Thelma i dyrehagen

I dag var det strålende vær ute og jeg og Thelma kom frem til at det aller beste var å holde oss utendørs. Vi dro derfor med oss pappagruppa vår opp til Ekeberg Husdyrpark. Her byr de på både griser, påfugler, ponnier, gjess, ender, svaner, geiter, kaniner og sauer. Litt som Thelma sin ekte familie med andre ord, ikke iberegnet mammaen og pappaen. Thelma dro også noen slike ligninger:

"Du lukter litt som farfar..."
"Pappa, den rumpa ligner veldig på tantes."

Mens de andre barna holdt seg trygt på pappaene sine armer, så syns Thelma det var på sin plass å få lov til å løpe fritt omkring blant dyrene. Vel og merke helt til hun fikk en stand-off med den største anda hun noengang har møtt.

"Denne grusplassen er ikke stor nok for oss begge..."

Når den begynte å hvese så var ikke pappa så verst likevel.

Stedet var verdt et besøk på tross av at inngangen koster 50 kroner for voksne. Babyer opp til to år går derimot gratis inn, men da jeg slapp Thelma inn ogførst valgte å bli stående igjen utenfor så var ikke det veldig populært. Men både jeg, Thelma og de andre pappaene og deres babyer syns det var en strålende dag.

"Døh sjekk de trynene på de der inne da!"
"Oh... Sorry?"

Forøvrig fikk vi svar på Thelma sin barnehagesøknad i dag. Men jeg fikk ikke lest den for mammaen til Thelma mente jeg heller måtte støvsuge. Så om hun kom inn og i så fall hvor aner jeg ikke.

 

Se til Island!

Vi i Norge liker å tro at vi er på topp når det gjelder likestilling. På denne bloggen har jeg derimot gjentatte ganger vist at likestillingen strekker seg til et visst punkt. Det er, som vi har sett, fortsatt ikke annerkjent her i landet at vi fedre skal ha rett til å skifte på våre barn. En må helt til Valdres før de engang har innsett at dette er mulig, og selv der tilsier symbolbruken at dette egentlig er kvinnens oppgave. Superpapsen sin utsente spion har derimot dratt utenfor landets grenser for å se om tilstanden er bedre der. Og i fattige, forblåste og ensomme Island, hvor det lukter konstant promp, kom hun over dette skiltet på en do:

I Island er det tydelig at likestillingen har kommet hakket lenger. De har insett at menn både har rett til og kan skifte på sine barn. Jeg stemmer for at BLD snarest sørger for at lignende skilter snarest importeres og deles ut til alle offentlige toalett her i landet.

 

Thelma møter sin store helt

I dag var en stor dag for Thelma, hun møtte nemlig en av sine helter. Den største er selvfølgelig meg, men hun har noen andre også. Vi hadde nemlig fått i oppdrag av mammaen å kjøpe nye Stonez sko sånn at Thelma kan leke på lekeplassen. Vi tok derfor turen til Majorstua. Der fant vi ingen sko, men siden det var lunsjtid og mammaen har en venninne som jobber hos NRK, frøken T, så inviterte vi oss selv dit. Vi ble behørig tatt imot i resepsjonen og ble tatt med inn i NRKs dype korridorer. I det vi runder et hjørne ser Thelma et syn av de sjeldne. Der står nemlig Fantorangen!

"Det kan ikke være!"

Thelma ble først en smule perpleks, før hun utstøtte et lite gledeshyl. Siden det foregikk et møte med glassvinduer like bak var det vanskelig å la Thelma få lov til å sitte på fantorangens fang. Men hun fikk kjenne på snabelen hans og jeg fikk sneket meg til et bilde. Flode satt like bak Fantorangen, men han hadde Thelma lite interesse av. Hun spurte derimot Fantorangen om det ikke var en idé å starte sendingene lørdag morgen litt tidligere. Sist helg ble vi nemlig sittende å se Sonen på TV2 i påvente av at klokka skulle bli halv syv. Det var ikke mye oppbyggelig hverken for meg eller Thelma.

Etter en strålende lunsj med frøken T. gikk vi videre ned til sentrum hvor vi faktisk fant skoene vi lette etter. Men jeg ble litt satt ut for jeg visste ikke at Stonez sko faktisk var fylt med sten i sålen. Jeg hadde flere samtaler med Thelma sin mamma angående dette og stod lenge og funderte på om det var snakk om en slags massasjesko. En ekspeditør oppfattet etterhvert situasjonen og forklarte behjelpelig at steinene var lagt inn kun for at skoene på utstilling skulle stå støtt. Sånt kan en ikke gjøre mot menn i perm. Det var like før Thelma fikk et par innetøfler i stede.

