Jeg har gjort tidenes bommert!

Det er mange feller en kan gå i som småbarnsforelder. Men visse har større konsekvenser enn andre.

Like før helgen, da jeg  leverte Ellie i barnehagen, kom en av de ansatte farende ut. I hendene hadde hun en perm med en tabell for alle barna.

I det samme innså jeg at jeg hadde helt glemt å svare på hvilke dager Ellie skal være tilstede i barnehagen i vinterferien. Det hadde jo stått tydelig på ukeplanen at vi måtte gi beskjed om det, så de ansatte kunne få lagt bemanningsplan.

Jeg kjente kaldsvetten renne nedover ryggen og ble rimelig ør i hodet da jeg innså hva som var i ferd med å skje. Å ha aleneansvaret hjemme med både Frans og Ellie på dagtid er mildt sagt interessant. Å ha det i en hel uke er muligens fatalt.

En ting er sikkert. En uke med aleneansvar for disse ville i hvert fall ikke vært kjedelig.

Så før den ansatte rakk å si mer enn «Jeg bare lurte på…» ropte jeg ut «Hele uka!» og krysset både fingre og tær for at det enda ikke skulle være for sent å gi beskjed om at Ellie ville være høyst tilstede i barnehagen i vinterferien.

Heldigvis viste det seg at jeg var akkurat innafor. For den ansatte smilte og gjentok mitt noe paniske svar for å bekrefte at jeg hadde absolutt null ønske om å fungere som alenepappa for to elleville småtroll en hel uke.

Jeg bekreftet med lettelse og tørket svetten, og det som muligens var en tåre, over å ha kommet helskinnet ut av klemma jeg nesten satt meg i.

Men lykkefølelsen forsvant senere på dagen da mammaen kom hjem etter å ha hentet Ellie i barnehagen. Med forundring, moderlig kjærlighet og en dråpe av det jeg vil påstå var skadefro var det første hun sa da hun kom inn døra: «Hva har du og Ellie planer om å gjøre til uka?»

Mammaen kunne nemlig opplyse om at da hun og Ellie skulle skulle gå hadde en ansatt ønsket henne god ferie. Da mammaen reagerte noe forundret hadde hun fått opplyst at jeg hadde sagt at Ellie skulle være borte fra vinterferien hele uka.

Det var da jeg innså den fatale bommerten jeg hadde begått. Og det gjør kanskje du også. Den ansatte jeg møtte om morgenen lurte ikke på hvilke dager Ellie skulle være i barnehagen. Tvert imot! Hun lurte på hvilke hun skulle være borte.

Mitt svar «Hele uka!» var jo et fullgodt svar også på dette. Mitt paniske stemmeleie kan jo sågar også ha blitt tolket som ren lykke over at hele familien skulle en hel uke på ferie.

«Oh shit pappa…»

Så ja, denne uken kan bli rimelig interessant. Den blir i det minste langt fra like rolig som jeg hadde planlagt. Og jeg har en anelse at om jeg i det hele tatt overlever så kommer jeg til å være flere tiår eldre ved ukeslutt.

Jeg og Ellie er veldig glade i hverandre. Men det er unektelig godt for både henne og meg at hun har en barnehage å gå til og jeg har en jobb, så vi ikke er oppå hverandre 24/7.

Denne uka kan bli livlig…

Og ja,vi skal nok finne på noe ekstra gøy et par av disse dagene, men jeg skal også rimelig tidlig mandag morgen ta en telefon til barnehagen og spørre veldig pent om det ikke er plass til ett barn til i det minste for et par av dagene i vinterferien.

Følg Superpapsen på FacebookInstagram og Snapchat.

Publisert i Meg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.