Med dette enkle grepet gjør du deg selv en enorm tjeneste!

Reklame i samarbeid med FLUX.

Du har kanskje dårlig tid om morgenen, og om kvelden er det fristende å komme seg kjapt til køys. Men om du setter av noen få minutter vil du gjøre deg selv en enorm tjeneste for fremtiden!

Jeg ser kanskje ut som en idiot, men her er jeg faktisk ganske smart!

Jeg snakker selvfølgelig om tannpussen. Det er ofte lett å glemme, men tennene skal vare livet ut. Og selv om de er friske og sterke nå kan det endre seg mange år frem i tid. Da er det for sent til å kunne reise tilbake i tid for å rette opp.

Men om du tar deg tid til å pusse og bruke fluorskyll både morgen og kveld, vil du kunne glede deg over friske og sterke tenner livet ut!

Om du har en skinnende hvit perlerad er ikke så viktig. Det viktigste er å ta godt vare på de tennene du har fått. Uansett utseende.

Det er ikke mange minuttene det er snakk om. Og det er garantert verdt tiden det tar! Selv i en travel hverdag.

FLUX har produkter for hele familien gjennom hele livet. De har fluorskyll med flere gode smaker, og de siste er sterk menthol og pasjonsfruktsmak. Og egne milde smaker til barn.

FLUX har en rekke produkter som hjelper deg med daglig tannstell morgen og kveld.

De har også barnetannkremer med mild smak av mint for å forberede barna på voksentannkrem. Og tyggis, drops og fluortabletter som hjelper tennene å holde seg sterke gjennom dagen.

De har også egne nettsider rettet mot barna hvor dere finner nyttig, barnevennlig informasjon om hvorfor vi bør pusse tennene morgen og kveld.

Da blir det kanskje litt enklere å gjennomføre pussen i praksis.

Fluorskyll og tannkremer spesiallaget for barn.

Så før du går ut døra om morgenen, eller legger deg for kvelden, spør deg selv: «Har du FLUXET i dag?» Hvis svaret er nei så ta deg tid for dine egne, og barnas, tenner sin skyld.

Skål for null hull!
 

Hvorfor skjer dette hver eneste helg?

Det slår aldri feil. Det er lørdag, barna har all mulighet til å bli liggende i senga og sove så lenge de vil. De skal ikke noe spesielt på flere timer, og det er ingen vekkerklokker som river dem ut av den dype søvnen.

Likevel kan du banne på at innen klokka er 7:00 har både Thelma, Ellie og Frans kommet seg ut av søvnen, opp av senga og startet opp festen livet tross alt er.

Noen er hakket gladere for å være våkne enn andre…

På ukedagene må vi ofte hale dem opp. Hvertfall de to eldste. Og jeg har enda til gode å se Thelma våkne før vekkerklokka ringer på en ukedag. Det er utenkelig at hun helt frivillig ville åpnet øynene før tidligst klokka 8. Og det kun om noe helt spesielt stod på programmet.

Om hun hadde vært like kjapt oppe som i helgene, er jeg sikker på at vi hadde hatt ekstremt god tid på skoleveien.

Jeg har en teori om at det er morgen-TV som frister, og som medfører dette absurde skuespillet hver eneste helg. Jeg har derimot forsøkt å si at det blir ingen TV før klokka 8. Det var ikke spesielt heldig. Det endte med at jeg selv måtte underholde dem i en hel time først. Mens jeg såvidt klarte å fokusere og desperat forsøkte å få i meg noen dråper kaffe.

For å si det slik er det forsøket kastet på de dårlige idéenes gravplass for lengst.

Når selv de minste må mate seg selv bør de ta et hint om at det er hakket for tidlig for pappaen.

Jeg har hørt rykter om at når de blir tenåringer blir det så og si umulig å få dem opp av senga. Og jeg skal innrømme at jeg gleder meg ørlite grann til den tid kommer. Da får kanskje også jeg ligget og dratt meg litt.

 

Nei! Det er ikke jeg som har kledd på Frans idag!

Det har kommet inn en del kommentarer angående dagens antrekk på Frans.

Han har nemlig vært kledd opp som dette:

På tross av all sannsynlighet så er det altså mammaen, og ikke undertegnede, som har iført Frans denne trendy sommerlige kreasjonen.

Ikke overraskende startet også dagen med en diskusjon mellom meg og mammaen om dette var en kjole eller ikke.

Mammaen mener at siden den er innsydd i beina så kan det umulig være en kjole. Jeg på min side vil bare påpeke at noe som ser ut som en kjole, føles som en kjole og oppfattes som en kjole, mest sannsynlig er en kjole.

Og der er tydeligvis følgerne mine på Instagram enige.

Da det første Thelma utbrøt da hun så Frans var «Går han i kjole?» anså jeg disputten som avsluttet til min fordel.

Men selvfølgelig byttet vi ikke antrekk av den grunn.

Vi har både vært på besøk på leketøysbutikken og med på åpningen av nye Vollebekk Café med inkludert omvisning på Vollebekk Fabrikker iført antrekket. Med stor suksess.

For min del kan selvfølgelig Frans gå i hva det måtte være. Enten det er bukser, shorts skjørt, kjole, fletter i håret eller regntøy.

Søt er han utvilsomt uansett!

