Hva om det var Thelma?

Se for deg at Thelma sin mamma og jeg kom fra et helt annet sted, et sted hvor pappaperm var utenkelig, hvor det å spise kanelboller hver fredag ble ansett som luksus og hvor jeg ville bli fengslet for flere av blogginleggene på denne bloggen. For harselering med både guder og politikere. Se for dere at Thelma sin mamma, høygravid og med frykt for Thelma og sin egen fremtid, flyktet til et ukjent land.

Se så for dere at Thelma ble født og vokste opp på et asylmottak langt oppe i Nord, i et ukjent land for mammaen, men et land som Thelma etterhvert lærte seg å kjenne som sitt eget. Hun ville jo ikke visst om noe annet. Se så for dere at Thelma sin mamma la inn asylsøknad i frykt for konsekvensene for hva hun og Thelma kunne bli utsatt for på grunn av mine blogginnlegg om de flyttet tilbake. Hun ville levd i konstant frykt for min helse, for ikke å si liv, men hun ville i det minste kunne se at Thelma vokste opp i trygge omgivelser og kom inn i et miljø med andre barn hvor hun lærte seg et helt annet språk, fikk gode venner og lærte seg en annen kultur å kjenne enn den mammaen var vokst opp med. Se så for dere at Thelma blir 4, 5 eller 6 år. I like lang tid har Thelma sin mamma levd i uvisshet om både min skjebne, og ikke minst hvordan det skal gå med henne og Thelma. En dag får så mammaen til Thelma et brev i posten om at de må reise hjem, søknaden om asyl er endelig avslått og politikerne har gjort en hestehandel med hennes hjemlands politikere for å kunne returnere henne og Thelma med tvang. Det blir tungt for mammaen, men det tyngste blir kanskje å forklare Thelma at de må reise for godt. At det eneste landet hun kjenner til skal forlates for alltid og at de skal til et land Thelma aldri har vært i, et land som muligens har tatt livet av pappaen og hvor mammaens skjebne er uviss. Et 6 år gammelt barn vil forstå lite, et 4 år gammelt barn enda mindre, men konsekvensene er likevel enorme.

Dette er jo selvfølgelig en syk tanke kunne en tro. Det er den dessverre ikke. Thelma har det utvilsomt trygt, og hun har allerede fått den lille røde boka som sikrer henne rettigheter både i Norge og andre land. Jeg vil ikke si at Thelma er heldig av den grunn. Denne tryggheten er noe alle barn har krav på. Men slik er det dessverre ikke. Norge burde da i det minste vise seg som et av de mer humane landene her i verden i stede for å leke med livet til små barn. Thelma på sin side bytter gjerne bort både ett og to jagefly for å la asylbarna og deres familie bli. Det kunne jo ha vært henne.

Du på din side bør i det minste bli medlem av denne gruppen: https://www.facebook.com/ladembli/

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=aYAviHTjYv0?rel=0]

 

Barnehagen fra helvete

Som gode oppegående foreldre har vi søkt barnehageplass for Thelma. I den anledning tok Thelma sin mamma meg med på en barnehagesightseing i nærområdet for å se på forskjellige muligheter. Det var mye rart å se, men vi ble til slutt enige om en rangert liste på fem aktuelle barnehager som vi regner med at kan ivareta hennes enorme utviklingspotensiale, selvfølgelig i tett samarbeid med oss. Men her forleden dag kom jeg over en bil som stod parkert like utenfor leiligheten vår. For å si det sånn. Vestby Naturbarnehage vil ikke være et alternativ om dette er bilden de tar med barna på tur i:

Er det kulehull det er snakk om eller bare strategisk plasserte rustflekker?

Det ene hjulet så ut som det var på vei til å ruste av.

Jeg hadde blitt nervøs bare ved å ligge bak denne bilen på veien.

Og interiøret så ut som det var en god psykedelisk miks av 70- og 80-tallet. Jeg tviler derimot ikke på at de ansvarlige for barnehagen går på litt av hvert på fritiden om de tar med barna på tur i denne rønna.

Jeg er spent på hvordan dette interiøret påvirker barna. Det forklarer kanskje litt om folk generelt fra Vestby.

At bilen var merket med «Rust Tour» skrevet med tapebiter, og at dette klistremerket var satt på i bakruta tilsier kanskje at barnehagen ikke lenger er ansvarlige for bilen.

