På tide å si farvel…

Det livet jeg levde før jeg møtte mammaen har sakte men sikkert smuldret hen. Det første som ble kastet på dør var de tykke fløyelsgardinene jeg hadde for å stenge alt lys ute mens jeg spilte Battlefild 2 på nett. Etterhvert forsvant også alle klær med hull i, plakater uten ramme har en etter en blitt plukket ned og hattesamlingen min har for lengst blitt forvist til boden.

Men én god gammel venn har stått ved min side gjennom både de første møtene, samboerskap, bryllup, bytte av boliger og 3 barn. Nemlig jukeboxen.

Den dukket første gang opp i en brukthandel hvor den ble med meg hjem og våknet til live etter litt bistand fra en venn som er hakket mer teknisk enn meg. Siden den gang har han hatt en sentral plass i hjemmet, deltatt på flere fester og til og med vært med på et julebord på en tidligere jobb for å heve stemningen til nye høyder.

Jeg skal innrømme at den har blitt brukt litt mindre de siste årene og siden vi flyttet inn i nytt hus har den vel knapt blitt rørt. Men den har likevel fått stå i en litt bortgjemt krok i stua, som et minne om en svunnen tid.

Men nå er det slutt. Mammaen har nemlig store idéer for stuekroken, som jeg forsåvidt er helt enig i, men da må også min gode følgesvenn takke for seg. Så nå ligger han ute til skampris på Finn, i håp om å finne seg en ny følgesvenn som kanskje enda ikke har fått seg kone og barn.

Eventuelt komme hjem til en mann hvis kone kommer til å bli bra hissig når kuppet han gjorde på Finn.no troner i stua.

Men intill han avhentes er det selvfølgelig på sin plass med en aller siste dans!

1 kommentar

  1. Jukeboks-fan!

    Jeg har fremdeles til gode å lese en god grunn til at du skal kvitte deg med det vidunderet der! Ingen andre steder den kan stå da?

    Jeg tenker at det der er by far den kuleste gjenstanden du eier!
    #lajukeboksenleve

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.