 

I dag skammet Frans seg stort over pappaen…

I dag hadde jeg og Frans ingen større planer for dagen. Som alltid når vi har en blank dag til rådighet har mammaen nok av gode forslag. Men dagens oppdrag medførte Frans sitt første, men garantert ikke siste, skamfulle øyeblikk over sin egen far.

Mammaen foreslo nemlig at vi kunne ta en liten opprydning i garasjen. Det trengtes absolutt, for der var det nok hageavfall til å forsyne et helt villaområde med fyllmasse. Men kanskje aller viktigst var det å bli kvitt all panten som har vært lagret opp siden juletider.

Jeg er jo ikke suicidal som ektemann, så jeg gjør jo selvfølgelig som jeg får beskjed om. Dermed ble dette synet som møtte besøkende til vår lokale KIWI i dag:

Frynsete mann trillende på handlevogn med berg av tomgods og en liten baby. Hørte jeg noen rope «Alarm!»?

Jeg har jo vært i permisjon en stund. Og den lange perioden uten voksenkontakt har kanskje medført at jeg ikke alltid er like nøye med hverken barbering eller klesstil om morgenen. Og det ser unektelig ikke helt bra ut når det kommer en frynsete fyr trillende på en handlevogn fullastet med tomflasker og en liten baby.

Et sånt syn midt på dagen kan nok få alarmklokkene til å ringe hos enkelte.

Til mitt forsvar var som sagt varene lagret opp over lengre tid, og det var en del saftflasker fra diverse bursdagsselskaper som utgjorde grunnfjellet.

Jeg tror derimot denne unnskyldningen hadde hjulpet lite ovenfor dem som passerte oss i det posen med mammaens vinflasker trillet utover i vogna.

I det vi hadde fylt en hel pantemaskin og måtte rope på betjeningen for bistand med å bli kvitt bevisene for min tilsynelatende overdrevne drikking, viste hvertfall Frans tydelig hva han syntes om å måtte være med på dette opptrinnet.

«Aner du hva folk må tenke om oss pappa? Kan noen legge meg i koma og vekke meg når dette er overstått?»

Men han ble likevel passe fornøyd til slutt. Han fikk tross alt belønning for familiens mange tomme flasker.

«Ok, det er godkjent for denne gang pappa. Men aldri igjen. Hører du? ALDRI IGJEN!»

Og nei, resten av panten ble ikke brukt på varer for å kunne bygge opp et nytt lager av tomflasker i garasjen. Det får vi vente med helt til helgen.

 

Var din morgen verre enn min?

I dag hadde vi en forrykende start på dagen. Om jeg ikke hadde vært hjemme med Frans er det mulig jeg måtte vurdert sykmelding på grunn av utmattelsessyndrom.

Thelma og Ellie var rimelig greie å ha med å gjøre. Hvert fall i begynnelsen. Ellie tok det fulle ansvaret for å kle på seg selv. Og spiste opp hele porsjonen med havregrøt, uten disputt. Sånt noe hører til sjeldenhetene her i huset.

Frans derimot var en annen historie. Han våknet tydeligvis i en liten tordensky, og var mindre fornøyd med tingenes tilstand på generell basis. Men på grunn av søstrenes gode humør var dette overkommelig.

Helt til vi gikk ut døra. Derfra gikk det bare en vei: Nedover.

Vi gikk ut med godt mot, Ellie på sparkesykkel, Frans i vogn, Thelma på beina og Julius i bånd. Vi snakker pappas rullende sirkus med andre ord.

Vi hadde kommet cirka 30 meter ned i gata da ting gikk skeis. Ellie mente plutselig at hun ikke ville ha sparkesykkel likevel. Siden vi alt var en smule sent ute foreslo jeg at vi kunne sette sparkesykkelen utenfor hos en nabo, så kunne jeg hente den på hjemveien. Dette forslaget falt absolutt ikke i god jord hos Ellie. Hun leverte et par verbale svingslag fra det hun anser som avgrunnen av sitt vokabular, før hun motvillig trillet videre.

Hun var ikke kommet veldig langt i det hun støtte på en dump og tok et svalestup over sparkesykkelen hun nå ikke lenger ville ha med.

Møte mellom bart kne og hard asfalt var absolutt ikke en del av min tidsplan. Ei heller Ellies hissige utbrudd. Hennes ulykke, og nå oppskrapte kne, var selvfølgelig utelukkende min skyld siden jeg så og si hadde tvunget henne til å ta med den nå forhatte sparkesykkelen.

Uansett måtte vi hjem etter førstehjelp i form av plaster, samt legge igjen sparkesykkelen. Jeg skal innrømme at jeg i et millisekund vurderte å kaste den over nærmeste hekk. Både tidsplanen min og tålmodigheten begynte å nærme seg bristepunktet. Men jeg innså like fort at det kun ville gjøre vondt verre.

For å redde siste rest av tidsplanen lot jeg derfor Thelma, Frans og Julius bli igjen på stedet hvil, for fortest mulig skyndte meg hjem med Ellie.

Jeg klarte heldigvis å berge Ellie sitt kne. Selv mente hun nok hun var farlig nær en amputasjon, men det viste seg at en plasterlapp heldigvis gjorde jobben like godt. Det var på vei tilbake til de andre at katastrofe nummer to inntraff.

I det vi gikk ned gata så jeg på avstand naboens katt komme ut fra en busk like ved der Thelma stod og ventet, med Frans i vogn og Julius i bånd. Med skrekk så jeg katten snike seg sakte over veien, tydeligvis ute på selvmordsoppdrag, og meget klar over hunden son befant seg farlig nær. Julius hadde heldigvis enda ikke hadde oppdaget fristelsen.

