Er det en god idé å ta med babyer på krigsfilm?

Jeg og Frans har vært ute på eventyr! Denne gangen har vi testet babykino. Er det en god idé å ta med unga på hardbarka krigsfilm?

Det er ikke ofte jeg har anledning til å gå på kino og se filmer med aldersgrense over 7 år. Så når «Den 12. mann» ble satt opp på babykino var jeg ikke vanskelig å be. Og Frans på sin side protesterte ikke.

«Skummelt? Pøh! Husk at jeg nylig spilte hovedrollen i en ekte fødsel pappa!»

Jeg har vært en del ganger på babykino opp gjennom mine permisjoner, og jeg har fått noen reaksjoner her og der. Mange tror babykino dreier seg om å gå og se babyvennlige filmer. Som langversjonen av «Propeloppane» på kino. Men her er det underholdning for de voksne som står i fokus.

Noen reagerer også på dette. Er det innafor å se på voksenfilmer med både sex og vold i fokus?

I så måte stiller vel «Den 12. mann» godt. Filmen om Jan Baalsrud (jepp, vi snakker remake av klassikeren «Ni liv») inneholder både skyting, torturscener og avkutting av egne tær. Det kan da neppe være godt for små babyer. Men sannheten er at babyene bryr seg lite om det som skjer på skjermen. Og om de gjør kan det virke som om opplevelsene under sin egen fødsel gjorde langt større inntrykk.

En trenger ikke bekymre seg over sarte barnesinn om en tar turen på babykino. Etter å ha registrert at det foregår noe på lerettet blir barna fort mer interessert i å krabbe rundt, spise pappas kinogodt og, hvis en er veldig heldig, sove.

Hakket mer opptatt av maten enn det som skjer på lerettet…

Dette er også den største utfordringen med å ta turen på babykino. «Den 12. mann» er utvilsomt en god film med høydepunkter på rekke og rad. Men om Harald Zwart hadde visst at filmen skulle vises for småtrøtte foreldre, i mulig ammetåke, med babyer, så ville han nok spart noe på detaljene.

En får nemlig ikke med seg absolutt alt som skjer på skjermen under babykino. Bleier skal skiftes, det skal mates, en må følge med mens barna tester høydetrening i trappene i kinosalen, og en må trøste når treningen ikke går like bra som barna håper på.

«Halla! Hva heter dere?» Mer interessert i publikumet enn av filmen.

Men det var en fullsatt sal og jeg så ikke en eneste mamma eller pappa som forlot salen underveis på tross av at de kanskje ikke fikk med seg absolutt alt som skjedde i filmen. Og her snakker vi film på over 2 timer!

«Særiøst pappa! En hel time igjen?»

Det er en liten utfordring med babykino. De gode filmene blir ofte litt vel lange. 2 timer er lenge for en ivrig småkropp å henge i en kinosal. Og en kan nok ikke legge skjul på at det var en del utålmodige kropper når rulleteksten kom til syne. Så det kan nok være smart å se an lengden på filmen før du vurderer å gå på babykino selv.

Men denne uken settes den nye Star Wars filmen opp på babykino. Jeg vurderer sterkt å ta turen til tross for filmens varighet på 2 1/2 time.

Summa sumarum:

Pluss:

  • Endelig en mulighet for småbarnsforeldre til å gå på kino
  • Godt utvalg av filmer (i det minste i Oslo)
  • Moro for de voksne

Minus:

  • Blir fort litt langtekkelig for barna
  • Ikke akkurat veldig mye rom for barnelek

Karakter:
Babykino er absolutt verdt å teste ut. Husk at det alltid er lov å forlate kinoen underveis. Men som aktivitet for foreldre og barn kommer den ikke over 3/6.

Følg mine og Frans’ neste oppdagelser i pappapermen på Facebook, Instagram og Snapchat.

1 kommentar

  1. Så moro å se at også menn kan å kose seg i permisjon:-)
    Har du gradert pappaperm? Siden du blogger, og tjener penger på reklameinnlegg her og på instagram/snap? Eller kan man jobbe samtidig som man har permisjon:)?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.