ikke dyppes i noe som helst, samme hva grandtante Olga påstod hun gjorde med hell når du var liten. Men honning er absolutt fyfy. Det var kun ved en tilfeldighet at jeg selv oppdaget at det er giftig for barn under 1 år. Heldigvis før jeg testet ovennevnte triks.

4. Jeg sov som en baby i natt!
Bare uttrykket «Å sove som en baby» vil nok få det til å koke hos de fleste mødre som faktisk vet hvordan babyer egentlig sover. Men om du faktisk sover godt, så hold det for deg selv om du ikke vil få onde blikk de neste ukene.

5. Er det min tur snart?
Så lenge det er snakk om å holde ungen, stelle og leke så er dette helt innafor. Men om det er snakk om tilgang til mammaens bryst så er det best å holde det for seg selv og tålmodig vente i kø. Mammaen syns utvilsomt det er nok med ett lite menneske som er konstant opphengt i det temaet. Å takle to slike kan få det hele til å renne over.


Det fins derimot en ting du absolutt bør si. Og gjerne så ofte som mulig:

«Shit pommes frites! Du må være den vakreste mammaen verden noen gang har sett!»

Med slike sitater i ny og ne så skal du se punkt 5 kommer helt av seg selv kjappere enn du aner. Lykke til!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat!

 

Potetmosis som aprilsnarr? Se barnas reaksjon.

Ok, jeg fikk nesten ikke sove i natt. Såpass mye har jeg gledet meg til dagen i dag. Så hvordan gikk årets store aprilsnarr?

1. april er klart en dag jeg setter pris på. Stor pris! Hva resten av familien mener om dagen er en helt annen sak. Men i år hadde jeg store planer. Å servere barna iskrem av potetmos! Hvordan gikk det?


Aller først måtte jo moroa lages. Det var slett ikke vanskelig.

Først koke opp en pose potetmos.


Blande inn litt gul konditorfarge og chlorella for farge og smak.

Om du ikke har smakt chlorella kan jeg garantere at det smaker like sunt som det er.


Deretter var det bare å la herligheten stå og ha alt klart for litt pynting for å toppe det hele til spøken skulle iverksettes!


Hvordan det gikk? Det skal sies at mammaen var mildt sagt skeptisk. Det var ikke helt uten grunn. Jeg kan vel la denne videoen tale for seg selv.

Så nå var den spøken unnagjort og planene for neste år kan begynne å formes. Gjett om jeg gleder meg! Om ikke mammaen setter ned forbud innen den tid vel og merke. 

Følg Superpapsen på  Facebook, Instagram og Snapchat!

 

Se lesernes «morsomste» trassopplevelser!

Å ha en treåring i hus er ikke bare god underholdning. Det er litt som å bevege seg i et umerket minefelt hvor alt kan være fryd og gammen hvorpå uante hendelser kan medføre katastrofe og nær døden opplevelser det neste.

Det gjelder å bevege seg på tå hev for å unngå de verste trassutbruddene.


Men samme hvor forsiktig du trår kan du banne på at du vil sette av en eksplosjon eller ti før trassalderen er trygt forbi.

Dette er noen av tingene som har medført nær apokalyptiske tilstander her i huset:

  • Bananen blir skrelt og kuttet opp i biter og lekkert dandert på fat. Jeg må da forstå at den helst skal serveres uten innblanding.
  • Buksa går nedenfor hælen og vil ikke løfte seg avseg selv som om den var magisk.
  • Jeg forstår ikke umiddelbart at «DEN!» betyr den lilla bamsen og ikke en av de andre i den nær utømmelige bamsehaugen.
  • Sugerøret fungerer ikke om det brettes tre ganger i bunn, toppen knytes sammen og det er knekk på midten.
  • Koppen det serveres vann fra har feil farge. En kan da ikke drikke fra hvilken som helst kopp skal vite!
Småbarnslivet. Den herlige tiden da du erfarer at feil farge på en kopp kan ødelegge noens dag fullstendig.

Dette siste har nok fullstendig ødelagt opptil flere dager her i huset.

Men da jeg la ut ovenstående bilde på Instagram og Facebook fikk jeg heldigvis bekreftet mine antagelser. Vi er ikke alene om «moroa». Og dere lesere delte villig vekk deres flotteste opplevelser med barns trassalder.