Men det var kun snakk om sekunder før krisen mest sannsynlig ville inntreffe. Om han fikk øye på sin firbente nemesis ville han trolig med et byks dra med seg Thelma og Frans bortover asfalten. Jeg visualiserer meg scenarioet alt for godt i det jeg ropte ut: «Thelma! Slipp båndet!!!»

Thelma slapp båndet, smått forvirret over hvorfor pappaen hennes stod og ropte som en gal oppi gata. Julius ble like forvirret og snudde seg mot meg, selvfølgelig i det katten akkurat var midt mellom oss i sin ninjaaktige listende gange. Ninjastilen ble giret opp noen hakk i det den skjøt fart og elegant hoppet over nærmeste hekk.

Like grasiøs var ikke Julius. Men det viser seg at med litt fart, en korpulent kropp og et sinn fylt med primale innstinkter av typen kattejakt, så er ikke en simpel hekk noen større barrière. Så han mer eller mindre braste gjennom hekken og forsvant inn i en av naboenes hage.

Igjen stod jeg med en rimelig hissig Frans, en skadet Ellie og en forvirret Thelma mens jeg fåneyttes forsøkte alle knep av innkalling etter en hund som ikke har brydd seg særlig om kommandoen «på plass» siden den gang vi såvidt karret oss gjennom bronsemerket for 10 år siden. Jeg så for meg at neste styremøte i sameiet ville ha regler for forsvarlig hundehold som første punkt på agendaen.

Katten var jeg derimot mindre bekymret for. Det er noen år siden Julius klarte å løpe igjen noe som helst. Uansett tror jeg han ville tapt den kampen så det suste om katten faktisk hadde snudd seg med klørne ute. Men om Thelma ville rekke frem til skolestart, og om jeg ville overleve dagen var jeg hakket mer bekymret for.

Heldigvis hørte de rettmessige katteeierne min klagesang der jeg fånyttes ropte «Julius» der jeg gikk opp og ned langs gata, og forsøkte titte over hekkene. De hadde nemlig kommet over en orange bylt som diltet lykkelig rundt i hagen deres. Han hadde tilsynelatende glemt alt som het «katt» i lykkerusen over å utforske nye territorier.

Vi rakk til slutt skolen akkurat i det klokka ringte inn. Og jeg hadde faktisk overskudd igjen til å levere både Ellie i barnehagen, og ta med Frans på åpen barnehage. Men det vil tas opp til nøye vurdering om både sparkesykkel og Julius får bli igjen hjemme under levering i morgen.

 

Supertips: Unn dere selv en miniferie til Gøteborg!

Reklame i samarbeid med VisitSweden.

Vi har vært på en liten miniferie til Gøterborg. Det vil si en langhelg med et lite stopp på veien. Og Gøteborg er storbyen som alltid leverer varene for store og små!

Vi har vært i Gøteborg flere ganger. Med knappe fire timers biltur fra Oslo er det en by det er enkelt å komme seg til. Så vanligvis kjører vi i ett strekk. Men denne gangen la vi inn et lite stopp på veien ned. Nemlig på dyreparken «Nordens Ark» som ligger omtrent to timer fra Oslo, eller litt over en halvtime fra grensa.

På oppdagelsesferd hos Nordens Ark.

«Nordens Ark» er en dyrepark som har som formål å ivareta og gi kunnskap om utrydningstruede dyrearter. Både fra Norden og andre deler av verden.

Her kan du oppleve omtrent 80 ulike dyr. Blant annet ulver, rød panda, amurleopard, tiger, sjeldne ugler, slanger, skilpadder og frosker. Det er et rimelig stort område, og du er ikke til enhver tid garantert å få se dyrene. Heldigvis, for det betyr at de har et større område å bevege seg på.

Et besøk her bidrar også til at dyrebestandene opprettholdes også for fremtiden da «Nordens Ark» er med i en rekke prosjekter for å bevare dyrene i sine opprinnelige floraer.

«Nordens Ark» ligger ganske perfekt plassert for den som ønsker en lengre pause på turen ned til Gøteborg. Her finner en også en lekeplass hvor barna kan boltre seg.

For vår del gikk turen denne første dagen ikke veldig mye lengre. Vi overnattet nemlig på Vann Spa Hotell i Bohuslän som ligger knappe 10 minutter unna parken. Hver fredag hele året åpner de spaområdet også for barn. Og i skolens ferier og hele sommerferien har barn adgang hver eneste dag.

Jeg kan garantere at dagen vi var innom var det få som fant veldig mye ro i spaet. Men barna storkoste seg i vannet.

Vann Spa ligger også idyllisk til ved vannkanten. Så om en går trøtt av varmt beroligende vann er det fullt mulig å ta seg en dukkert i innsjøen.

Men det var selvfølgelig Gøteborg som var selve målet for reisen. Og jeg tror neppe jeg overdriver når jeg påstår at dette må være Nord-Europas mest barnevennlige by.

Vi bodde på hotell Scandic Rubinen, som ligger langs Avenyen, hovedgata i Gøteborg, og som byr på familierom med plass til hele vår besetning. Herfra hadde vi et ypperlig utgangspunkt for å invadere byen og ta del i Gøteborgs opplevelser.