Jeg er spent på om barnehagen faktisk tok med barna til Hamburg. Det hadde faktisk vært noe, men kanskje ikke i denne bilen.

Men om dette er standarden for naturbarnehager jevnt over, så tar jeg heller barnehagen i bakgården vår hvor utearealet er dekket av kunstig gress og hvor det ikke finnes et eneste levende tre på uteområdet.

 

Thelma melder seg på Høstutstillingen

Thelma er jo genial og jeg ser ingen grunn til ikke å underbygge det. Her forleden dag for eksempel skapte hun et utrolig kunstverk som jeg mente måtte deles med resten av verden. Og hvordan kan en best mulig gjøre det i Norge? Jo gjennom Høstutstillingen. Så jeg sendte følgende melding til Norske Billedkunstnere som er ansvarlige for utstillingen:

Fra: John Tender
Til: Norske Billedkunstnere
Emne: Verk til høstutstillingen

Kjære Høstutstillingen,

Mitt navn er John Tender og jeg har et ypperlig tilbud/ forslag til dere. Det har seg nemlig slik at jeg for 11 måneder siden ble far til en lite jente, Thelma. Hun viser allerede de utroligste evner og jeg ser for meg at hun vil bli en godt anerkjent kunstner med tiden. Allerede fem måneder gammel viste hun interesse for kunst, og vi ga henne for ikke lenge siden en kunstbok som hun er ivrig opptatt av. Hun har allerede revet ut sine favorittmalerier som vi har hengt opp for henne på hennes rom.

Saken er den at hun har laget en helt utrolig kreasjon som jeg mener kan gjøre seg godt i deres utstilling. Selve kreasjonen er en tilsynelatende enkel tegning av meg og henne, men den stikker langt dypere enn som så.

Selve tegningen er nemlig laget med materialene en gråstein som vi tok fra naboen og kritt, dette er jo urgamle materialer som har vært brukt så lenge menneske har eksistert. Tegningen er derimot av meg, hennes pappa og henne. Dette er en helt moderne situasjon hvor mor ikke lenger er en del av barns bilde. Da jeg var ung var det utenkelig å lage slike bilder uten at mor hadde en fremtredende rolle. På selve verket har jeg hjulpet Thelma å skrive «Pappa» og «Thelma 5 år» for å få frem at her snakker vi i aller høyeste grad om fremtiden. Denne kombinasjonen av det urgamle og fremtidige har vi valgt å kalle «Min pappa – likestilt».

Jeg ser for meg at denne kan stå i foajeen på deres utstilling. På selve plaketten kan det stå:

«Min pappa – likestilt
Kritt på stjålet gråstein
Thelma og Pappa
2012″

Jeg er ikke interessert i å få noe betaling for dette, men om noen er interessert i å kjøpe kunstverket så er det selvfølgelig interessant. Jeg ser for meg en pris på 30.000, eller er det for lite?

Jeg har lagt ved bilde av kunstverket og vi har sprayet det med hårspray som fiksativ. Spørsmålet nå er om hvor dere vil at jeg skal anbringe dette?

Mvh,
John Tender

Her er bilde av selve kunstverket det er snakk om:

Min pappa – likestilt, Kritt på stjålet gråstein, Thelma og Pappa, 2012.

Ikke lenge etterpå fikk jeg også svar fra billedkunstnerne som nok er like imponerte som meg. De skrev nemlig følgende:

Fra: Norske billedkunstnere
Til: John Tender
Emne: SV: Verk til høstutstillingen

Hei igjen Stolte far,

Takk for mailen! Veldig hyggelig at du gleder deg over din datters glede.

For å søke seriøst må du inn på www.hostutstillingen.no

Og fylle ut søknadsskjemaet.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Norske Billedkunstnere

Jeg er usikker på om avsenderen mente at seriøse søkere kunne søke, eller at jeg også kunne gå inn på lenken for å søke seriøst. Jeg er selvfølgelig seriøs og sendte inn elektronisk søknad. I denne presiserte jeg som sådan at kunstverket er 15 x 10 x 7 centimeter og cirka 5 kilo tungt. Jeg svarte dessuten høflig tilbake, det er nemlig viktig å være på godfot med de som velger ut kunsten som skal vises frem:

Fra: John Tender
Til: Norske Billedkunstnere
Emne: SV: SV: Verk til høstutstillingen

