Kjærligheten en mamma aldri vil få oppleve!

Det er utvilsomt noe helt eget ved å være pappa til en baby. Jeg kan garantere deg at vi fedre opplever en helt annen form for kjærlighet enn den som er mammaene forunt!

«Feed me! Feed me!!!»

Som for eksempel i det du kommer hjem fra jobb og du får ansvaret for bæringen. Du kan banne på at rommet blir fylt av tidenes såreste skrik i det mammaen beveger seg 3 meter unna.

Eller som når mammaen er på badet og steller seg om morgenen, og bare du og din egen sønn sitter rolig og leker på gulvet. I det mammaen gir lyd fra seg fordi hun lurer på om du kan hente noe kan du være sikker på at den rolige lekestunden er over og ungen frenetisk beveger seg hylende i retning av lyden av mammaen.

For ikke å snakke om det store smilet og de glade øynene som åpner seg når en er på trilletur, og ungen våkner og får se at det er du og ikke mammaen som triller vogna.

Og det er neppe mange mødre som noen gang har hatt gleden av å gå inn til en gråtende unge om natta, som står i sprinkelsenga og roper fortvilet mot døra. Og som har blitt møtt av tidenes mest forventningsfulle øynene som møter deg i det du trer inn i rommet, et blikk som raskt endrer seg til total fortvilelse etterfulgt av en unge som hyler og kaster seg skuffet ned i senga ved synet av hvem som kommer inn. Det er slike øyeblikk mødre aldri vil få «gleden» av å oppleve.

En skal ikke undervurdere følelsen av å bli verdsatt som når en er sammen med sin egen sønn når en mangler pupp. Spesielt når mammaen er i nærheten. Nei, nå er det på høy tide med litt skikkelig pappaperm så Frans kan frigjøres fra puppens tyranni en gang for alle!

Se kjærligheten blomstre videre på Facebook, Instagram og Snapchat.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.