I Gøteborg finner du blant annet Trädgården midt i byen, som inneholder både fine parker og en herlig lekeplass.

Og kanskje aller viktigs finner en Albert Åbergs Kulturhus i samme park, stappfullt av ting å oppdage, og med show hver eneste dag.

Her kan en fint bruke noen timer både på dager med sol og regn.

Men kanskje aller viktigst for småbarnsforeldre så befinner fornøyelsesparken Liseberg seg så og si midt i Gøteborg. Jeg misunner virkelig svenskene at de har en såpass fin samlingsplass for både lek og opplevelser såpass sentralt.

Det nærmeste vi kommer i Oslo er vel besøk av Lunds Tivoli i ny og ne. Og det kan på ingen måte sammenlignes!

I Liseberg kan du gå både for en rolig piknik og oppleve menneskene, gå all out med karusellene, eller oppleve en god konsert i gangavstand fra hovedgata i Gøteborg. Stedet har en behagelig atmosfære og du blir ikke bankerott av å ta turen.

Om du vil kan du fint ha med deg egen mat inn så du får opplevelsen av stedet for en rimelig penge.

Selv mammaen og Frans dro på med noen karuseller, så her var det utvilsomt livlig både for store og små. Selv om kanskje enkelte satte mer pris på moroa enn andre.

Men at vi skal tilbake hit flere ganger er det ingen tvil om.

Alltid stas å ta med sin egen sønn opp i karusell for aller første gang.

Men om det kun er piknikk du er ute etter, så har Gøteborg et kanskje enda bedre alternativ hvor vi tok turen den siste dagen. Nemlig Slottsskogen som ligger sørvest i Gøteborg, like ved den idylliske bydelen Haga.

Her yrer det ofte med liv, men det er stort nok til at du lett finner en rolig plenflekk om du helst vil være for deg selv. Men på parkens lekeplass, Plikta, vil du nok ikke kunne forvente å være ensom. Den er nemlig meget populær, og med god grunn.

Her kan du fint plassere deg selv på en gressflekk like ved, nyte livet, og la ungene rase fra seg et par timer i strekk.

Det gjorde utvilsomt vi, helt til Frans våkna. Da måtte visst undertegnede også bli med å leke. Men hvem kan vel klage over det?

Gøteborg leverer utvilsomt. Mammaen og Thelma hadde egentlig planlagt å gå ut og spise sushi og ha jentekveld alene en dag. Det ble såpass mange andre opplevelser at det får de nesten ha til gode.

For at vi skal tilbake igjen er det absolutt ingen tvil om!

Her kan du se flere bilder fra turen:

Høyt henger dem og blide er de!
Lekeplassen ved «Nordens Ark».
Tiger Nordens Ark.
Yihaaa!
Vi slapp for det meste unna køer i Liseberg. Men om vi først måtte vente litt var det noen som fint klarte underholde seg selv. Om resten av køen fant det underholdene vites ikke.
N’te karusellturen for dagen. Tror vi endte opp på et titalls runder her.
Ingen tur til Liseberg uten en skikkelig kaninkos!
Mammaen på vei opp den mest barnevennlige berg- og dalbanen.
Mammaen på vei ned. Ellie overlevde. Såvidt…
Hakket tryggere å kjøre karusell med mamma…
Øver inn gravemaskinferdighetene i Plikta lekeplass.
 

Dette er den perfekte aldersforskjellen mellom søsken!

Hvilket aldersspenn er det perfekte om en skal ha flere barn? Vi har funnet formelen som gir mest glede og minst utfordringer!

Det å få barn kan fort virke avhengighetsskapende, i hvert fall til et visst punkt. Når du først har fått èn er det lett å se for seg at dere skal få en, eller gjerne et par til.

Ikke bare for at den enbårne skal få søsken å dele frustrasjonen over mamma og pappa med, men rett og slett fordi det er en enorm glede å ha små tassende føtter i hus!

Tro meg, det er ikke bare kvinner som føler kallet når de ser tilbake på gamle babybilder. Det kan lett røre de fleste pappaer også.

Men når bør du egentlig tenke på å produsere flere? Etter å ha skapt tre mennesker til denne verden mener jeg og mammaen vi har funnet den perfekte formelen!

Det er jo noen kriterier som skal oppfylles. Kan hende disse er spesifikke for oss, men etter å ha forhørt meg litt rundt av andres erfaringer tror jeg vi kan slå fast at vi er rimelig normale på dette området.

Kriteriene er som følger:

  • Du vil ikke ha to bleiebarn på samme tid.
  • Du vil unngå måtte slite rundt med to barn i samme vogn.
  • Du vil at barna skal være såpass nære at de kan leke sammen.
En skal ikke undervurdere gleden for hele familien at barna er såpass nære at de kan leke naturlig sammen.

Jeg skal ikke påstå foreldre får mindre glede av barna selv om de kommer tett på hverandre. Men mange som har tvillinger kan nok bekrefte at det skal et lite uhell til før de hadde vurdert å få to tette igjen.

Alle kan sette pris på å bli trillet i ny og ne. Men jeg ville unngått å skulle manøvrere noe sånt som dette i rushtiden på bussen. Da er det greit at i hvert fall en kan gå selv.

Her kan en jo lett se for seg at det enkleste er å vente til det første barnet er forbi bleiestadiet og ferdig med vogn, før dere vurderer å sette i gang med produksjonen av en ny. Men som i alle livets undere spiller selvfølgelig noen uforutsette mirakler inn. Når det gjelder barn er dette blant annet trassalderen.