Dette er forøvrig det andre paret med sko Thelma har fått på få dager. Til sammen har disse kostet tre ganger så mye som de siste skoparene jeg kjøpte. Om hun skal fortsette på denne måten, noe jeg er stygt redd for, så innser jeg at familieøkonomien er på vei rett utfor stupet.

"Sjekk de fete nye skoa mine i ekte skinn! De kostet mye mer enn pappa sine!"
 

Skjulte skatter for pappapermen

Lei av å trille tur? Mett av åpen barnehage? Hva skal du da finne på i pappapermen? Superpapsen gir deg tips om noe av det du kan gjøre under pappapermen om du er i Oslo.

Sagene Samfunnshus
Sagene Samfunnshus ligger like ovenfor Sagene Kirke. Fra utsiden kan det kanskje se litt kjedelig ut, men det er en grunn til at det står drøssevis med barnevogner parkert utenfor. På innsiden finner du nemlig Nazar Cafe med et eget lekehjørne for barna. Her har du da muligheten til både å ta deg en kaffe eller en matbit ute mens barnet slår seg løs med nye leker. Nye leker er alle barn glade i. Trådløst nett har de også.

Nye leker? Sagene Samfunnshus har en del å by på.

Lekeland på Litteraturhuset
Litteraturhuset har et eget lekeland for barn som er åpent hver tirsdag, torsag og lørdag. Jeg må innrømme at jeg ikke har testet det selv, men jeg og Thelma skal utvilsomt ta turen. På lørdager har jo også mammaer ofte fri så da kan de også få bli med.

Hopp i Havet
Jeg har nevnt denne muligheten før. Hopp i Havet er et lekeland plassert mellom Torshov og Sagene i Myhrens Verksted. Det er egentlig et helvete på jord med overstimulerte barn som agerer slik overstimulerte barn pleier å agere. Men de er i skole og barnehage på dagtid og da kan du som er i perm gå inn i fred og ro. Her er det et lite lekeland for de minste med ballrom og barn under ett år og voksne kommer gratis inn. De har trådløst nett, men kaffen smaker pyton. Så dette er utelukkende noe du gjør for barnets skyld.

Hvilke barn kan si nei til et ballrom?

Babysvømming på Bøler
Om du ikke har vært på babysvømming, men ønsker å leke i vannet med barnet så er Bøler bad stedet. De har et eget basseng med oppvarmet vann hvor du fritt kan ta turen sammen med barnet. Om du vil så har de også arrangert leketime hver fredag klokka 15:30 som er åpen for alle.

Dra på museum
Det fins mange museer som du helt sikkert ikke har besøkt mens du jobbet. Viljen var der kanskje, men tiden strekker jonikke til. Sånn er det ikke lenger. En tur på Teknisk Museum eller Astrup Fernley bør du ha god tid til nå. Mange museer har også egne arrangerte omvisninger for foreldre i perm. Henie-Onstad har dette hver uke mens Munchmuseet, Kunstindustrimuseet og Norsk folkemuseum byr på dette en gang i måneden. Barnet kunne kanskje like godt dratt på omvisning hos ICA, men det er jo ikke like gøy for far.

Museum er kanskje mest interessant for pappaene, men barna klager ikke.

Så her er det bare å komme seg opp av sofaen og ut av hjemmet!

 

Pappapermtypetest: Jobbepappaen

Superpapsen trasker videre på den upløyde stien å teste ulike pappapermtyper. Vi har så langt tatt for oss trillepappaen og oppusningspappaen, noe som gikk så som så. Når har vi kommet til en ny artig krabat, nemlig jobbepappaen!

Hva er en jobbepappa?
En jobbepappa er en far som går ut i perm men som gir beskjed til jobben at han sikkert kan gjøre litt innimellom. Han klarer ikke helt å kun fokusere på barnet og gjør stadig små og store oppgaver som han egentlig har fri fra. Noen må jo tenker han. Jobbpappaen er selvfølgelig kledd i dressjakke, skjorte og med en mobil konstant for hånden. Ungen er som oftest kledd i en allværsdress og med smokk i munnen.

"Kan noen åpne denne smoothien? Og hva med smekka?"

