Thelma besøker Operaen

I dag hadde jeg og Thelma en kulturell reise hvor vi besøkte både det offisielle og høykulturelle, til det mindre glamorøse og mer bortgjemte. Jeg hadde nemlig en avtale i sentrum med en tidligere kollega. Formålet var å finne ut av om jeg kunne jobbe litt som freelancer nå når NAV snart slutter med sine faste bidrag, og inntil barnehagen starter i august. Slikt sier jeg jo ikke nei takk til, og til dere der ute som lurer så er jeg selvfølgelig åpen for forslag. Jeg kan jo skrive, både artikler, kommentarer, guider etc, men jeg gir også noen fantastiske presentasjoner om nettvett for både barn og voksne. Jeg kan også gi deg en grundig innføring i bruken av sosiale medier om bare betalingen er god nok. Om du vil se meg putte en fakkel gjennom buksa eller trylle frem en «kanin», så gjør jeg også det med glede. Bare send en epost til info@superpapsen.no. Men nok om meg for denne gang.

Når vi først var i sentrum syns jeg det var på sin plass å vise Thelma operabygget. Thelma var imponert. De rundt oss var ikke like imponert da jeg plasserte henne på skråtaket for å ta bilder. Men det var jo heller ikke meningen at hun skulle bevege på seg for så å trille flere meter nedover. Krabbende barn er ikke akkurat tingen her tydeligvis.

"Hva stirrer du på? Jeg tok bare en karaterulle."

Men Thelma klagde bare litt, og det hele gikk fort over da vi inntok en bedre lunsj mens vi skuet ut over Oslofjorden.

"Nå koser vi oss pappa. Skål!"

Mens vi var i sentrum så kom jeg også til å tenke på noen plakater jeg har sett rundt omkring. Studenter fra Bilder Nordic School of Photography har nemlig en utstilling som heter «Shameless». Når de reklamerer med «Årets mest pirrende utstilling», så kunne jo ikke jeg dy meg for å ta turen. Og utstillingen var interessant den. Gratis var den også. Så om du er ved Møllergata 3 en av de nærmeste dagene er det ingen grunn til ikke å kikke innom. Men en kan kanskje diskutere om ett år gamle barn var helt i målgruppen.

"Pappa, hvorfor har de klipt istykker helt fine klær? Vet de ikke at det fins folk som mangler tøy her i verden?"

Men Thelma, og også jeg, syntes dette var langt mer spennende enn operataket. Det var jo noen pupper å se, og Thelma vet jo å sette pris på slikt. Nesten like mye som pappaen.

 

Thelma gjør ting hun ikke har lov til #7

Thelma sin mamma er nøye på å ikke la henne leke med elektroniske dupeditter som ledninger og stikkontakter. Jeg er litt usikker på hvorfor, men jeg går ut fra at hun frykter at Thelma ikke skal bruke sine utrolige evner til det fulle og bli elektriker når hun vokser opp. Jeg ser derimot ingenting galt med dette. Jeg tror at om det er noe vi faktisk vil kunne ha nytte av i familien så er det en elektriker og ikke nok en akademiker eller kunstner. Så når jeg er hjemme får Thelma leke med både ledninger, sikringer og stikkontakter. Dessuten så blir hun så fin på håret av denne leken.

"Hm... tipper denne er 220 watt med en feil i jordingen, det kiler sånn i tunga nemlig."
 

Thelma på fotoshoot

Thelma sin mamma hadde bedt om vår hjelp i dag. Hun trengte nemlig noen babyer til en fotoshoot til en artikkel og lurte på om jeg kunne trylle frem noen. Jeg var ikke vanskelig å be og spurte pappagruppen min om de ville stille opp (selvfølgelig har jeg en pappagruppe). Ikke mindre enn 5 menn med barn stilte opp for å foreviges hos Foreldre og Barn. Vi gikk selvfølgelig opp til Nydalen, og som vi har lært av alle damer i barselgruppe så dekket vi hele fortauet. Fem menn på trilletur med hver sin vogn fikk i det minste frem vårsmilet til mange av de vi møtte. Vel fremme viste det seg at det kun var barna som skulle avbildes og ikke vi mennene. Noe skuffende, men vi klagde ikke veldig. Barna ble plassert utover samme rom hvor det normalt befinner seg lettkledde Vi Menn piker og ymse aktører for bladet Alfa. Jeg krysset bare fingrene for at Thelma ikke ville bli altfor påvirket av miljøet hun befant seg i.