Og ja, har du en egen historie så del gjerne så vi alle kan få se at vi ikke står alene:

  • snuppa82: «Vi måtte fjerne alt av fargede kopper og asjetter til slutt. De kranglet om fargene hele tiden.»
  • Jeg ser for meg at Snuppa82 nå bor i noe som mest minner om svart/hvitt finsk fjernsysnteater.
  • mona: Eller når 3-åringen ser at faren putter den siste biten med knekkebrød i munnen, og får raserianfall som varer og varer, for HUN skulle jo ha den siste biten av akkurat DET knekkebrødet!
  • Janniche: Også må du ikke finne på å dele brødskiva før du har fått bekreftelse på at det er ok.
  • kikki1723: Eller når du tar ut knekkebrødet fra skuffen før frokost. DET skulle nemlig mini gjøre!
  • Guro Amalie: Haha eller at storesøster fikk 1 mm mer melk i glasse sitt…
  • inaskogesal: Her i huset er svaret ALLTID lilla kopp! Synd for oss hvis de tilfeldigvis står i oppvaskemaskinen.
  • CharlotteFor ikke å snakke om at venninna får den koppen lillegullet ville ha.

Og prisen for mest fatale feil blant dere lesere går utvilsomt til mammaen som gjorde denne radikale bommerten som hun helt soleklart burde forutsett at ville fremstå som tidenes fornærmelse:

  • mammahjertet: Jeg var så dum en gang at jeg gikk FEIL vei rundt bilen da vi skulle sette oss inn… 3 åringen gråt i 20 minutter etterpå før vi fikk roa han ned igjen!

Del gjerne dine historiske trassutbrudd i kommentarfeltet så vi alle kan finne trøst sammen til dette livseventyret er passert. Og følg gjerne Superpapsen på  Facebook, Instagram og Snapchat!

 

Hvordan er overgangen fra 2 til 3 barn?

Mange undrer nok på det store spørsmålet: Hvordan er egentlig overgangen fra 2 til 3 barn?

Det sies mye forskjellig om det å få flere barn. Som kjent heter det seg at «En er som ingen, to er som ti». Den som i det hele tatt fikk det for seg at et barn er som ingenting må nok ha vært sterilisert fra fødselen, eller hatt en veldig sliten partner. Men akkurat det er en helt annen diskusjon.

Spørsmålet er jo heller hvordan det er å få enda et barn oppi det hele?

Om en går utfra regnestykket over så burde jo tre barn bli som hundre. Og enkel matematikk tilsier jo at det nå er flere barn en voksne i huset. Enda enklere logikk tilsier at dette prosjektet er dømt til å mislykkes fra starten av. Er det så det?

Jeg kan berolige alle dere som sitter der ute med to overivrige barn og i et anfall av galskap og overdreven tro på egne evner vurderer å få et til. Det hele går som en drøm. Frans tar livet mildt sagt med ro. Han bruker dagen stort sett til å spise, sove og lage noen vrinskelyder innimellom bleieskiftene.

Han har utvilsomt kjapt innsett at her i huset gjelder det å holde hodet lavt om det skal sitte på særlig lenge. Vi snakker tross alt om to mer enn interesserte storesøstre som gjerne tar en avsjekk om det faktisk sitter fast.

Utfordringen er heller de to vi har fra før av. Det skal ikke legges skjul på at en 3-åring og en 6-åring av og til kan være mer enn en håndfull. 

De liker å teste grensene såpass at Nord Koreas spill i den demilitariserte sonen blir amatørmessig i forhold.

Men som en god nabo påpekte. Frans vil etterhvert vokse til, og han er en gutt. Så jeg ser allerede nå at vi vil få bruk for alle de 4 hendene vi har tilsammen.

Og om jeg tolker han rett er vår lille fredningsperiode som nybakte foreldre nå i starten i ferd med å gå over. Ønsk meg lykke til, det tror jeg jeg kan trenge.

Følg trebarnsfaren videre på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Er dette årets beste dag for småbarnsforeldre?

Glem 17. mai, Julaften og første arbeidsdag etter den ukeslange hytteferie. I dag er årets beste dag dor småbarnsforeldre. 

Hvorfor? Er det gratis barnepass i alle landets lekeland? Fri tilgang til kaffe i byens kaffebarer? Dagen da alle barn sitter stille i mer enn to minutter og nyter middagen sin som et uforklarlig mirakel?

Ingen av delene. Men i dag ble klokka stilt én time frem. I praksis betyr det egentlig ingenting. Men en skal absolutt ikke undervurdere det psykologiske elementet av å våkne opp, se på klokka og oppdage at en har fått sovet helt til klokka halv 9. 


