Hva gjorde vi egentlig før vi fikk barn?

Jeg og mammaen hadde forleden dag tidenes latterkrampe. Det viser seg nemlig at en fort glemmer tidligere tider når en får barn.

For ikke lenge siden satt jeg og mammaen i sofaen. Det var kveldstid og vi var rimelig utmattet. Dagen hadde gått unna i et vanvittig tempo.

Først måtte vi vekke oss selv og barna, lage frokost til samtlige og se til at den ble spist. En av oss løp på jobb mens den andre leverte to barn i barnehage og en på sommerskole. Selvfølgelig på en skole som lå en liten busstur unna. Vi har begge fulltidsjobb som betyr 8 timers arbeidsdag. Så den som kom seg først avgårde måtte ta seg av hentingen av samtlige på tilbakeveien.

De er helt fantastiske. Men de tar helt klart beslag på store deler av livet i en periode.

Så skal en tilberede en sunn og næringsrik middag. Helst en som barna også vil spise. Det betyr gjerne spagetti med kjøttdeig eller lignende.

Alle som har sett små barn spise noe som helst med rød saus vet at følgene etter et slikt måltid sjeldent blir spesielt lekkert. Men bombenedslaget må ryddes opp, gjerne mens barna ser på Barne-TV. Deretter gjenstår dusjing, kveldsmat og legging før en går i gang med oppgaven med å lage matpakker til barna. En hver på «vanlige» dager og to på turdager.

En kan mildt sagt si at vi var rimelig utkjørte der vi mer lå enn satt på sofaen. Det var da jeg snudde meg mot min bestevenn i både lykkestunder og totalt utmattelse og sa «Kan du huske den gangen vi bare hadde ett barn og fortsatt var helt utslitte?»  Hun stirret lenge fremfor seg med et tomt blikk før hun så på meg og sa:

«Kan du huske den gangen vi ikke hadde noen barn og fortsatt var helt utslitte?»

Det var da vi knakk sammen begge to og lo. Lenge.

Det er ikke ofte en får muligheten til å ligge helt i ro med små barn i hus.

Gudene vet hva våre barnløse venner egentlig bruker tiden på. Selv er jeg rimelig sikker på at det før vi fikk barn gikk med en del mer tid på fest, som riktignok var gøy, men neppe mer moro enn barn. Men jeg er også rimelig sikker på at min stamina for å tåle en fest var hakket bedre da enn nå. Ikke minst fikk jeg stort sett alltid sovet ut.

Vi jobbet nok også lengre dager og kunne ta ut fleksitiden i lengre ferier i stede for å se tiden renne som en foss de dagene en både må levere og hente barna. Men jeg er usikker på om akkurat det skulle medføre noen form for total utmattelse. Jeg tror til og med jeg rakk å lese en bok eller to innimellom! Det kan neppe sies å ha vært veldig anstrengende.

Jeg tror nok det ligger noe i det at en ikke aner hva det vil si å være utslitt før en faktisk for barn selv. Men jeg tror nok også mine barnløse venner har langt mere tid som går med på å gjøre absolutt ingenting. Jeg kan garantere at en svært sjeldent får et kjedelig øyeblikk med barn i hus.

Og selv om det til tider kan tære på kroppen, så er det absolutt verdt det! Ikke minst hjelper det å være to om moroa, så har en noen å le sammen med når en føler seg helt tappet for krefter.

Det hjelper å ha noen å dele galskapen med om en først skal begi seg ut på eventyret som barneeiere.

Men jeg vil sterkt anbefale å ta det gradvis med ett barn om gangen. Å hoppe rett i det med tre på samme tid er jeg usikker på om jeg ville overlevd selv.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.