Hei,

Takk for rask tilbakemelding. Da er søknad sendt inn (fint om dere sier ifra om den ikke ligger på toppen av bunken deres for da har noe gått feil. Du vet, Internett er ikke alltid pålitelig). Jeg ser frem til å høre deres vurdering. Jeg har tenkt at foajeen kanskje var litt upresist. Da kan jo kunstverket ende opp som serviettholder på champagnedisken, der vil den jo bli sett, men det er også fare for at andre uheldige kunstnere søler sin drikke over den. Du vet hvordan disse kunstnerne er når de får tilgang til gratis alkohol. Jeg har en gang sett Lars Morell, som forøvrig er en hyggelig fyr, søle ikke mindre enn tre glass samtidig uten å lee et øyelokk. Det beste er nok en enkel pidestall ved siden av disken.

Jeg glemte å skrive om min bakgrunn i søknaden. Jeg har jo ingen formell kunstnerisk erfaring, og Thelma er naturligvis helt debutant. Men jeg «solgte» engang et trerelieff i bytte mot en baguette med en gateselger mens jeg gikk på videregående i Nevada, der jeg opprinnelig kommer ifra. Jeg har også laget en blokkfløytepose, et par godt tovede ulltøfler med god skinnsåle og en lommebok i skinn som jeg fikk mye skryt for. Jeg vet ikke hvor interessant dette er, men nå vet dere det hvertfall.

Jeg og Thelma ser frem til å høre fra dere!

Mvh,
John Tender

Så nå gjenstår det å se. Jeg kan ikke forstå annet enn at Thelma sitt verk må bli antatt.

 

Dagens outfit

Thelma sin mamma er ikke veldig glad i kjoler. Hun mener at Thelma heller skal ha på seg klær hun enkelt kan bevege seg i. Jeg er forsåvidt enig, men problemet er at kjolene Thelma har begynner å bli for små uten at hun har brukt de. I dag fant vi derfor frem en av de beste kjolene Thelma har fått arve fra sin kusine. En japansk silkekjole:

"私はお父さんが大好き!"

Kjolen har selvfølgelig broderier i gullfarge og skikkelig høye skuldre. Thelma klagde absolutt ikke og storkoste seg med tilbehøret.

"Det er jo en grunn til at det heter SPISEpinner da."
 

Pappapermtypetest: Oppusningspappaen

Jeg og Thelma kastet oss nok en gang ut på dypet for å gi tilbake til samfunnet det vi drar ut i form av deres skattepenger. Tidligere har vi testet pappapermtypen trillepappaen. Det er en form for pappaperm vi ikke akkurat kunne anbefale. Det ble rett og slett kjedelig. Men en annen pappapermtype som er svært populær er oppusningspappaen. Er det noe du burde gå for? Vi har testet det ut.

Jeg skal ærlig innrømme at det var med stor tvil jeg ga meg løs på denne testen. En forutsetning for å være en oppusningspappa er jo at du er en smule handy. Det er ikke jeg. Slik så det ut sist jeg hang opp en lampe hjemme, og slik ser det ut fortsatt.

Forøvrig har jeg på merittlisten:

– Skrudd fast en skyvedør inne i veggen.

– Sveiset et tannhjul på en sykkel med feil vinkel slik at naturlover tilsa at kjedet måtte dette av. Sveisingen ble forøvring beskrevet «Som en full høne skiter».

– Hengt opp tre bokhyller som til slutt kun måtte brukes til «lette ting, helst nips» så de ikke falt ned. De falt ned for det.

– Lagt lister hvor jeg til slutt stod med 15 småbiter og det mest estetiske ble å fylle alle rommets hjørner med møbler.

– Bestillt elektriker for å fikse lys som ikke fungerte. Viste seg at lysbryteren hadde dimmefunksjon som jeg ikke hadde skrudd på. Det kostet 3000 å få elektrikeren til å skru på bryteren.

– Lagt parkettgulv på Thelma sitt rom med skjøten i en rett linje tvers over. (Gulvet ble strålende etter min mening. Ingen andre ser ut til å være enige).

Men bare så det er sagt. Jeg kan putte en brennende fakkel gjennom buksa. Det er da noe.

Kort sagt så er jeg muligens ikke kvalifisert til å utføre denne testen slik den burde gjøres. Men for å gjøre det umulige mulig fikk jeg følgende tilsynelatende enkle oppgaver av mammaen til Thelma:

– Skifte lyspære i komfyrvifta.

