Hvor høy blir Thelma?

Thelma sin høyde er en kilde til mye debatt. Ikke fordi hun er spesielt liten eller spesielt høy akkurat nå. Men fordi sammensetningen av meg og mammaen kan gi helt forskjellige utslag. Jeg kommer fra en rimelig kortvokst familie hvor ingen kommer over 180. Vi har sågar blitt kalt for «Familien Smurf». På mammaen sin side er det derimot anderledes. Mormoren til Thelma sin familie har normal høyde, men i morfar sin familie er til de grader høye at flere av mennene i familien har vokst fra sitt eget hår. Er det da en risiko for at Thelma faktisk blir høyere enn pappaen sin?

Heldigvis har Internett svaret på alt, og for å få en slutt på diskusjonen har jeg nå gått inn på Din Baby sin høydekalkulator. Denne høydekalkulatoren er jo forskningsmessig vel annerkjent og har kun et mindre slingringsmonn på 10 prosent. Den fungerer ved at en legger inn mor og fars høyde og så får en fasiten for hvor høyt barnet blir ved fylte 18. Nå er det også en diskusjon rundt min faktiske høyde. I passet mitt står det at jeg er 172 som en følge av at det var opplysningene jeg ga til politiet da jeg bestilte pass. Thelma sin mamma har målt og mener det korrekte her er 170. Men det var sent på kvelden og alle vet at en er kortere på kvelden enn ellers. Men for å bevare familieroen så gjør jeg som mammaen sier, det er ofte greit.

Kalkylen viser da at Thelma vil bli (trommehvirvel….):

Hvis en tar slingringsmonn på 10 prosent så vil det si at hun både kan bli 152 og 180, men det velger jeg å overse. Sannsynligheten for at hun blir høyere enn meg er heldigvis liten. Jeg håper da at hun også velger kjærester på sin egen høyde så jeg kan se ned på dem. Strenge fedre som må stirre oppover er ikke like effektfult tror jeg.

 

Jobbe i barnehage?

I dag var vi igjen i åpen barnehage for å sosialisere Thelma. Jeg gjorde også forsøk på å sosialisere meg selv, men det ble som vanlig mye snakk om hva en gjør når permisjonstiden er slutt og hverandres barn.

Jeg må innrømme at jeg beundrer sterkt de menneskene som kan jobbe i barnehage 8 timer hver eneste dag. Selv holdt jeg ut i 2 timer og det var med kun 10 barn til stede hvor kun noen av de kunne krabbe og en kunne gå. Ikke kunne de si mye heller. For meg holdt dette lenge og jeg er nå utslitt. Så jobb i barnehage er nok ingen fremtid for meg.

"I'm on the top of the world!"

Men Thelma storkoste seg og viste igjen hvordan hun har lært seg å klatre opp trappen til sklia. Beundringsverdig, men jeg vet ikke helt om jeg skal juble. Spesielt ikke når hun også oppdaget at en kan ake baklengs ned samme sklie og har en usvikelig tro på at pappa vil stå konstant bak henne å ta imot i stede for å drikke kaffe. Det ble en halv kopp, men det var kanskje ingen dårlig deal for fem kroner.

 

Pappan til: Joseph Stalin

Til glede for dere alle fortsetter Superpapsen å eksperimentere med papparollen. I dag skal vi ta for oss pappaen til Joseph Stalin, Besarion Jughashvili.

De som har fulgt denne pappabloggen en stund har fått med seg at jeg er svært opptatt av farens rolle i barnets liv. Kan vi egentlig påvirke barnet vårt og i hvilken grad? Derfor eksperimenterer jeg spesifikt med pappaene til kjente mennesker i verdenshistorien. Formålet er å se hvor stor påvirkningskraft vi pappaer har på våre barn. For en fullstendig innføring i denne føjetongen og eksperimentet må nye lesere gå inn på «Pappan til: Adolf Hitler«.