Hvordan gikk testen?
Dette var en langt enklere oppgave enn å være oppusningspappa. Jeg hadde jo både dressjakke, mobil og PC og jeg tok med meg Thelma til lekeplassen. Det er her jeg ser for meg at jobbpappaer tilbringer mye av tiden sin sittende på maskinen mens barnet aktiviserte seg selv. Mens jeg jobbet intenst med en rapport fikk Thelma anledning til både å spise sand og ikke minst komme seg opp på sklia helt alene.

"Pappa pappa se på meg!" "Ja du er kjempeflink. Pappa skal bare skrive ferdig."

Hun er jo mobil og har god balanse, så noen varige men fikk hun ikke. Men det var en del forbipasserende som ble stående lenge og se på dette underlige synet. Om du er en jobbepappa, eller tror du vil satse på å være det, så er det kanskje smart å være innendørs. Livet som jobbpappa kan fort medføre en anmeldelse eller to til barnevernet. Dressjakker, sandkasser og små babyer viste seg uansett å være en dårlig kombo.

Jeg hadde jo som sagt både dressjakke og datamaskin. Noen jobb hadde jeg derimot ikke, men rapporten jeg skrev måtte jo sendes ett sted. Jeg gikk derfor inn på Superpapsen sin Twitter-konto og plukket meg ut en tilfeldig følger og kontaktet denne for å få sendt rapporten avgårde. Jeg påstod i tillegg at det var en annen av mine følgere som ba meg kontakte denne. Det er uklart om de faktisk kom i kontakt som en følge av dette.

Personen jeg kontaktet var ikke like interessert i arbeidet mitt og takket nei til å motta rapporten. Det var da jeg innså at jobbpapparollen kan være stressende. Å både mate, skifte bleier og ha jobbrelatert kommunikasjon samtidig er nesten umulig. Rapporten ble forøvrig heller ikke spesielt god.

Hva er resultatet?
Jeg trodde dette skulle være enkelt og at jobbpappaen ville få høy score. Slik gikk det ikke. Å være jobbepappa er krevende. Det er vanskelig å fokusere fullt og helt på jobben med et barn som krabber omkring og gjerne vil ha oppmerksomhet. Å ta jobbsamtaler med barnesanger i bakgrunnen kan også virke en smule uproft. Om du virkelig skal være jobbepappa så bør du vurdere barnevakt eller å ta jobben på kveldstid. Men du bør også sørge for å få godt betalt for innsatsen. Det var hvertfall ingen som satt pris på min.

Må du velge mellom jobb og barn? Velg barnet, de vet å verdsette det.

Terningkast: 2/6. Ingen utvikling hos barnet og det er vanskelig å holde fokuset fullt og helt på en ting av gangen. Ekstremt stressende da mange forventer mye av deg, men til slutt er det ingen andre enn barnet ditt som vil sette pris på innsatsen.

 

Hun er et geni #12

Thelma sin farmor ønsket å teste Thelma sine geniale evner når hun fylte år. Hun er nemlig ikke 100 prosent sikker på at alt som står i denne pappabloggen er helt sant. Derfor ga hun Thelma et stabletårn til bursdagen.

Er det en klubbe? Er det til pynt?

Formålet med tårnet er selvfølgelig at ringene kan stables på trepinnen. På pakken stod det «Fra 1 år», men Thelma sin farmor var interessert i å se om ringene kun ville brukes til hodepynt og selve pinnen som klubbe, noe som er normalen blant babyer som knapt har rundet 12 måneder. Uten mer om og men, Thelma er jo et geni:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=WfJoRLOjYRE?rel=0&w=560&h=315]

 

Thelma besøker Operaen

I dag hadde jeg og Thelma en kulturell reise hvor vi besøkte både det offisielle og høykulturelle, til det mindre glamorøse og mer bortgjemte. Jeg hadde nemlig en avtale i sentrum med en tidligere kollega. Formålet var å finne ut av om jeg kunne jobbe litt som freelancer nå når NAV snart slutter med sine faste bidrag, og inntil barnehagen starter i august. Slikt sier jeg jo ikke nei takk til, og til dere der ute som lurer så er jeg selvfølgelig åpen for forslag. Jeg kan jo skrive, både artikler, kommentarer, guider etc, men jeg gir også noen fantastiske presentasjoner om nettvett for både barn og voksne. Jeg kan også gi deg en grundig innføring i bruken av sosiale medier om bare betalingen er god nok. Om du vil se meg putte en fakkel gjennom buksa eller trylle frem en «kanin», så gjør jeg også det med glede. Bare send en epost til info@superpapsen.no. Men nok om meg for denne gang.