– Skifte fire spotter i taket på kjøkkenet.

– Skifte lyspærer i gangen og på soverommet.

– Sette på plass en form for demper som sitter inne i kjøkkenskapet som hadde falt av.

-Vaske og smøre hjulene på vogna til Thelma.

– Henge opp et speil inne på Thelma sitt rom.

Dette skulle så absolutt være overkommelig selv for meg, og samtidig gi meg en viss prøvelse av hvordan det er å være oppusningspappa.

Aller først måtte vi dit alle oppusningspappaer drar den første uken i permisjonen sin. Nemlig IKEA. Jeg har skrevet om denne turen før, og den var interessant. Men selv om vi ikke skulle ha så mye som de andre oppusningspappaene nok skal ha, så gikk nesten hele dagen med. Min tidsplan røyk altså betraktelig, men jeg regner med at det er noe av problemet oppusningspappaer møter. Ting tar gjerne lengre tid enn man tror når små babyer er med.

"Lekeland gidder ikke jeg henge i. Dette er mye bedre!"

Uansett ble helgen benyttet til å leke med Thelma sin nye tunell før vi mandag morgen var klare til å gyve løs på de virkelige oppgavene. I det Thelma sin mamma forsvant ut så skiftet jeg raskt over i mitt oppusningspappaantrekk og var klar.

Jeg skal innrømme at jeg kanskje ikke trengte støvmaske, vernebriller, hørselvern eller drill til oppgavene jeg skulle utføre. Men det føltes litt pinglete å kun skifte til en slitt skjorte og en gammel joggebukse. Thelma ble kledd i det jeg tipper alle oppusningspappaers barn går i. Kun bleie, gjerne overfylt, og med smokk.

Jeg startet så på oppgavene jeg hadde fått. Og det startet bra. Aller først byttet jeg spottene på kjøkkenet. Det klarte jeg med glans og Thelma ble riktig så stolt av pappaen. Men jeg støtte på problemer når jeg kom til lyspæren i komfyrvifta. Det viste seg at jeg hadde fått tak i feil lyspære.

Finn 1 feil.

Det var rett og slett ikke annet å gjøre enn å pakke sammen Thelma og dra opp på IKEA igjen. Denne gangen var det ikke like gøy som første gangen. Thelma ville både base i bamsene og spise på restaurtanten igjen, men med en stresset pappa så ble det lite moro og mye mas. De var selvfølgelig utsolgt for pærene vi skulle ha. Heldigvis sa ekspeditøren at IKEA på andre siden av byen trolig hadde de inne. Vi tok da IKEA-bussen til sentrum og ny IKEA-buss ut igjen. Her viste det seg at IKEA ikke har disse lyspærene i det hele tatt. «VIfta har vi, så du kan få kjøpt ny med pærer inni, men selve lyspærorna har vi inte» var beskjeden jeg fikk. Nå var jeg og Thelma gode og svette. Thelma var i tillegg sulten, og jeg innså at det beste var å boskstavelig talt stresse hjem igjen. Flaks for oss så var det da midt i rushtiden så det tok en stund.

"IKEA igjen?" "Siste turen nå, pappa skal bare fikse noe så skal vi leke. Jeg lover."

Da vi endelig kom hjem igjen og hadde forkastet planen om å bytte lyspære i ovnviften for denne gang. I stede tok jeg sjansen på å bytte lyspæren på rommet. Jeg bare lurer på, er det nødvendig å bygge tak så høye og stoler så lave? Heldigvis er jeg smidig og med litt tåspissøvelser gikk det endelig å skifte pære både her og på kjøkkenet.

Høye tak, lave stoler og ikke veldig høye menn er en dårlig kombinasjon.

Nå var det Thelma sitt speil som stod for tur. Jeg så for meg at dette skulle bli lett. Klok av skade hadde jeg valgt et enkelt speil som kun krever dobbeltsidig teip og ikke noe borring i veggen. Men her fikk vi oss en klassisk tradisjonell vekker som IKEA nok er kjent for. Den ene delen av speilet var nemlig knust. Nok en gang måtte jeg pakke sammen Thelma og ta turen til IKEA bussen. IKEA har en fin returordning, men jeg var slett ikke like blid som første gangen vi dro opp. Denne gangen var heller ikke Thelma engang interessert i å base blant bamsene. Som oppusningspappa bør du utvilsomt både være glad i IKEA og gjerne ha en egen bil. Men vi fikk nå til slutt speilet opp til Thelma sin store glede.