"Du kan heise den høyre armen litt, og du med stripete genser, om du kan plassere deg litt til høyre og smile." Thelma sin mamma instruerer babyer for fotoshoot.

Problemet var å få alle barna til å se noenlunde i retning av kameraet samtidig. Det var ikke lett. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det aller beste hadde vært om Thelma sin mamma hadde tatt av seg på overkroppen. Det ville utvilsomt ha blitt en oppmerksomhetsfanger både for barn og fedre. Problemet var bare at fotografen, selv om han nok ser mye, kanskje ville ha vanskelig for å gjøre jobben sin da. Istede ble det til at jeg lagde en rekke ablegøyer for å få barnas oppmerksomhet. De tenkte nok egentlig «For en tulling», men det fungerte sånn noenlunde. Nå gjenstår det bare å se resultatet. Det kan vanskelig ha blitt annet enn knall.

 

Far og fødselen

Thelma fyllte jo nylig ett år, og siden dette er en pappablogg så er det jo på sin plass å si noe om oss fedre og fødselen. Hva kan du egentlig forvente deg? Og hva er din rolle?

Hva kan du forvente deg?
Før Thelma sin fødsel forberedte vi oss godt. Ikke bare ble jeg dratt med på gravideyoga med fødselsforberedende kurs, men vi så også alle sesonger av Unge Mødre og Jordmødrene. Dette var jo underholdende, vel og merke på en noe pervers måte. Spesielt fødselsforberedende yogakurs. Å se 10 gravide kvinner på rekke og rad stående på alle fire mens de pustet rytmisk var mildt sagt interessant. Av en eller annen merkelig grunn mente Thelma sin mamma at jeg måtte gå fra kurset for å lufte Julius. Han hadde nettopp fått tur, men ut måtte jeg.

Jeg var også innom en egen fødselsforberedende pappagruppe. Det var ekstremt interessant. Vi var en gruppe på seks menn som i løpet av noen timer skulle snakke om vår indre angst med en psykolog. At det ikke ble signert taushetserklæring før gruppen startet er hårreisende for jeg fikk mildt sagt vite mye om noen av de andre mennene sine kvinner. Heldigvis kjente jeg ingen av de de ble snakket mye om, men i så fall ville vi nok hatt et litt annet forhold i dag.

Hva var så resultatet av alt dette? En god kollega av meg kom med kanskje det viktigste visdomsordet; Det er uansett ingenting som kan forberede deg på dette, så gå inn med et åpent sinn. Hun hadde mye rett i det, men det var faktisk greit å vite hva 5 centimeter åpning betyr, at det ikke nok å måle med en linjal nedentil, og at barnet skal snu seg under fødselen og hvor lang en epiduralkanyle faktisk er. Dette mest så du kan nikke annerkjennende ovenfor jordmor når det hele er i gang og ikke stå som en totalt tulling mens det står på eller hyle som en gris når epiduralkanylen tas frem. Men om du virkelig skal forberede deg på selve fødselen har jeg kun en anbefalning. Se Alien, alle 7 filmene. Da har du noenlunde oversikten over synet som vil møte deg.

Nyfødte barn kan nesten kun en far og mor syns er vakre. Sånn går det om en ligger ni måneder i vann. Heldigvis bedrer resultatet seg etter få timer. Thelma er selvfølgelig et unntak, hun så fantastisk ut allerede på ultralydbildene.