Når vi først var i sentrum syns jeg det var på sin plass å vise Thelma operabygget. Thelma var imponert. De rundt oss var ikke like imponert da jeg plasserte henne på skråtaket for å ta bilder. Men det var jo heller ikke meningen at hun skulle bevege på seg for så å trille flere meter nedover. Krabbende barn er ikke akkurat tingen her tydeligvis.

"Hva stirrer du på? Jeg tok bare en karaterulle."

Men Thelma klagde bare litt, og det hele gikk fort over da vi inntok en bedre lunsj mens vi skuet ut over Oslofjorden.

"Nå koser vi oss pappa. Skål!"

Mens vi var i sentrum så kom jeg også til å tenke på noen plakater jeg har sett rundt omkring. Studenter fra Bilder Nordic School of Photography har nemlig en utstilling som heter «Shameless». Når de reklamerer med «Årets mest pirrende utstilling», så kunne jo ikke jeg dy meg for å ta turen. Og utstillingen var interessant den. Gratis var den også. Så om du er ved Møllergata 3 en av de nærmeste dagene er det ingen grunn til ikke å kikke innom. Men en kan kanskje diskutere om ett år gamle barn var helt i målgruppen.

"Pappa, hvorfor har de klipt istykker helt fine klær? Vet de ikke at det fins folk som mangler tøy her i verden?"

Men Thelma, og også jeg, syntes dette var langt mer spennende enn operataket. Det var jo noen pupper å se, og Thelma vet jo å sette pris på slikt. Nesten like mye som pappaen.

 

Thelma gjør ting hun ikke har lov til #7

Thelma sin mamma er nøye på å ikke la henne leke med elektroniske dupeditter som ledninger og stikkontakter. Jeg er litt usikker på hvorfor, men jeg går ut fra at hun frykter at Thelma ikke skal bruke sine utrolige evner til det fulle og bli elektriker når hun vokser opp. Jeg ser derimot ingenting galt med dette. Jeg tror at om det er noe vi faktisk vil kunne ha nytte av i familien så er det en elektriker og ikke nok en akademiker eller kunstner. Så når jeg er hjemme får Thelma leke med både ledninger, sikringer og stikkontakter. Dessuten så blir hun så fin på håret av denne leken.

"Hm... tipper denne er 220 watt med en feil i jordingen, det kiler sånn i tunga nemlig."
 

Thelma på fotoshoot

Thelma sin mamma hadde bedt om vår hjelp i dag. Hun trengte nemlig noen babyer til en fotoshoot til en artikkel og lurte på om jeg kunne trylle frem noen. Jeg var ikke vanskelig å be og spurte pappagruppen min om de ville stille opp (selvfølgelig har jeg en pappagruppe). Ikke mindre enn 5 menn med barn stilte opp for å foreviges hos Foreldre og Barn. Vi gikk selvfølgelig opp til Nydalen, og som vi har lært av alle damer i barselgruppe så dekket vi hele fortauet. Fem menn på trilletur med hver sin vogn fikk i det minste frem vårsmilet til mange av de vi møtte. Vel fremme viste det seg at det kun var barna som skulle avbildes og ikke vi mennene. Noe skuffende, men vi klagde ikke veldig. Barna ble plassert utover samme rom hvor det normalt befinner seg lettkledde Vi Menn piker og ymse aktører for bladet Alfa. Jeg krysset bare fingrene for at Thelma ikke ville bli altfor påvirket av miljøet hun befant seg i.

"Du kan heise den høyre armen litt, og du med stripete genser, om du kan plassere deg litt til høyre og smile." Thelma sin mamma instruerer babyer for fotoshoot.

Problemet var å få alle barna til å se noenlunde i retning av kameraet samtidig. Det var ikke lett. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det aller beste hadde vært om Thelma sin mamma hadde tatt av seg på overkroppen. Det ville utvilsomt ha blitt en oppmerksomhetsfanger både for barn og fedre. Problemet var bare at fotografen, selv om han nok ser mye, kanskje ville ha vanskelig for å gjøre jobben sin da. Istede ble det til at jeg lagde en rekke ablegøyer for å få barnas oppmerksomhet. De tenkte nok egentlig «For en tulling», men det fungerte sånn noenlunde. Nå gjenstår det bare å se resultatet. Det kan vanskelig ha blitt annet enn knall.