"Hvem er den vakreste i landet her?"

Så var jeg kommet til punktet hvor jeg skulle sette på plass demperen i kjøkkenskapet. Jeg så ikke opp ned på den og forstod heller ikke helt hvor den skulle. Jeg fant derimot frem en haug med verktøy, en sirkelsag og det jeg tror er en slipemaskin. Det var ingenting av dette jeg faktisk trengte. Mens jeg stod der og knotet kom jeg på en viktig ting. Thelma. Hun hadde jeg jo egentlig ikke sett siden vi kom tilbake fra IKEA og speilet ble satt opp. Heldigvis for dere så ble det hele fanget på film.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=xgplv4tVJwM?rel=0]

Det var nå jeg innså at det å være oppusningspappa slettes ikke er lett. Vi har jo så langt gitt Thelma rimelig frie tøyler. Men jeg forstod at løse verktøy på gulvet, skruer både her og der og frittgående barn ikke er en god kombinasjon. Jeg har tidligere fnyst høyt av tanken på lekegrind. Å stenge Thelma inne bak gjerder i en leilighet uten trapper har jeg sett på som en uting. Men nå forstår jeg bedre hvorfor folk trenger fengsler til babyen sin. Vi mangler jo dette, men Thelma sin sprinkelseng fungerte like godt. I god oppusningspappaånd hadde jeg kjøpt inn en babysmoothie som Thelma kunne få og passet på å beskytte sengemadrassen slik en ekte handyman ville gjort det for å unngå for mye søl. Kjeft av mammaen når hun kommer hjem var ikke det jeg trengte nå. Thelma var ikke veldig fornøyd.

"En vassen smoothie og siste nytt-avtrykk i rumpa? Det var fetere når mamma var hjemme."

Jeg fikk til slutt på demperen på skapet, men vasking og smøring av vogn fikk jeg ikke tid til. Jeg slo meg til ro med at 4 av 6 oppgaver vel utført ikke var så verst. Men er dette noe å anbefale?

Jeg ser at en ekte oppusningspappa har langt større oppgaver enn meg, og jeg regner også med at de får gjort mye mer. Om en klarer å få på plass et nytt kjøkken eller bad i løpet av pappapermen så vil en jo tjene stor på å slippe å betale andre for å gjøre jobben. Barnet vil neppe heller ta noen skade av dette. Men en må i så fall planlegge godt og innse på forhånd at en ikke skal gape over for mye. Barnet må faktisk få mat og bli skiftet på innimellom. En må dessuten være ekstremt glad i IKEA. Det store aberet er at ungen vil få lite ut av det. Du kan umulig la ungen gå fritt rundt på en byggeplass, og det er ikke store muligheter til å utvikle seg innenfor en lekegrind. Du vil heller ikke få den berømte pappa-barn bondingen som pappapermen er ment å medføre. Tvert imot vil trolig barnet fremstå som et irritasjonsmoment etterhvert. Det kan bli svært negativt for fremtidig forhold. Men med barnet i en lekegrind så kan jo også pappa unne seg noen lange kaffepauser. De pleier jeg jo egentlig også å ha ellers, men ikke fullt så stresset og svett.

Terningkast: 3/6. Dette er et tveegget sverd som krever balanse. Du kan spare mye penger på å pusse opp i pappapermen, men du vil også kaste bort mye mulig kvalitetstid med barnet. Faren er stor for at ditt forhold til barnet vil påvirkes negativt for lang tid fremover. Men om du kan planlegge og klarer å begrense ambisjonene så kan dette være verdt å forsøke.

 

Vårens vakreste eventyr

Mammaen til Thelma kom over noe fantastisk, noe som utvilsomt må være vårens vakreste eventyr. Nemlig et mammabloggseminar på Danskebåten:

Dette må jo bli bra!

Om Superpapsen og Thelma skal? Selvfølgelig! Jeg går ut fra at vi glir lett inn i kategorien mammablogger, noe annet vil forundre meg stort i våre likestilte tider. Kombinasjonen X antall mammabloggere, Superpapsen, Thelma og Danskebåten, om enn til kai, kan jo ikke bli annet enn fantastisk. Bare synd det ikke er inkludert en tur til Danmark.

 

Er majones giftig?

Denne uken er en stor uke. Thelma fyller nemlig år, og det skal selvfølgelig feires syv dager til ende, selv om den store dagen ikke er før på søndag.