Hva er fars rolle?
Egentlig absolutt ingenting. Når ting først skjer så vil du bli satt på sidelinjen og kanskje få æren av å servere saft. Å slenge ut vittige bemerkninger som at «Det kan da ikke gjøre så vondt» eller «Jeg har jo løpt tremila i militæret, så jeg forstår deg godt» anbefales absolutt ikke. Smil pent, si oppmuntrende ord eller holdt kjeft om du får beskjed om det. Men ikke gå ut og vask føttene under fødselen slik som en venn av meg gjorde (hvorfor har jeg enda ikke fått klarhet i, men han mente sønnen ikke kunne møte sin sønn for første gang med svette føtter). Kona var ikke så fornøyd da han kom inn igjen. Vel og merke med rene føtter, men ungen var for lengst kommet ut. Du har derimot en rolle om jordmor eller lege skulle få underlige påfunn, eller om du merker at madammen blir usikker på situasjonen. Det er du som skal spørre hva som skjer, si ifra om jordmor ikke takler madammen som hun skal, eller si ifra at «Nå trengs det en lege» om jordmor sier «Ja der forsvant hjerterytmen også, men den kommer nok tilbake. Bare pust og drikk litt saft». Heldigvis er de fleste jordmødre og leger svært profesjonelle, men de kan ha en dårlig dag, og det kan også hende at den som føder absolutt ikke kommer overens med personen som skal hjelpe dem. Da kan far trå frem som myndigheten selv og si ifra på vegne av mor. Det vil hun vanskelig klare selv der hun ligger og roper som en hyleape og kanskje viser frem et ordforråd du ikke ante at hun hadde. Ingen lege eller jordmor vil ta en slik person seriøst.

Og veldig viktig, om du får sjansen til å ta et par dype magadrag av lystgassen, så gjør det. Du vil trenge det du også. Og vær stolt!

Far har rett til å være stolt. Han har jo servert saft som en gud!
 

Hun er et geni #11

Jeg har fremhevet Thelma sine geniale evner flere ganger på denne pappabloggen og vist både hvordan hun kan gå, snakke, skli på sklie og også skrive på Malaysisk. Men flere har reagert. De mener alle genier kan spille minst ett instrument. Flere har også påpekt at foruten å utfordre meg på Phillippe Rochats speiltest flere ganger (vi kommer tilbake til dette) og dratt i land en SKUP-pris (ikke på grunn av speiltesten nei), så har pappabloggeren pappaliv.no for lengst vist frem hvordan hans barn, Bertine, tryller frem de reneste pianosonater. Dette er jo unektelig ikke dårlig, og både jeg og Thelma aplauderer alle prestasjonene. Men Thelma er selvfølgelig ikke noe dårligere, om enn valget av instrument er noe anderledes. Men så hører vi også mye på Knutsen og Ludviksen:

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=_AE0vrupX7E?rel=0&w=560&h=315]

Jeg har tolket dette til å være 3. sats av Beethovens Månesonate, men det kan også være 6. sats i Mozarts Reqiuem i D-moll. Hun kan nemlig begge.

 

Statoil har skjønt det

Jeg har jo engasjert meg sterkt for stellerom på alle offentlige herretoalett. Ikke bare har vi tatt opp saken både med BLD og LDO, men Thelma har jo også heist parolen i 8. mars toget. Så langt har jeg fått inntrykk av at vårt engasjement ikke har medført de store endringene. Men der tok jeg feil. En av mine gode spioner var nemlig på tur til Beitostølen i helgen. På veien stoppet hun på Statoil på Valdresporten og fant dette skiltet på herredoen:

Det er tydelig at skiltprodusentene ikke har oppdatert porteføljen sin, og at du ikke får bilder av menn som skifter på barna sine. Men de har altså stellebord på herretoalettet. Ut fra skiltet er det litt uklart hva en skal skifte på, men jeg klager ikke. Det er jo en begynnelse. Jeg tar selvfølgelig noe av æren for dette da jeg regner med at Statoil sin ledelse følger denne pappabloggen tett. Det er bare synd at verdensmetropolen Oslo ligger langt bak landet på dette likestillingspunktet. Det er på landet dce tydeligvis har skjønt det.

På samme stasjon hadde de også dette skiltet. Jeg er litt usikker på hvordan en skal tolke akkurat det.

 

Hurra for Thelma!

Thelma fylte ett år i dag og det ble selvfølgelig behørig feiret. På menyen stod gulrotkake, kanelboller, gele og cupcakes. Jeg stod selvfølgelig for 3 av 4 retter på menyen, men likevel var det Thelma sin mamma som fikk mest skryt for kokkekunstene sine. Neste gang tar jeg gulrotkaka også får hun ta resten.