Her i huset har trassalderen kommet i 3-4 års alderen. Den er utvilsomt verdt et blogginnlegg i seg selv.

Alle som har opplevd en ektefølt trassalder kan nok være enige i at det ikke akkurat er tidspunktet du vurderer å sette i gang med en familieforøkelse. Jeg blir imponert om en i det hele tatt har energi til å forsøke når det står på som verst.

Det er vel heller omtrent på dette tidspunktet flere fedre fabulerer om å få utført et enkelt kirurgisk inngrep for å unngå å gå gjennom det samme igjen.

En ekte trassalder kan få mange tanker i spinn hos en utslitt pappa…

Men ta det med ro, trassalderen går over. Da glir livet over i en herlig fase hvor du nærmest har å gjøre med et nytt menneske i familien.

Det er sånn cirka nå barna begynner å klare seg mer selv. De leker mer fokusert og de kan med logisk, og ikke minst forståelig, setningsoppbygging gi uttrykk for både ønsker og sorger. Dette er rett og slett en såpass salig tid at foreldre fort ønsker å tviholde på den litt til.

Det er slike situasjoner som fort medfører at dere legger hele prosjekt «småsøsken» på is, og ikke tar tråden opp igjen før et par år senere. Da er selvfølgelig muligheten for tidlig vennskap mellom søsknene forbi. Det er få 10-åringer som ønsker å leke i sandkassa alt for lenge med en attpåklatt.

Hva er så det perfekte tidspunktet? Sånn cirka akkurat i det storesøsken fyller 3 år! Om dere klarer å produsere det nye tilfanget til familien sånn cirka 9 måneder før vil dere treffe rimelig godt.

Da rekker akkurat storesøsken å bli ferdig med bleie til lillebroren eller lillesøsteren kommer ut. Om ikke helt frivillig lar de i det minste motvillig det nye familiemedlemmet overta plassen i vogna. Aldersforskjellen på 3 år er akkurat nok til at de kan leke godt sammen. Og storesøsken har, i det minste på tidspunktet småsøsken blir skapt, enda ikke kommet i trassalderen. Da virker det ikke helt utenkelig å få en til.

Tre år mellom hver er en perfekt aldersforskjell!

Det faktum at de godt kan stå midt i det i det den lille kommer ut er en annen sak. Da er det uansett for sent å ombestemme seg.

Jeg skal glatt innrømme at det var en periode da vår mellomste, Ellie, befant seg på høyden av sin trassalder og vår yngste Frans, i en alder av 6 måneder, begynte å bli særdeles aktiv, både om dagen og natten. Der og da tenkte jeg mitt om hvor oppegående beslutning det var vi hadde tatt da vi gikk for en hat-trick. Men jeg har ikke angret et sekund.

Vi merker utvilsomt at vi har fått tre barn som er akkurat passe spredd i alder til at de lett kan finne felles interesser, og ikke minst rotte seg sammen. Til våre foreldres både bekymring, men aller mest glede!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

En skal ikke undervurdere gleden det gir å ha søsken som en kan dele sin frustrasjon over foreldrene med. På tross av at det kan være utfordrende for alle og enhver til tider.
 

La mammaen feste 17. mai!

Det er vår, sola har tittet frem og sommeren har overmannet oss. Det betyr at mange nybakte mødre vurderer å ta turen ut for først gang siden fødselen. Enten det er på utdrikkningslag eller en samling i godt lag på en uteservering med et glass vin som gjerne blir til fler. Eller kanskje det allerede skjer i morgen på 17. mai?! Og det bør de absolutt unne seg!

En skal ikke undervurdere hvor viktig det er for mammaen å ta seg et ørlite avbrekk fra mammarollen innimellom. Selv om barna kanskje ikke alltid innser dette.

«Hæ? Skal mamma ha et liv utenom meg?» Babyer er ikke alltid like fornøyde med tanken på at mammaen skal ut og pappaen skal ta ansvaret alene hjemme.

Dette stiller krav til den nybakte pappaen som kanskje for aller første gang må ta ansvaret helt alene hjemme på kvelds og nattestid.

Jeg har selv vært der, og jeg vet at det er skremmende. Men her er mine fem beste tips så mammaen får svingt seg, og pappaen blir den store helten hjemme!

1. Ikke klag når mammaen ringer!
Selv om mye kan virke usikkert for den uerfarne pappaen som står igjen alene med den lyserosa klumpen så er én ting sikkert. Mammaen har ikke glemt dere. Hun vil garantert ringe og sende SMS-er for å forsikre seg om at alt går bra med sitt avkom. Å tro at hun har tillit til pappaen i en slik situasjon, er hakket mer virkelighetsfjernt enn å tro at det faktisk eksisterer en mann med rød drakt og skjegg som gir bort gratis ting på julaften.

Da er det ekstremt viktig at pappaen ikke klager når mammaen tar kontakt. Meget sannsynlig vil du stå fortvilet med både møkkete bleier, vannbad som fosskoker på komfyren for å varme opp melken du har glemt bort og en unge som ikke akkurat er fornøyd med at mammaen har tatt turen ut. Men pust dypt inn, ikke avslør alt dette for mammaen, men slå fast med din roligste stemme at alt går strålende.

Korrekt svar til høyre, totalt galt til venstre. Selv om det kanskje er nærmest sannheten.