Dagen i dag ble tradisjonen tro startet opp med babysvømming hvor Thelma rocket bassenget som alltid både over og under vann.

Deretter gikk turen ut for å nyte solen som glimtet til. Mens dere andre jobben bak lukkede vinduer kunne jeg, Thelma og Julius ta av oss vinterjakkene og virkelig nyte været.

"Se i kameraet Julius!"

Vi var langt fra de eneste, og det er et sikkert vårtegn at musikkstudentene som bor i naboleiligheten hadde tatt med seg øl og gitarer til bakgården og jammet til Kaptein Sabeltan. Planen videre nå er å lage en runde med kanelboller så vi har noe å by på til alle som kommer innom i løpet av uken for å gratulere Thelma med dagen.

Men jeg og Thelma sin mamma har en liten disputt gående som jeg lurer på om jeg har forstått korrekt. Når en blir eldre så trenger en jo mindre søvn. Thelma har derfor funnet ut at hun mener det er på sin plass å våkne klokka halv fem om natta. Dette er ikke til min store fornøyelse, men siden jeg er i perm og siden jeg ikke har forlokkende bryster, så er det visstnok min oppgave å forsøke å få henne å sovne igjen. Thelma var derimot ikke fornøyd med dette. men her om dagen fant jeg en løsning som jeg selv anser som genial. En liten dråpe majones på smokken så holdt hun seg i ro helt til det passet seg å stå opp.

Er Mills Majones anvendelig som sovemedisin for små barn?

Thelma sin mamma var ikke glad for dette. Ifølge hennes eget utsagn så fikk hun full støtte på sin arbeidsplass, hvor så og si alle er spesialister på barn. Jeg har ikke klart å få noen klarhet i hvorfor dette blir ansett som negativt, og jeg tør ikke spørre rett ut av frykt for at min rolle som pappa i perm blir fratatt meg grunnet manglende kunnskaper. Det var nemlig like før den dagen det viste seg at jeg ikke visste at honning er giftig for barn. Jeg er derimot fullt klar over at den britiske skikken med å plassere barnet noen minutter i gassovnen for å få de til å sovne ikke er noe en skal forsøke. Spørsmålet mitt da er: Er majones giftig for barn? Intill videre har jeg et glass med jordbærsyltetøy stående på rommet til Thelma. Det fungerer som en drøm det også.

 

Nå kan snart også Superpapsen amme!

Jeg er jo ekstremt opptatt av at Thelma skal se på meg som den kuleste nå som jeg er hjemme og mammaen jobber. Men jeg har jo en liten hindring i at Thelma er uhyre interessert i pupp, noe jeg mangler. Men i dag kom jeg over denne ekstremt velskrevne artikkelen hos Barn i magen, skrevet av min og Thelma sin yndlingsjournalist. Jeg innså da at det ikke nødvendigvis er selve puppen Thelma er interessert i, den er det kanskje jeg som er mest opptatt av. Men for Thelma er det det som er inni som er viktig. Ifølge artikkelen så må en bare lure kroppen til å tro at den er gravid, og så vil melkeproduksjonen sette i gang. Den nevner ingenting om at en må være kvinne eller mann for å få dette til, og i og med at likestillingen har kommet langt her i landet så regner jeg med at evolusjonen følger raskt etter.

Jeg ser derfor at jeg må begynne på en beinhar kur med P-piller og Domperidone. I tillegg sier artikkelen at en må begynne med et hardkjør på pumping, hver tredje time, døgnet rundt. Jeg er jo ikke veldig glad i å stå opp om natten, akkurat det må jeg innrømme, men jeg regner med at alle metoder har et visst slingringsmonn. Artikkelen sier ikke hvor på kroppen det vil være best for en mann å pumpe, men jeg regner med at magen er vel så effektivt som noe annet.

Litt må man ofre om en skal bli konge i hjemmet.

Så langt må jeg innrømme at jeg ikke har sett mye forandring annet enn at Thelma og mammaen gir meg litt rare blikk. Jeg har dessuten noe sinnsyke sugemerker på magen, men jeg regner med at det kan sidestilles med strekkmerker hos en gravid kvinne. Litt må man jo ofre.

