Nå blir det ikke mye ro å få!

Frans var, som søstrene, rimelig kjapt ute med det meste av motoriske ferdigheter. Han rullet tidlig rundt, krabbet i en alder av knappe 6 måneder og reiste seg lett like etterpå.

Det var nok mange som forventet at han skulle gå innen 9 måneder. Og jeg gjorde jo ikke akkurat mye for å dempe forventningene. Jeg syns jo det er ganske gøy å fremheve dette racertempoet i motoriske ferdigheter. For selv om søstrene også var tidlig ute med mye, var de langt fra de første til å reise seg opp å gå. Mammaen mer enn antyder at denne stagnasjonen i utvikling henger sammen med sånn cirka når jeg har overtatt ansvaret hjemme.

Jeg heller mer til å forklare det som helt normal utvikling. Alle barn har sitt tempo og sine metoder. Men de ender stort sett opp ganske likt til slutt.

Men nå er også Frans oppe og går:

https://www.facebook.com/Superpapsen/videos/1646048518849300/

Til mitt forsvar skal det påpekes at han har stått stødig på egne ben lenge. Han har kunnet sette seg ned kontrollert, og i det hele tatt hatt stålkontroll. Nok til å gå noen steg nå og da. Jeg tror egentlig han bare er litt lat og syns det er aller best å bli båret rundt.

Men nå som sola skinner for fullt har han nok innsett at det å krabbe på bare knær på varm bakke ikke akkurat er noen luksus. Han har vel tenkt noe sånt som «Agh scheize. Varmt! Jeg får vel reise meg opp og gå som alle andre likevel!»

En ting er hvertfall sikkert: Det kommer til å bli mye løping på undertegnede fremover. For når han nå først er i gang går det ikke akkurat sakte for seg.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.