I forrige utgave så fikk jo eksperimentet et noe skremmende resultat. Kombinasjonen av tysk perfeksjonisme, tollbetjent og nedlatenhet mot kunst er herved bevist uheldig. Men dette var jo et enkelttilfelle og jeg mener det er viktig å se om dette var kun spesifikt for denne kombinasjonen eller om en kan se et generelt mønster her. Jeg har derfor gravd meg litt ned i bakgrunnen til Joseph Stalin og hans far, Besarion Jughashvili.

20120124-082216.jpg
Er det pappaen sin feil at denne gutten ble en maktsyk diktator?

Les om hele eksperimentet her.

 
 

Superpapsens mathjørne: Fylte horn

Det er ikke bare barn som skal mates i pappapermen. Også pappaen skal ha mat i løpet av dagen. Før permisjonen så jeg for meg at lunsjene virkelig skulle ta av. Det skulle stå både club sandwich og hjemmelagde hamburgere på bordet. Livets harde realiteter og et sprengt budsjett slo meg fort. Jeg må innrømme at det har blitt mye brødskive med leverpostei og halvspiste epler på meg. Gjerne etter at Thelma har kastet dette på gulvet. Les hele oppskrtiften her

 

Den gode samtale

«Pappane på bussen sier bla bla bla.» Alle som har vært på arrangerte aktiviteter for foreldre i babyperm har sunget denne strofen. I samme sang nevnes det at mammaene sier hysj hysj hysj. Alle som har vært på arrangerte aktiviteter for foreldre i babyperm vet også at akkurat det ikke stemmer. Men nok om det.

Jeg har jo vært på en del aktiviteter den korte tiden jeg har vært i perm, og på et område sliter jeg litt. Noe av formålet med disse aktivitetene er jo at vi foreldre skal møtes, prate sammen og muligens også bli kjent. Thelma sin mamma spør daglig om jeg har fått noen nye venner. Jeg påpeker like daglig at Thelma og jeg blir stadig bedre kjent. Men mammaen mener at jeg også må bli kjent med noen som gjerne er eldre enn et år. Problemet mitt er at samtalene mine med andre pappaer ikke flyter så godt. Her om dagen hadde jeg for eksempel følgende samtale:

Ukjent pappa: Hei!

Superpapsen: Hei.

Ukjent pappa: Hvilken er så din?

Superpapsen: Peker på Thelma.

Ukjent pappa: Hva heter hun da?

Superpapsen: Thelma.

Ukjent pappa: Thelma ja. Hvor gammel er hun?

Superpapsen: Ti måneder.

Ukjent pappa: Ok… Fin jente.

Lang stillhet hvor vi begge tar en slurk kaffe.

Superpapsen: Syns du også det er irriterende å måtte bæsje med åpen dør og ungen ser på?

På dette punktet begynte min samtalepartner å se seg om i rommet, og det skjedde noe, uten at jeg fikk med meg hva, som gjorde at han måtte gå og plukke opp barnet sitt. Thelma sin mamma påstår at feilen jeg gjør er å gå litt fort frem. En skal visst først snakke om hverandres barn, deretter kan en gå inn på andre temaer. Problemet mitt er at jeg ærlig talt ikke er så interessert i ukjente mennesker sine barn. I min tidligere jobb hadde jeg også mye samarbeid med Kripos sin avdeling for barneporno, eller «Seksjon for etterforskning på særskilte objekter» som det heter på nytale. Det de har vist meg gjør at jeg er svært skeptisk til fremmede som viser stor interesse for Thelma.

20120123-090603.jpg
Skal en snakke om andres barn eller heller ha lengre samtaler med denne geniale jenta? Valget er lett spør du meg.

Selv syns jeg det ville være mer interessant å diskutere kvinners brystformer etter ammeperioden og eurokrisen. Thelma sin mamma påstår at en vil komme dit også, selv om hun syns jeg bør holde meg borte fra det første av disse temaene, spesielt på denne bloggen. Men jeg har visst noe å jobbe med. I mellomtiden kan jeg gi dere listen over de ti mest populære samtaletemaene blandt pappaer i perm:

10. Er du ofte på babysang/åpen barnehage/babykino/babysvømming?
9. Hvor lenge har du permisjon?
8. Hva gjør du med barnet når permisjonen er slutt?
7. Hva heter barnet?
6. Hvor lenge har du permisjon igjen?
5. Hvor gammelt er barnet?
4. Dette med lengden på permisjonen. Hvor lenge var det du hadde sa du?
3. Muligheten for å få plass i barnehage før 1. august.
2. Muligheter for permisjon uten lønn.
1. Hva jobber du med? (Siden jeg i prinsippet er arbeidsledig, så er ikke alle like interessert i å snakke om dette med meg.)