Det verste som kan skje er om mammaen avslutter festen og kommer løpende hjem for å redde situasjonen. I så fall har du tapt, mammen får bevist at hun er uunnværlig for barnet, og du vil garantert få høre det hver gang du ymter om du selv muligens kan gå på fest.

Ikke minst får mammaen langt mer glede av turen ut om hun kan lene seg tilbake og ikke bekymre seg på dine vegne.

2. Ikke ta telefonen når kaoset er som verst
På et eller annet tidspunkt i løpet av kvelden, og gjerne flere, vil du som pappa føle deg totalt mislykket. Det er ikke bare lett å få en liten unge til å ta melk fra flaske eller å sovne søtt når en ikke har pupp å by på. Da kan det hende både far og barn gråter en skvett. Om mammaen ringer akkurat da er det ekstremt viktig at du ikke tar telefonen!

Det er ingen grunn til å la mammaen ta del i gråteanfallene når hun selv er ute og nyter livet. La telefonen ligge og fokuser heller på oppgaven foran deg. Plutselig vil du oppdage at den faktisk er løst og at barnet enten tar flaske eller sover tungt. Da kan du kontakte mammaen selv og unnskylde deg med at du var midt i et bleieskift da hun ringte tidligere. Og slapp av, ting vil med all sannsynlighet roe seg, samme hvor umulig situasjonen vil føles der og da.

3. Ikke gi opp, de spiser til slutt!
En av de største utfordringene for en pappa som har aleneansvar for et lite barn er selve matingen. Det er gjerne her en kan føle seg mest unyttig når det eneste barnet egentlig vil ha er en myk og varm pupp.

Du blir ikke akkurat populær når du kommer drassende med en plastikkflaske med silikontupp.

«Tror du at jeg bare enkelt bytter ut myk pupp med silikontut? Da tror du feil!»

Men slapp av, selv om det kanskje kan virke som om ungen din har gått til sultestreik med mammaens fravær, så gir de fleste unger etter til slutt og innser at flaska og pappas favn ikke er så verst likevel.

Det verste som kan skje er om du kaster inn håndkleet, trygler mammaen om å komme hjem og hun forlater festen tidlig for å komme til unnsetning med brystene parate. Akkurat det kan kanskje høres fristende ut, men de vil ikke være til din glede når hun kommer inn gjennom døra til en tåteflaskespisende baby og en mann som sier «Nå går det bra, gå tilbake til festen igjen du.»

For å si det slik, mammaer som forlater en god fest uten grunn gir sjelden stjerne i boka.

4. Bruk hårføneren til det den er skapt for
Trodde du kanskje hårføneren ble funnet opp for å tørke vått hår? I så fall våger jeg å tippe du tar feil. Her må det ha vært en desperat pappa inne i bildet som forsøkte å finne løsninger for å få ungen sin til å sovne.

Det viser seg nemlig at pappas byssing og dyp bassrøst ikke akkurat har samme beroligende effekt som mammaens myke bryst. Akkurat det bør kanskje ikke overraske oss menn.

Men om du finner frem hårføneren, setter den på så vil du kunne se et under skje foran øynene dine. Den susende hårfønerlyden har nemlig en magisk effekt for små barn som nekter å finne søvnen.

Slike syn er helt normale for mødre som kommer hjem fra byturer.

Merk at dette krever at du har skiftet bleie og matet barnet først.

5. Ingen grunn til bekymring, mammaen kommer hjem!
Og det kanskje før du aner! Mange pappaer kan jo frykte at mammaen skal ta festen helt ut når hun endelig er ute. Kanskje hun ikke dukker opp før etter nachspiel, litt sent på formiddagen dagen etter?

Ta det helt med ro. Mammaen vil garantert være såpass forvirret over alle de gledesfylte meldingene hun får fra pappaen at dette må hun hjem for å se med sine egne øyne. Følelsen av å ikke være uunnværlig kan utvilsomt være en vekker for mang en mamma.

Samme hvor mye du gir beskjed til mammaen om å holde ut litt til og nyte festen når hun først er ute, så vil hun nok tre inn gjennom inngangsdøra tidligere enn du kanskje håpet. Men så er det jo et fristende syn å få se med egne øyne at mannen klarer utfordringen!

Men inntil det skjer er det viktig at du utnytter de få stundene med alenetid mens ungen sover søtt. Når har du ellers mulighet til å dra frem spillkonsollen som har ligget og støvet ned siden fødselen? Eller hva med endelig å få sett ferdig den serien du begynte på for 5 måneder siden? Ingenting er som å spille TV-spill med et lite barn på brystet som sover tungt.

Når barnet endelig sover er det ingen grunn til å ikke dyrke alenetiden når du først har sjansen!

Med disse fem tipsene vil du garanter skape stjerner i øynene hos mammaen. Ikke bare får hun sett at pappaen faktisk kan, men hun får også en etterlengtet mulighet til å gjøre noe helt annet enn å passe barn.

Mammaer som får svingt seg uten å måtte bekymre seg for hva som foregår hjemme blir langt hyggeligere å ha med å gjøre. Det er gull vert for å holde galskapen småbarnsforeldre kan føle noenlunde på avstand. Ikke minst blir det langt enklere å få et rungende «Ja!» som svar når du selv spør om du kan gå ut og svinge deg med gode venner.

