5 ting som irriterer vettet av dine barnløse venner!

Det er stas å få barn. Det er som å bli medlem av en hemmelig klubb hvor en forsøker å overgå hverandre med elleville fødselshistorier, hvor langt frem babyen ligger på utviklingsskalaen og hvor mange søvnløse netter en har taklet på rad.

Men det fins mennesker som tar bevisste valg om ikke å få barn, eller ønsker å vente litt lengre enn akkurat deg. Du har kanskje merket at dine barnløse venner sakte men sikkert glir fra deg ettersom ungeflokken din blir større? Og alle vet at det er de barnløse vennene som arrangerer de villeste festene.

Om du fortsatt ønsker å holde døra på gløtt for elleville nachspiel, bør du unngå å gå helt inn i foreldrebobla. Så her serverer jeg 5 temaer du ikke bør gå for dypt inn i om ikke dine nære barnløse venner skal ende opp i kategorien «tidligere bekjente»:

1. «Du kjenner ikke begrepet «Utslitt» før du har fått barn!»
Ja, det kan ta på å ha barn. Våkenetter, trassalder, ellevilt kaos og alt hva tenåringer bringer med seg hjem i hus. Men vær forsiktig med å gni det for hardt inn ovenfor vennene dine uten barn når de påpeker at de har sitt å stri med de også. Å jobbe lange kvelder, opprettholde et oppegående sosialt liv og aldri kunne si nei til et jobbseminar med barn som unnskyldning kan ta på det også.

Ja, det kan til tider være utfordrende å ha små barn. Men jeg tar heller det enn kveldsjobbing og lange jobbseminarer.

2. Konstante spørsmål om når de selv skal få barn
Vi foreldre har det med å tro at vi har oppdaget meningen med livet i det vi makter det elementære, og forsåvidt rimelig enkle mirakelet, å skape nytt liv. Og vi ønsker jo selvfølgelig det beste her i livet for våre venner. Men det betyr ikke at de selv ønsker å gi opp sitt eget liv til fordel for å oppdra et speilbilde av seg selv.

Å måtte forsvare valget hver eneste gang dere møtes kan til slutt bli en lidelse. Så hvis du fortsatt ønsker et innblikk i hva livet uten barn byr på så anbefaler jeg at du dropper spørsmålet en gang for alle.

3. Den tilsynelatende umettelige interessen for bæsj
Småbarnsforeldre blir utvilsomt mildt maniske. Og hvis ikke vennene våre fikk med seg den siste oppdateringen vår på Facebook om hva vårt lille geni har maktet så vil vi utvilsomt fortelle det så snart vi møtes. Og om de faktisk fikk det med seg så vil vi garantert gjenfortelle det igjen.

Våre barnløse venner vil nok overleve dette. Selv de kan glede seg over lykkefølelsen til nære venner. Men ett sted går grensa. Når gode venner plutselig blir overinteressert i temaet bæsj bare fordi de har skapt en rosa klump er det på tide å dra i nødbremsen.

Ikke alt som skjer på stellebordet er skapt for å deles.

Det er ikke like lett å interessere seg over konsistens, mengde, frekvens og lukt på noe som kommer ut av andre barns romper. Spesielt om en ikke har barn selv. Når det hele akkompagneres av god mat og drikke kan det hende det blir lenge til du møter dine barnløse venner igjen.

4. Det stadige maset om at de må holde ditt barn.
«Du må holde han! Er han ikke skjønn! Og kjenn den deilige lukten!!!» Selv jeg som har barn selv er ikke altfor interessert i å holde fremmede babyer. Små babyer ser ofte rare ut, og lukten av gammel gulp er ikke sjarmerende for andre enn veldig nær familie.

Men med en gang nybakte mødre møtes er de ikke sene om å sende babyene. Og babyene bytter hender i et kjappere tempo enn Pamela Anderson ville gjort på et fiktivt swingersparty på 90-tallet. Men for dine barnløse venner kan det hele oppleves rimelig sært. Om de ikke vil ha barn så er vel neppe interessen altfor stor for å holde din? Vent i det minste til de spør før du sender ungen over.

5. At du tar med barna dine på fest.
For noen foreldre blir det livsviktig å klenge seg fast i sitt tidligere sosiale liv. Barna skal på ingen måte ta fra dem gamle gleder. Så de møter opp på både champagnefrokoster på 17. mai og sene nachspiel med barn på armen. Og forventer at de barnløse vennene ikke tar den helt ut i og med at det er barn til stede.

Det fins få festbremser som er mer akutte enn når en danser på bordet, er i ferd med å utbringer tidenes skål og plutselig innser at det er en toåring som tasser rundt på gulvet og ser opp på deg med uskyldige øyne.

Så foreldre: Skaff en barnevakt når det er mulig, og innse at det er ikke lenger mulig å gå på alle fester slik som i ungdommens glansdager.

Barna dine er nok klare for en fest. Men vennene dine er neppe klare for fest med barna.

Det fins sikkert mer å ta av her, men om du følger disse 5 huskereglene så er i det minste sjansen bittelitt større for at dine barnløse venner inviterer nettopp deg neste gang de skal finne på noe mindre barnevennlig moro.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

2 kommentarer

  1. Haha, dette er så spot on. Spesielt nr. 1, som jeg også har fått høre i varianten «du har ikke opplevd ordentlig lykke før du har fått barn». Nja, mulig det, men enn så lenge nyter jeg å ta en tur på byen når jeg vil, og å sove lenge i helgene:) haha. Barn og våkenetter blir det tidsnok. Bra innlegg!

  2. Denne mener jeg du har lagt ut par ganger før. Og jeg syns den er like bra hver gang. Som barnløs i 30 åra, blir jeg sjeldent irritert over småbarn. Selv om de slår seg vrange, og ruller foran deg på gulvet i matbutikken, så det er klin umulig å komme forbi. Jeg mener barn har en like stor rett på offentligheten som voksne. Meeen må man ta de med på fest da? hvis det ikke er spesielt implisert fra før, og mååå man bli fornærmet over at ikke folk er kjempeentusiastiske over å se barna (som de ellers er glad i), plutselig dukke opp på den planlagte fyllefesten? Føler det er lov å ta hensyn til sine medmennesker uansett om de har barn eller ikke. Ellers synes jeg ikke det er så vanlig at foreldrene presser babyen sin på andre mennesker. synes heller de er ganske skeptiske til det.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.