 

Ruter redder dagen!

Dere husker sikkert feilsteget, et av mange, som jeg gjorde første uken i pappaperm. Da jeg klarte å betale 224 kroner for en enkeltbillett for bussen innen Oslo. Jeg fryktet jo at konsekvensene av dette ville medføre at Thelma skulle bli glamourmodell eller verre, flytte til Kløfta og så bli glamourmodell. Jeg skrev innlegget «Ruter gjør Thelma kriminell» litt med en baktanke. Målet var at posten skulle spre seg på Twitter til de grader at Ruter skulle bøye av for presset og innse at det beste var å gi meg 7 enkeltbiletter, alternativt 6 siden jeg tross alt hadde sneket en gang. Det viste seg at Twitter fungerer dårlig. Etter kun en retweet fra lillesøster så innser jeg nå at de fleste Twitter-brukere er mest opptatt av seg og sitt om en ikke er B-kjendis eller Mette Marit. Men under innlegget mitt så kom det en interessnt kommentar fra MariMarthe. Hun skrev følgende:

«Reiser ikke Thelma teknisk sett gratis, slik at det er bare pappaen hennes som er kriminell?

Er usikker på om barn kun er gratis i følge med voksen, eller om de kan reise alene. Om de ikke krever følge av voksen som har løst billett, kan jo du ta bena fatt (og litt fort, om du skal rekke og plukke henne av bussen på rett holdeplass. – Ev. kan hun kanskje kjøre en runde, også kan du plukke henne av på vei tilbake?)»

Dette var jo slett ingen dårlig idé og det ville jo løst hele mitt økonomiske problem for transport denne måneden. Jeg tittet også på Ruter sine sider, og der opplyser de følgende:

«Reiser du med barnevogn? Barnevogn reiser gratis så langt det er plass. Brukes barnevognen til noe annet, f.eks transport av varer, kan du risikere å bli avvist.»

Med andre ord er det uviktig hva som er i barnevogna. Så lenge det er i selve vogna reiser det gratis etter det jeg kan forstå. Men jeg var usikker på om Ruter praktiserer slik de skriver og jeg sendte de derfor følgende melding:

Hei,

For ikke lenge siden sendte jeg en henvendelse til dere. Kort fortalt gjaldt dette et uheldig tilfelle hvor jeg kjøpte gruppebillett for 8 personer i stede for å fylle mitt reisekort med 8 enkeltbiletter. Jeg ba da om å få refundert de 7 bilettene med den begrunnelse at jeg er en forvirret småbarnsfar med dårlig råd. Dette fikk jeg ikke. Dette medførte visse komplikasjoner hvor jeg endte med å måtte få min datter på 9 måneder til å snike på en av deres busser. Jeg blogget om dette på min pappablogg superpapsen.no. Dere kan lese hele blogginnlegget her: http://superpapsen.no/2012/01/11/ruter-gjor-thelma-kriminell-2/ En av mine lesere har, som dere selv kan se, kommentert innlegget og påpeker at det i prinsippet troligvis ikke er min datter som gjør noe kriminelt her. Dette fordi barnevogner kan reise gratis på deres transportmidler. Personer i vognen trenger en da heller ikke betale for. Kommentatoren kommer også med en løsning på mitt problem når det gjelder kollektivreiser og manglende økonomi denne måneden. Hun mener jeg kan sette vognen med min datter på bussen og så selv løpe etter.

Stemmer dette at hun da vil reise gratis? Jeg forstår jo at deres sjåfør må være behjelpelig med å sette av vognen på korrekt stopp da jeg nok ikke løper like fort som si bussen. Men det vil transportmessig gjøre ting mye enklere.