Bare ha i mente at innsatsen ikke er over selv om mammaen er hjemme. Pappaen må selvfølgelig ta morgenvakten dagen derpå, så mammaen får sovet ordentlig ut. Da skal du se du virkelig får heltestatus! Kanskje til og med din utkårede vil sterkt vurdere å få enda flere barn med nettopp deg?

Lykke til pappa!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Tar du barna hit i sommer er du garantert suksess!

Reklame i samarbeid med VisitDenmark.

Jeg skal komme med en innrømmelse. Før VisitDenmark inviterte meg til å sjekke ut området Djursland hadde jeg aldri hørt om stedet. Hadde du bedt meg peke det ut på et kart hadde jeg ikke ant hvor jeg skulle starte.

Lær mer om Djurslands-regionens muligheter hos VisitDenmark!

Kan hende jeg har sovet under en sten, men jeg kjenner jo til både Tivoli i København og Legoland i Billund, men Djurs Sommerland, som er kåret til Nordens beste 4 år på rad, hadde jeg ikke peil på at fantes.

Men jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å oppdage området. For hit skal vi garantert tilbake.

Vi har rett og slett hatt det knall på besøk i Djursland!

Jeg reiste med Ellie, Thelma og Clara, en venninne av Thelma. Vi hadde kun satt av tre dager til besøket. Det skulle vise seg å være alt for lite tid. Samtidig rakk vi ekstremt mye.

I Djursland ligger nemlig opplevelsene i kø, og det er korte avstander mellom moroa. Selv om en kan se for seg at det kan være stressende å reise en voksen med tre barn har vi storkost oss!

Det er hakket lettere å reise med barn når opplevelsene så og si venter bak neste sving.

Vi bodde på Danland Feriecenter ved  Bønnerup strand, under en times kjøring fra Aarhus flyplass.

Her kan en leie seg leiligheter i feriekomplekset hvor en har mulighet til både å slappe av på romslig plass og lage seg både frokost, lunsj og middag om en ønsker det.

Og feriesenteret var en god kilde til aktiviteter i seg selv. Ikke bare lå det tett på stranda, men de hadde både ute- og innebasseng, stor lekeplass og aktivitetsrom med pingpong, biljard, airhockey, spilleautomater, lekerom og en liten kinosal.

Inne på selve området var det selvfølgelig ingen biler, så her kunne en fint ha hvilt seg langs bassenget, eller på terrassen, mens barna lekte fritt.

Men vi var ikke i Djursland for å hvile denne gangen. Vi skulle jo oppsøke Djurlands mange opplevelser. Og det fikk vi i monn.

Vi var både innom dyreparken Ree Park Safari og småbyen Ebeltoft hvor vi fikk oppleve eksotiske dyr på svært nært hold, og spist klassisk dansk is i idylliske omgivelser.

Se fler bilder og les mer om denne delen av turen her.

Når det er så mye annet å se at du går glipp av at en utrydningstruet dyreart spankulerer forbi.

På dag to var vi innom Djurs Sommerland. Dette må nok sies å være verdt et besøk til Djursland i seg selv. Det er ikke overraskende at fornøyelsesparken har stukket av med noen priser for å si det sånn.

Eneste aberet var at vi skulle hatt mye mer tid til å utforske parken. En dag var langt fra nok!

Se flere bilder og les mer om besøket vårt i Djurs Sommerland her!

Men selv om vi rakk både safaripark, fornøyelsespark og sjarmerende danske byer, hadde vi fortsatt mer på programmet. Så siste dagen la vi oss virkelig i høygir.

Aller først var vi på besøk på Randers Regnskov som selvfølgelig ligger i Randers. Selve byen rakk vi dessverre ikke å utforske. Til det var det for mye å se i regnskogen.

Greit å ha to store jenter å gjemme seg bak når en trer inn i jungelen!

Dette er en park med dyr fra tropiske områder i ulike kontinenter. Her kan du blant annet oppleve frittgående aper, flaggermus, slanger, sommerfugler, eksotiske fisker, krokodiller og jaguarer.

Men vær obs på at enkelte steder kan du møte på slanger i det fri. Disse områdene er heldigvis merket tydelig så ikke sjokket blir for stort. Men et slikt møte kan lett medføre at en 4-åring ikke løper like fort gjennom resten av området. Det må forsåvidt anses som svært positivt.

Det er lagt opp til et tropisk klima her inne, så det er perfekt sted å ta turen om du skulle ha en regnværsdag på ferien. For det er garantert varmere inne enn ute. Men regn eller ei, om du får sjansen bør du absolutt ta turen ut under jaguarforingen.

Ute hos Randers Regnskov finner du også en lekeplass for barn som trenger å løpe litt likevel. Og ja, jaguarene er adskilt fra lekeplassen, selv om en av og til kanskje skulle fantasere om det omvendte når en er på ferie med barn.

Randers Regnskov var helt klart en annerledes opplevelse, hvor en både kan se og lære. Det det så et øyeblikk ut som skulle få med oss et ganske stort eksotisk dyr hjem!

«Den følger etter meg! Kan vi beholde den da?»

Selv om flyet hjem skulle gå samme ettermiddagen rakk vi et siste stopp før hjemreise. Nemlig Skandinavisk Dyrepark som ligger knappe ti minutter fra flyplassen. Dette er et ganske stort område hvor du kan oppleve både brunbjørn, ulv, rev, isbjørn, havørn og mange andre dyr fra Skandinavia.