Til bursdagen hadde vi invitert Thelma sine besteforeldre og tanter og onkler og det var selvfølgelig karneval. Thelma sin mormoer stilte med hekseparykk og morfar var klovn. Farmor hadde funnet frem fullt narreantrekk og farfar kom med poncho, sombrero og sabel. Tantene med menn hadde også gjort en liten innsats. Det så jo fantastisk ut, men jeg var så opptatt med å pushe kaffe og boller at jeg glemte å ta bilde. Så alle må egentlig komme tilbake så vi få hatt en fotosession. Men Thelma, mammaen og pappaen klarte vi heldigvis å få med.

Ja, vi er kledd ut. Vi pleier ikke gå sånn til vanlig.
 
 

Du vet du er voksen når…

Jeg husker godt fra barneskolen at en av lærerene skulle tidfeste når hun følte hun var blitt voksen. Hun mente dette var når hun fikk barn. Jeg forventet da at jeg skulle ha den samme opplevelsen når Thelma kom til verden. Heldigvis er alle forskjellige, og jeg skal innrømme at Thelmas fødsel ikke medførte den helt store forandringen. Jeg følte meg fortsatt ung og som om jeg var 25 og vill og gal, bare med littegranne mer ansvar. Litt som å bli styremedlem i en studentforening med andre ord.

Men i dag skjedde det noe som medførte at alt ble snudd på hodet, og det var ikke Thelma sin feil. Jeg gikk nemlig å klipte meg. Frisøren fjernet alle hår på hodet som hun syntes var unødvendig, og hun gikk grundig til verks. Når frisøren syns du har så mye hår i ørene at hun faktisk bruker barbermaskinen på de innvendig, da vet du at du er voksen.

"Så fin du er på håret pappa! Også så kort inne i ørene!"
 

Slik skal Thelma reddes

Jeg jobber innimellom som kursleder for humanistisk konfirmasjon, eller borgerlig konfirmasjon som jeg selv liker å kalle det. I helgen var jeg på en minileir med 23 fjortenåringer. Det gikk da et lys opp for meg. Thelma skal også etter hvert skal komme i den alderen. Det gir grunn til bekymring. Ungdommene som var på leiren var helt ok, men jeg ser at det er mange farer som truer et uskyldig sinn. Ikke bare kan Thelma en dag komme hjem med en fjortenårig kvisete og hengslete gutt på 180 med boblejakka tett rundt seg og lua ned i øynene som hun presenterer som kjæresten sin. Om jeg skulle møte meg selv i speilet på den måten, meg som fjorten altså, bare veldig mye høyere versjon, så vet jeg ikke om jeg skal gråte eller le. Tipper det første.

Det er jo også mye annet hun kan utsettes for. Vi bor i Oslo og Thelma sin mamma har lest seg opp på noe av statistikken for denne verdensmetropolen. Det viser seg at gjennomsnittsalderen for å begynne å drikke her i byen er 13 år. Og 10 prosent av alle tiendeklassinger har prøvd hasj. Selv om en tar vekk det antallet elever som ville gått videre på Forsøksgym, så er likevel dette tallet skremmende. For å beskytte Thelma har jeg derfor gått gjennom alternativene til hvordan jeg kan beskytte henne best mulig mot rusens farer.

"Skål og bånski!" Thelma som 14 i samme positur med en spritflaske i hånda er ikke et syn jeg ønsker å se.

Flytte ut av byen
Statistikken gjelder jo for Oslo. En skulle da tro at det enkleste er å flytte ut fra byen. Jeg har selv vokst opp i Ski, og jeg skal inrømme at da jeg var 14 trodde jeg hasj var noe man injiserte. Tilgangen var rett og slett ikke der da jeg var ung. Problemet var at sulten etter rus blant ungdommene der var ikke mindre enn den en så i byen. I mangelen på hasj endte flere opp med å sniffe butangass på jernbanestasjonen, røyke knust paracet og inhalere store mengder astmamedisin. Jeg kjenner ikke til den rusmessige virkningen av alt dette, men ut fra det jeg så så var de psykiske og fysiske virkningene vel så ille som sprit og hasj om ikke verre. Da jeg senere fikk kontakt med Moss ble jeg også presentert for fenomenet smuglersprit. Gjerne metanolholdig. Og om vi flytter til Kløfta vil jo Thelma være garantert en fremtid som glamourmodel. En oppvekst nordpå tør jeg ikke engang tenke på. Og Bergen? Vi skal jo ivareta Thelmas psykiske helse også. Flytte ut av byen er derfor ikke et alternativ.