Sist jeg opplevde det var vel akkurat i samme situasjon for ett år siden. Det går selvfølgelig kun få minutter før en innser at det hele er et psykologisk bedrag og at en plutselig har en time dårligere tid til alt en skal rekke. Men jeg skal love deg at de få minuttene nytes maksimalt. 

Nå gjenstår bare utfordringen å få barna til å legge seg én tine tidligere enn de er vant med. Men den bekymringen er det ingen grunn til å ta på forskudd. 

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat

 

Vi har testet KIWIs LilleGo’ bleier. Gjør de jobben?

KIWI lanserte nylig sin nye produktserie LilleGo’. De tilbyr både bleier, stelleprodukter, drikkekopper, skjeer og matfat og fruktsmoothier for babyer. Produktene er rimelige i pris og av høy kvalitet. Du kan utvilsomt spare noen kroner på bleieskiftet med disse.

Men gjør de jobben godt nok? Vi har testet!

Jeg har ikke verdens høyeste krav til bleier. Jeg forventer meg hverken at de skal lage lyd, registrere barnets søvnrytme eller kunne sitere 100 desimaler av PI. Så lenge de gjør den tilsynelatende enkle jobben de skal er jeg fornøyd. Men det er heller ikke bare enkelt å lage en god bleie. Bleien skal sitte godt så den ikke lekker, den skal være komfortabel for barnet og den må ikke irritere huden.

Selv har vi nå i et par ukers tid testet LilleGo’ mini, den minste størrelsen i serien beregnet på 3-6 kilo. Vi har også testet våtserviettene fra LilleGo’ og bleieposene.

Bleiene gjør jobben!
Selve bleiene i denne størrelsen er helt enkle. Her er det ingen raffe mønstre eller designmomenter som slår pusten fra deg. Det er heller ingen innebygd smart teknologi som automatisk slår på kaffetrakteren i det du skifter dagens første bleie. Men det er heller ikke nødvendig.

LilleGo’-bleiene gir seg ikke ut for å være noe de ikke er, men gjør derimot den forholdsvis enkle jobben de er satt til å gjøre. Og det med stort hell.

LilleGo’ bleiene utgir seg ikke for å være noe de ikke er, men er ganske enkelt gode bleier til en rimelig pris.

Her i huset har vi hatt null lekkasjer, ingen irritasjon og Frans har ikke uttrykt noe misbehag ved å ha bleiene på seg. Til tross for et noe manglende ordforråd er han rimelig flink til å uttrykke seg når han er misfornøyd. Så det ville vi nok fått med oss.

Hva med våtserviettene og bleieposene?
Våtserviettene og bleieposene fungerer også fint. Våtserviettene kommer i en praktisk innpakning slik at fuktigheten beholdes selv om pakken har blitt åpnet. Og de klumper seg ikke sammen slik at du får halvparten av pakkens innhold med i det du skal dra opp en enkelt våtserviett med kun en halv hånd tilgjengelig.

Våtserviettene kommer i god innpakning som enkelt lar seg manøvrere under stellet og holder våtserviettene freshe over tid.

Og bleieposene revner ikke. Da er jeg fornøyd. Det skal egentlig ikke allverdens til.

Bleieposene funker. Større forventninger kan en ikke ha.

Det at prisen er rimelig er jo et stort pluss. Det er ikke rent lite du vil spare om du er like fornøyd med disse bleiene som meg.

Hva syns leserne?
Jeg har skrevet om KIWIs LilleGo’ i noen runder nå. Og det har kommet inn noen tilbakemeldinger fra dere lesere. Flere antyder at dette er de første bleiene som har gjort jobben godt nok og uten lekkasjer. Andre har ikke vært like fornøyde med innkjøpet. Og når det gjelder bleier så er det soleklart at ikke alt passer for alle. Heldigvis er barn forskjellige.

Derfor har KIWI også en meget god garanti på sine LilleGo’-produkter. Om du kjøper en pakke med LilleGo’ bleier og ikke er fornøyd kan du vederlagsfritt bytte inn pakken mot en lik type pakke med Libero eller Pampers. Bedre tilbud får du nesten ikke når det gjelder bleiekjøp.

Så min anbefaling er klart at LilleGo’ bør testes ut. Om du ikke er fornøyd så har du hvertfall ikke noe å tape. Og sjansen er stor for at du vil spare deg for noen kroner på bleiekjøp i det lange løp.