Et annet alternativ jeg har vurdert er å sette også meg selv i vognen mens vi benytter deres transportmiddel. Men vil det da være påkrevd at jeg befinner meg i vognen i det den tas om bord? Eller kan jeg gå oppi vognen etter at jeg har satt den på plass?
Vognen er ikke selvgående og jeg må alternativt få deres sjåfør eller andre passasjerer til å hjelpe meg. Men dette vil samtidig løse hele mitt økonomiske dilemma denne måneden.

Jeg ser frem til deres svar og jeg håper dere ikke velger å bøtelegge meg for den ene lille turen jeg tok på deres regning. Det var et krisetilfelle, men jeg har som mål å lære min datter til å bli en særs lovlydig borger. Jeg har også planer om å ta av neste måneds transportbudsjett for å rette opp i dette.

Mvh,
Ole

Ruter responderte raskt. De besvarte ikke spørsmålet mitt, men jeg er likevel svært fornøyd:

Hei Ole,

Takk for morsom henvendelse med ref: Pris Og Billettering #47873.

Som kompensasjon sender vi deg nå i separat brevpost 7 enkeltbilletter, voksen, sone 1. (Engangs)kortet må leses av ved reisens start for at billetten skal være gyldig.

Mer informasjon om kollektivtrafikken i Oslo og Akershus finner du på www.ruter.no.

Med vennlig hilsen,
Kundekonsulent Ruter

Kort tid etter dumpet det 7 enkeltbiletter ned i min postkasse. Selv fryktet jeg å få en bot for reisen jeg snek meg til og i prinsippet har jeg nå fått en gratis tur.

Det kaller jeg service! Nå gleder jeg meg bare til Ruter får fikset leddbusser der jeg reiser slik at jeg faktisk får plass til vogna om morgenen.

Jeg har også bevist en svært viktig ting. Pappabloggen Superpapsen.no sin penn er mektigere en Twitter! Jeg vurderer å kontakte NRK og foreslå at de bytter ut det ihjelslaktede programmet «Tweet4tweet» med «Superpapsens jubelshow!».

 
 

Thelma gjør ting hun ikke har lov til #4

Vi var nylig på Storosenteret. Denne gangen gikk det litt bedre enn ved forrige besøk. Vi fikk til og med kjøpt tre bodyer som faktisk var på salg. Mammaen ble derimot ikke like imponert over de tovede ulltøflene jeg hadde med hjem til henne, men de var jo på salg. Visste dere forresten at en ikke kan bytte salgsvarer?

Det eneste aberet var at Thelma sin mamma påstod at senteret åpner klokken 9. Hun har jo vært lenge i perm før meg, og jeg stolte derfor på dette i og med at hun til stadighet var innom nevnte senter. 09:30 viste det seg derimot at det eneste som var åpent før klokken 10 var McDonalds. Da vet jeg i det minste hva mammaen gjorde i sin permisjonstid. Men på den positive siden så slapp vi å dele senteret med 100 barselgrupper med alt for god tid.

Uansett så har Thelma tidligere fått streng beskjed av mammaen at når en er på Storosenteret så er det ikke lov å ha på lua inne og det er ikke lov å kjøre barnevogna «uten hender» i nedoverbakkene. Men nå styrer pappa hjemme:

"Wiiii! Look at me. No hands!" Men uten lue altså...

Stuntet så mye morsommere ut i rulletrappen, i hvert fall en stund. Men akkurat det fikk vi ikke tatt bilde av da det ble litt styr etterpå.

 

Da Thelma ble frelst

Jeg vet ikke hvordan det er ellers i landet, men her i Oslo er det flere menigheter som arrangerer trilleturer med babysang hvor mødre og fedre kan dumpe innom med sine barn. Jeg har hørt litt forskjellig om akkurat dette. En tidligere kollega har frarådet meg sterkt mot å dra. Han påpekte at å sitte i samme rom som 20 babyer og deres mødre som fortsatt befinner seg i ammetåke er en dårlig idé. Jeg var selv skeptisk til det kristne innslaget. Jeg tenkte det ville bli mye barnesang med lovprisning av Jesus. Selv er jeg ateist og skeptisk til dette. Thelma skal selvfølgelig selv få velge hva hun vil tro på når den tid kommer, under kyndig veiledning av pappa og utvilsomt trusler om tap av arv om hun tar feil valg. Men selv har jeg alltid følt meg ukomfortabel med å synge religiøse sanger. Akkurat dette hadde folk sagt at jeg ikke trengte å bekymre meg for. Sangen skulle for det meste være uten religiøst innhold visstnok.

