Frans forsøker seg på noe helt nytt!

Noe av poenget med pappapermen er jo å la barna få noen helt nye unike opplevelser. Noe mammaen ikke har tatt dem med på. Og i dag gjorde Frans en ting han garantert aldri har vært med på før!

Mammaen var jo særs flink på å ta Frans med på barseltreff, åpen barnehage og møter med venninner som også var i permisjon. Alt dette er jo svært nyttig både for Frans’ evne til sosialisering og fysisk utfoldelse. Men sinnet får jo ikke akkurat det løftet et ungt menneske kunne hatt behov for.

Så i dag tok jeg med Frans på en virkelig høykulturell opplevelse. Nemlig Babyskrik på Munchmuseet!

Viktig å hvile seg godt før en trer inn i den kulturelle sfæren!

Munchmuseet arrangerer månedlig Babyskrik hvor foreldre i permisjon kan komme med barna og få en omvisning på museets utstillinger. Om det er for å unngå at babyskrikene plager andre gjester for mye ellers eller om det er for å gi foreldre i permisjon et unikt tilbud vites ikke. Men jeg velger å tro det siste.

Jeg fryktet en liten stund at Frans skulle sove seg forbi hele opplevelsen. Men vel inne i museets entré våknet han raskt til liv. Og det ble tydelig at noe slikt som dette hadde han aldri opplevd før!

«Hvor er vi? Hva er dette for et forunderlig sted?» Frans opplever allerede ved ankomst til museet at sinnet fylles med nye inntrykk.

Jeg bør kanskje ikke være overrasket. Men som ved alle aktiviteter for foreldre i permisjon var det en overvekt av mødre som hadde møtt opp. Om ingen av dem hadde kledd seg ut var jeg faktisk den eneste mannen i følget.

Til gjengjeld var det mange mammaer som hadde møtt opp, noe som ble bemerket av den noe forfjamsede guiden som påpekte at normalen var noe færre. Men hun ledet likevel med godt mot 15 mødre, én pappa og like mange spente babyer inn på utstillingen «Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch».

Det skal mer til enn en bøling som dette for å sette omviseren hos Munchmuseet ut av spill

Utstillingen bestod av verker av kunstnerne Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo og utvalgte verker av Munch satt opp mot de to kunstnerne. Og utstillingen hadde nok av inntrykk å by på.

Cronqvist versjon av Madonna med sin egen far på fanget (ok omviseren sa det var moren, men påpekte samtidig at all kunst er åpen for tolkning).
«Se pappa! Det er samme uttrykk som du hadde i natt da jeg forsøkte å få deg med på å leke!»
«Eh… Pappa, ikke snu deg. Men det står to jenter bak oss som kutter i to dukker som ligner på foreldre.»

Dessverre var ikke Munchs «Skrik», eller «Øyeblikket da mammaen går ut av døra» som Frans liker å kalle verket, en del av utstillingen slik at Frans kunne vise sin perfeksjonerte imitasjon av bildet. Men Munch var likevel behørig representert.

«Snakk om mann som var forut for sin tid! Selvportrett med snapchatfilter i 1930 var det neppe mange som hadde sett pappa!»

Utstillingen er vel verdt en titt. Og Munchmuseet skal ha full honnør for et eget tilbud, og et rimelig ett som sådan, for foreldre i permisjon. Det er neppe mange andre som ville syntes det var en god idé å slippe inn øre foreldre, med mulig ammetåke, og viltre barn i et rom med kunst for flere millioner hengende på veggen og liggende på gulvet.

Der er også aberet med denne aktiviteten. For selv om det er svært fornøyelig for foreldrene så spørs det om barna får allverdens ut av moroa. De er jo strengt fortøyd i bæresele eller vogn, og utsikten til å gjøre skade for et par millioner i en håndvending tilsier også at de bør holdes der.

Joda, Frans fikk et sekund på gulvet for bildet sin del, men det tok ikke særlig lengre tid før han var på full fart for å tafse på innstallasjonen i bakgrunnen. Så han ble raskt satt tilbake i bæreselen.

Det hjelper jo litt på at en kan ta en liten lunsj i museets café og diskutere hva en har opplevd. Men dette er nok en hakket mer foreldrevennlig aktivitet enn strengt tatt barnevennlig.

«Hæ? Du mener ikke det pappa at Munchs ekspresjonistiske stil er mer avantgardistisk en Cronqvist naivisme? Fulgte du ikke med under omvisningen eller? Ta deg heller en bolle til!

Alt i alt er Babyskrik på Munchmuseet vel verdt besøket. Babyene overlever de 40 minuttene omvisningen tar, og det kan lett kombineres med besøk på Tøyenbadet, biblioteket med egen barneavdeling like ved, eller en av Tøyens mange romslige kafeer med god plass til boltring.

Men denne permisjonen er lang, og vi skal teste mange aktiviteter, så som aktivitet for foreldre og barn må jeg gi karakteren 3/6. Men kanskje det er nettopp foreldrene som trenger litt påfyll av og til i permisjonen!

Pluss:

  • Meget godt tilbud for foreldre
  • God omviser med stoisk ro og stor forståelse for babyskrik
  • En aktivitet utenom normalen for foreldre i permisjon
  • Rimelig
  • Gode fasiliteter for bleieskift

Minus:

  • Vanskelig for barna å aktivisere seg

Følg mine of Frans neste oppdagelser i pappapermen på Facebook, Instagram og Snapchat.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.