Jeg skal innrømme at tiden dessverre ble altfor knapp til å få med oss alt denne gangen. Det var ikke kun fordi vi hadde et fly å rekke, men vi ble med på et ørneshow hvor vi fikk oppleve storslagne havørner på nært hold.

Ikke minst kom vi over en stor lekeplass i parken som raskt tok interessen til barna.

Jeg skal ikke klage for jeg fikk slappet av noen minutter og kjøpt en kaffe i cafeen like ved.

«Isbjørn? Det får vente pappa! Vi fant en lekeplass!!!»
Høyt henger de, og blide er de!

Men høydepunktet i parken var soleklart muligheten til å mate rådyrene. Ved inngangen kan en kjøpe poser med dyrefór for en rimelig penge som det er fritt frem å dele ut til rådyrene og geitene i parken.

Det var utvilsomt stas, også for 37 år gamle menn.

Det tok ikke lange tiden før jentene ble særs populære blant rådyrene, noe som skapte et par blinkskudd av skrekkblandet fryd!

Dessverre ble besøket vårt avsluttet altfor brått denne gangen. Men vi kan nok slå fast at vi skal tilbake på besøk til Djursland igjen. Og neste gang skal vi ta oss litt bedre tid og legge inn et par hvilepause hvor barna kan leke fritt og de voksne kan få puste ut.

Med andre ord har Frans mye å se frem til i fremtidens ferier!

Vil du planlegge din ferie for sommeren? Hos VisitDenmark finner du tips og inspirasjon for din perfekte ferie med barna!

Takk for oss Djursland! Det var utvilsomt dejligt!
 

4 «gleder» kun pappaer får oppleve!

Det er utvilsomt noe unikt å bli pappa. Og enkelte opplevelser av kjærlighet fra små babyer er så spesielle at selv mødre aldri får oppleve dem!

Det hender vi pappaer lar oss lure og tolker det som ekte kjærlighet når babyen egentlig tar feil av kinnet vårt og mammaens pupp.

Det å bli pappa er noe helt spesielt. En får utvilsomt et unikt bånd til den lille rosa klumpen allerede før den ser dagslys. Kjærligheten en føler til det lille nurket er utømmelig.

Og det hender også en får den samme kjærligheten tilbake.

Av og til, på tross av mangelen på pupp, så hender det vi pappaer får lokket frem et smil også. Eller ganske ofte faktisk!

Men samtidig er det ikke alltid vi pappaer akkurat står først i køen når det gjelder å være barnets favoritt. Det faktum at vi ikke har pupp er nok en faktor som spiller inn. Og det momentet gir seg utslag i enkelte «gleder» som det kun er vi pappaer som får oppleve, og som en mamma aldri vil få følelsen av.

1. Ta for eksempel når vi pappaer kommer hjem fra jobb etter en lang dag. Hvordan vi nær løper til døra for endelig å se vårt lille vidunder igjen.

Ingenting er som å bli møtt av et forundret blikk fra den lille i det vi kommer inn døra. Og mammaen, som er på nippet til å få varig ryggskade, overlater bæreansvaret til deg. Du kan være rimelig sikker på at rommet fylles av skrik så snart mammaen beveger seg maks tre meter unna.

2. Eller som når du tar ansvaret og har våknet tidlig på morgenen, sitter i harmonisk lek med den lille på gulvet og endelig skaper litt skikkelig kontakt mellom far og barn.

Harmonien går raskt over i et lite kaos i det mammaen i et hastig øyeblikk viser seg på vei mellom soverom og bad. Det kan da fort virke som den unike kontakten kanskje ikke er like viktig for barnet som for deg.

3. Og ingenting er som å trille sitt eget barn i vogna mens den sover og føle at du virkelig er en mann som vokter over og tar ansvar for ditt eget barns ve og vel med hjertet fylt av kjærlighet for den lille.

Du føler deg sjeldent så elsket som når et blikk som dette titter opp på deg fra vogna.

Kjærlighetsfølelsen viser seg fort å ikke være like gjensidig i det ungen våkner, ser på deg, og setter opp en skuffet mine når den innser at det er pappa og ikke mennesket med pupp som triller vogna.

4. Men den største kjærlighetserklæringen en pappa mottar skjer utvilsomt nattestid. For få opplevelser fyller vel hjertet med mer varme enn når en hører den lille gråter, går varsomt inn på barnerommet, hører gråten stilne og ser to øyne som lyser mot deg fulle av forventning.

Hvorpå stillheten snarest brytes når ungen forstår at det er pappa som har kommet inn, setter inn et hyl før den kaster seg ned i sprinkelsenga i total skuffelse. Om ungen virkelig setter prikken over I-en så makter den også å kjøre hodet inn i sengegjerdet på veien ned bare for å understreke hvor glad den er for å se deg.

Det er utvilsomt noen hindre på veien for å kunne oppnå følelsen av total kjærlighet som pappa. Følelsen av maktesløshet når alt du gjør uansett blir feil er nok noe de fleste pappaer får føle på.

Men uansett, og spesielt når avhengigheten av mammaens pupp slipper taket, vil innsatsen du legger inn nå krones med belønning. Om et år eller to, eller kanskje allerede i morgen, er det mammaen som vil bli møtt av et hyl om natten og knallhardt krav om at her er det kun pappa som gjelder!

Følg den Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

Tro det eller ei, men vi pappaer kan også fremstå som ganske kule, på tross av vår mangel på pupp!