 

Thelmas besøker IKEA og sjarmerer pappan i senk

Jeg og Thelma hadde store planer for gårdsdagen. Siden disse planene startet med en tur på IKEA endte vi opp med å få tid til lite annet. Det er merkelig, men IKEA ser ut til å ha den effekten. Jeg hadde allerede før avreise satt opp et tidskjema som skulle medføre at vi tok samme buss tilbake som vi kom med. Vi skulle tross alt bare kjøpe litt småting for Thelma sin mamma. Slik gikk det selvfølgelig ikke. Når Thelma satte opp sine beste bedende øyne og viste pappaen hvor ekstremt glad hun ble i en liten hundebamse, så havnet den også i handlekurven.

"Bare denne bamsen pappa, det er det eneste jeg ønsker meg. Så er du den beste."

Der befant det seg også snart både en leketunell og et slags form for lekesett. Jeg gikk rett i pappafella med andre ord og innser at Thelma kan bli dyr i fremtiden. Hunden gikk hun forøvrig lei av i det vi forlot butikken. Jeg ser frem til hun gjør det samme med Mark Jacobs vesker og Michael Kors klokker.

Jeg hadde også sett for meg at Thelma skulle ta en tur inn i IKEA sitt lekeland. Skuffelsen ble derfor stor da vi oppdaget at de har en nedre aldersgrense på tre år. Mine bedende øyne virket ikke like bra på de ansatte i ballrommet. Det var tydelig at de var lite interessert i å ha ansvaret for en 11 måneder gammel baby. Jeg fant derimot en løsning på dette som jeg tror Thelma satte langt større pris på enn ballene i lekelandet.

"Lekeland gidder ikke jeg henge i. Dette er mye bedre!"

Det var ikke alle som syntes dette var like søtt som meg. Noen smilte bredt og de nikket jeg til, men ovenfor de som påpekte at det var en smule uhygenisk å leke slik med bamser andre skal kjøpe, latet jeg som at jeg var polsk og ikke forstod. Kanskje ikke rart polakker har et ufortjent dårlig rykte blant IKEAS faste kundemasse som besøker senteret på formiddagen. Jeg innså på dette tidspunktet at målet mitt om å være ute av IKEA på 40 minutter ikke ville holde. Vi hadde fortsatt ikke funnet en eneste ting av det vi egentlig skulle ha. Og i og med at Thelma begynte å bli sulten så måtte vi også en tur innom IKEAS berømte kantine. Her fikk Thelma sin første smak av IKEAS kjøttboller. Hun syns dessuten det var like interessant som meg å studere de andre som vanker på IKEA på dagtid. Her var det mildt sagt mye interessant å se.

"Pleier folk liksom henge i kantina her på dagtid? Spesielt."

Etter dette måtte vi selvfølgelig ta nok en tur oppi bamsekurven, og en runde til for å se på de andre lekene. Innen vi endelig fant frem til det vi egentlig skulle og kom oss på bussen hjem, hadde det gått noen timer. Men heldigvis er tid noe jeg og Thelma har litt av for tiden.

 

150 liker Superpapsen!

Da er det endelig 150 som liker Superpapsen på Facebook! Hurra! Og antallet tilhengere øker stadig. Som tidligere lovet blir signert bilde av Julius og Venus i dårlig format og en B-film sendt i posten til den heldige som ble nummer 150. Det er en kvinne  og hun kommer fra Trtomsø og hun har blitt kontaktet. Hun syns nyheten var den beste gaven hun kunne få på Kvinnedagen.

Men fortvil ikke. Superpasen sikter mot nye mål, og du kan bli vinneren! Vi sikter nå mot 200 likes på Facebook og denne gangen blir ikke vinneren den som blir liker nummer 200. Vi tar heller en tombola med vår randomgenerator, Thelma, blant alle som liker Superpapsen på Facebook og trekker en vinner.

Hva kan du så vinne? Denne gangen består premiepotten av et stk. tatoveringssett fra Robinsonekspedisjonen, blant annet med bilde av Christer Falck:

En Øya 2008 CD uten cover, her vist frem av Thelma:

En Top Gear nøkkelring som vi fant på gaten i originalinnpakning. Samleobjekt med andre ord:

Og ikke minst, dette bildet av Julius og Thelma skrevet ut i dårlig kvalitet på et A4 ark og signert av meg og Thelma:

Så si ifra til alle venner, familie, kollegaer, bekjente og ukjente at nå må de like Superpapsen på Facebook. Jo fortere vi når 200, jo fortere kan alt dette bli ditt!