 

Far og fødselen

Thelma fyllte jo nylig ett år, og siden dette er en pappablogg så er det jo på sin plass å si noe om oss fedre og fødselen. Hva kan du egentlig forvente deg? Og hva er din rolle?

Hva kan du forvente deg?
Før Thelma sin fødsel forberedte vi oss godt. Ikke bare ble jeg dratt med på gravideyoga med fødselsforberedende kurs, men vi så også alle sesonger av Unge Mødre og Jordmødrene. Dette var jo underholdende, vel og merke på en noe pervers måte. Spesielt fødselsforberedende yogakurs. Å se 10 gravide kvinner på rekke og rad stående på alle fire mens de pustet rytmisk var mildt sagt interessant. Av en eller annen merkelig grunn mente Thelma sin mamma at jeg måtte gå fra kurset for å lufte Julius. Han hadde nettopp fått tur, men ut måtte jeg.

Jeg var også innom en egen fødselsforberedende pappagruppe. Det var ekstremt interessant. Vi var en gruppe på seks menn som i løpet av noen timer skulle snakke om vår indre angst med en psykolog. At det ikke ble signert taushetserklæring før gruppen startet er hårreisende for jeg fikk mildt sagt vite mye om noen av de andre mennene sine kvinner. Heldigvis kjente jeg ingen av de de ble snakket mye om, men i så fall ville vi nok hatt et litt annet forhold i dag.

Hva var så resultatet av alt dette? En god kollega av meg kom med kanskje det viktigste visdomsordet; Det er uansett ingenting som kan forberede deg på dette, så gå inn med et åpent sinn. Hun hadde mye rett i det, men det var faktisk greit å vite hva 5 centimeter åpning betyr, at det ikke nok å måle med en linjal nedentil, og at barnet skal snu seg under fødselen og hvor lang en epiduralkanyle faktisk er. Dette mest så du kan nikke annerkjennende ovenfor jordmor når det hele er i gang og ikke stå som en totalt tulling mens det står på eller hyle som en gris når epiduralkanylen tas frem. Men om du virkelig skal forberede deg på selve fødselen har jeg kun en anbefalning. Se Alien, alle 7 filmene. Da har du noenlunde oversikten over synet som vil møte deg.

Nyfødte barn kan nesten kun en far og mor syns er vakre. Sånn går det om en ligger ni måneder i vann. Heldigvis bedrer resultatet seg etter få timer. Thelma er selvfølgelig et unntak, hun så fantastisk ut allerede på ultralydbildene.

Hva er fars rolle?
Egentlig absolutt ingenting. Når ting først skjer så vil du bli satt på sidelinjen og kanskje få æren av å servere saft. Å slenge ut vittige bemerkninger som at «Det kan da ikke gjøre så vondt» eller «Jeg har jo løpt tremila i militæret, så jeg forstår deg godt» anbefales absolutt ikke. Smil pent, si oppmuntrende ord eller holdt kjeft om du får beskjed om det. Men ikke gå ut og vask føttene under fødselen slik som en venn av meg gjorde (hvorfor har jeg enda ikke fått klarhet i, men han mente sønnen ikke kunne møte sin sønn for første gang med svette føtter). Kona var ikke så fornøyd da han kom inn igjen. Vel og merke med rene føtter, men ungen var for lengst kommet ut. Du har derimot en rolle om jordmor eller lege skulle få underlige påfunn, eller om du merker at madammen blir usikker på situasjonen. Det er du som skal spørre hva som skjer, si ifra om jordmor ikke takler madammen som hun skal, eller si ifra at «Nå trengs det en lege» om jordmor sier «Ja der forsvant hjerterytmen også, men den kommer nok tilbake. Bare pust og drikk litt saft». Heldigvis er de fleste jordmødre og leger svært profesjonelle, men de kan ha en dårlig dag, og det kan også hende at den som føder absolutt ikke kommer overens med personen som skal hjelpe dem. Da kan far trå frem som myndigheten selv og si ifra på vegne av mor. Det vil hun vanskelig klare selv der hun ligger og roper som en hyleape og kanskje viser frem et ordforråd du ikke ante at hun hadde. Ingen lege eller jordmor vil ta en slik person seriøst.

Og veldig viktig, om du får sjansen til å ta et par dype magadrag av lystgassen, så gjør det. Du vil trenge det du også. Og vær stolt!

Far har rett til å være stolt. Han har jo servert saft som en gud!