Melde henne inn i et idrettslag
Idretten bør jo være løsningen på dette. Sunne og kjekke ungdommer ruser seg jo ikke. Joda, det fins mange blåøyde foreldre. Jeg er sikker på at ethvert norsk småguttlag på cuptur til Danmark trekker ned snittalderen for drikking betraktelig. Sporten er ikke løsningen med andre ord.

Få henne inn i et kirkekor
Jeg er jo selv ateist så det holder. Men jeg er villig til å strekke meg langt for å redde Thelma. Om løsningen da blir å melde henne inn i et kirkekor, så vil jeg ikke lee på et øyelokk. Hun vil jo da få kristne venner, og de drikker jo som kjent ikke. Problemet her er at alle jeg kjenner som har debutert seksuelt i svært ung alder har vært en del av nettopp dette miljøet. Og debuten har gjerne skjedd med den noe eldre korlederen. Ikke sjans for at Thelma skal inn i noe slikt.

Signere medlemskap i en partipolitisk ungdomsorganisasjon
Dette er ikke så ille ved første øyekast. Jeg vil jo gjerne at Thelma skal bli politisk engasjert. Problemet er at jeg mener hun må stå fritt til å velge selv hva slags politikk hun vil fronte. Selv er jeg engasjert, men samtidig av den oppfatning at det er på høy tid å telle blanke stemmer ved valg. Om Thelma da en dag skulle komme hjem og si «Reagan, det var noe til kjernekar pappa!» eller «Har du hørt den siste låta til The Right Brothers? Den er fet ass!», så vet jeg ikke om jeg kan leve med meg selv. Både historiske og senere tids hendelser viser jo også at faren er stor for at Thelma både blir voldtatt og skutt ved denne løsningen. Ruser seg gjør de visst også disse ungdomspolitikerne. Jeg tipper en del av dem utvilsomt har forsøkt Ski’s beste alternativer til rusmidler litt for ofte. Partipolitiske ungdomsorganisasjoner har dessuten en nedre aldersgrense på 13 år, da er det jo alt for sent. Med andre ord; ikke et alternativ.

Melde henne inn i en ungdomsorganisasjon
Jeg var jo selv medlem av Natur og Ungdom og har gode minner derfra. Om Thelma blir medlem her, i Elevorganisasjonen, Røde Kors Ungdom eller en annen uavhengig organisasjon, så ser jeg positivt på det. Min erfaring fra NU var at det hverken fantes alkohol eller hasj på samlingene deres. Hva folk gjorde på fritiden etterpå er en helt annen sak, men det var jeg for ung til å få med meg. Derimot har jeg som sagt gode minner herfra, det vet jeg ikke om alle ungpikene jeg møtte på min vei har. Jeg etterlot meg utvilsomt en sti av knuste pikehjerter. Selv om jeg ikke brukte samme metoder og ikke gikk like drastisk til verks som visse nestledere i unevnte politiske partier så kan jeg jo ikke med overlegg utsette Thelma for å møte noen som meg i min beste ungdom. Ikke et alternativ med andre ord.

Melde henne inn i korps
Absolutt ikke et alternativ. Jeg tror dette ikke vil hjelpe mot å bli presentert for både hasj, alkohol og det som verre er. Korps krever dessuten umenneskelig mye av foreldre med kakelotterier, dugnader og arrangementer. En må dessuten høre på barnet øve. Å høre på barn som øver på korpsmusikk burde for lengst være oppført som et eget punkt i Genevekonvensjonen.

Hva blir så alternativet? Å la henne finne ut av ting på egenhånd går jo ikke an. Da vil hun jo kunne ende opp på Paradise Hotel. Jeg setter stor pris på underholdningen dette programmet byr på. Om Thelma skulle dukke opp på skjermen vil derimot moroa være over. Jeg har derfor funnet ut at det aller beste er å forlenge pappapermen til hun fyller 18, og satse på hjemmeundervisning og aldri la henne forlate huset alene. Dette har vært forsøkt med vekslende hell av flere østerriske fedre. Etter det jeg kjenner til har ingen av deres barn frivillig intatt rusmidler. Nå spørs det bare om mammaen til Thelma er like positiv til dette. Men som god mor må jo også hun være sitt ansvar bevisst og se hva som er til Thelmas beste.