Siden jeg har satt opp trilleturer med babysang som en av aktivitetene på What’s On Baby! Og siden vi deltar ukentlig på arrangert babysang, noe Thelma ser ut til å like, så tenkte jeg at det var fint å ta turen og se hva dette er for noe. Det angrer jeg på, muligens til deres glede.

Tilbudet er populært, veldig populært. Ryktene om 20 babyer var en underdrivelse. Plutselig satt jeg i en kirke med fantastisk romklang med, etter hva jeg klarte å telle, 32 babyer, 29 mødre og 2 andre pappaer. Pappaene klarte å holde lydnivået på et anstendig leie. Nybakte mødre er visst ikke like flinke til det. Men Thelma gledet seg stort over muligheten til å krabbe blant andre barn, men siden tilbudet som sagt var best besøkt av mødre så var det snakk om ganske små barn som ikke skal krabbes på. Da hun i tillegg viste en veldig tildragelse mot alteret hvor Jesus hang, så ble hun trygt plassert på pappas fang og der ble hun. Hun var ikke like fornøyd.

Så fort kan det gå om en ikke passer på.

Så kom sangen. De som arrangerer moroa gjorde en flott jobb, men å forsøke å gi instruksjoner i dette miljøet viste seg å være fånyttes. Jeg fikk i hvert fall ikke med meg noen ting. Det ble en lett start med «Jeg er så glad når jeg ser deg» og «Ro ro ro din båt». Når vi så gikk over til «Himmel og jord» ble jeg litt ukomfortabel. Det ble etter det sunget et par salmer om hvor fantastiske Gud har skapt barna. Jeg forstår at folk har forskjellige preferanser i senga, men jeg er helt sikker på at Gud ikke hadde noe å gjøre med skapelsen av Thelma. Men så hevet stemningen seg enda et hakk når vi skulle synge bønn i monotont, utvilsomt indoktrinerende, toneleie. Då så jeg mitt snitt til å ta en skiftetur. Og det var bra for i det samme begynte arrangøren å ta bilder. Jeg ser for meg at Thelma kunne endt opp på reklameplakat for kristen babysang mens hun glad stirrer opp mot Jesus. Det ville vært et trekk far ville fått unngjelde for lenge inn i fremtiden, mye mer enn for denne bloggen. Jeg vet ikke hvordan de andre foreldrene stilte seg til dette, men jeg innså at det glassaktige blikket jeg hadde oppdaget hos noen ikke bare kom av lange våkenetter. Det skal sies også at på sangheftet vi fikk utdelt så stod det i klartekst at formålet med arrangementet er å spre glede rundt det kristne budskapet til barn.

Vi gikk derimot ikke med en gang. Det viste seg at det fantes et fat med gratis kanelgrifler i lokalet. Dette fant både jeg og Thelma fort frem til. Problemet oppstod da vi plutselig hadde et haleheng av andre babyer etter oss. Ikke alle foreldrene så like blide ut, og noen påpekte også at det fantes banan på fatet og at deres barn lett lot seg lure til å tro det var det samme som kanelbolle. Thelma ville aldri ha gått på den.

Vi gikk da til slutt hjem, og jeg forstår at vi fremover holder oss til den arrangerte babysangen på Sagene Samfunnshus. Det er slett ikke uten grunn. I det vi kommer inn av døra pleier Thelma rope ut navnet på hunden vår, Julius. Denne gangen ropte hun derimot «Jesus!». Vi fikk rettet opp i dette med å se «Meaning of Life» og «Life of Brian», to ypperlige Monthy Python filmer, og ha en lengre filosofisk samtale om den frie vilje. Men noe babysang i kirken blir det nok ikke igjen.

Neste uke skal vi på koranlesning for babyer.