Kan menn pakke kofferter?

Jeg og mammaen hadde en liten diskusjon forleden dag. Nemlig om hvor mange menn som pakker familiens koffert før ferien.

Jeg vet, det er jo ganske dødfødt å starte en diskusjon med mammaen. Men saken var den at at vi skal på en ørliten tur til noen venner. Jeg tilbød meg da å ta meg av pakkingen for reisen. Det var da mammaen så på meg med et noe hånlig blikk og påstod at det var jeg neppe kapabel til.

Joda, selv bikkja har sine tvil, men å fylle denne med familiens behov for noen dager mener jeg at jeg skulle kunne klare. Det mener ikke mammaen.

Vi snakker om en mann på 36 år med anstendig jobb, huslån til langt over hva som er komfortabelt å tenke på, tre barn og en fullført mastergrad. Å påstå at jeg ikke kan pakke koffert ville jeg selvfølgelig ha meg frabedt.

Ok, jeg skal innrømme det, jeg vil nødig legge meg opp i hva mammaen vil pakke av kjoler, sko og sminke. Akkurat der skal selv jeg innrømme at jeg har noen begrensninger. Men den som makter å løse det mysteriet ville neppe hatt noe boliglån i det hele tatt og trolig bodd i villa med egne tjenere som kan pakke kofferten for seg.

Hva som egentlig skal med av dette er et av verdens store uløste mysterier.

Men å ta meg av mine egne og barnas behov skulle jeg jo kunne makte. Det er jo ikke akkurat snakk om avansert algebra å telle antall sokker og undertøy og gange opp med reisedager.

Hvor vanskelig er det? En graver litt i denne haugen her, og tar med det som er noenlunde tørt. Ikke?

Det var da mammaen, om mulig, ga meg et enda hånligere blikk. Hun fyrte så av en tirade av argumenter.

Hadde jeg sjekket værmeldingen for de kommende dagene så jeg visste hva slags tøy som skulle pakkes ned? Visste jeg hvor regntøyet lå klargjort siden forrige tur slik at det enkelt kunne følge med på turen? Hadde jeg oversikt over hva som var rent og hva som var skittent? Hadde jeg noen formening om antall bleier en baby bruker i løpet av de dagene vi skal være borte?

Til slutt dro hun frem trumfkortet. Nemlig det faktum at jeg ikke klarer å se forskjell på hvilke klær som er Ellies og hvilke som er Thelmas. Til mitt forsvar skal det sies at det meste av Ellies klær er nedarvede fra Thelma. Og jeg har fortsatt ikke kommet så langt at jeg har fått byttet merking slik jeg påtok meg i april. Dessuten pleier ikke Ellie å klage om hun en gang i blant ender opp med Thelmas gensere eller skjorter.

Det skal kanskje sies at Thelma klager hakket mer når jeg forsøker å presse henne inn i Ellies trange bukser.

Det var bare å innrømme det. Slaget var tapt. Så mens jeg fikk oppgaven med å stable moroa inn i bilen tok mammaen nok en gang seg av pakkingen. Også min koffert. Så nå er jeg spent på hvilke klær jeg faktisk ender opp med for turen.

Hvem pakker kofferten hjemme hos deg? Eller enda bedre, har pappaen i huset pakket kofferten i løpet av sommeren? Eller har mammaen her i huset rett i sin påstand at i 99.9% av alle norske hjem så er det mammaene som står for pakkingen før fellesferien?

Følg den vrakede superpakkeren på Facebook, Instagram og Snapchat.

8 kommentarer

  1. Knitterslady

    Her pakker mannen sin egen koffert, det har han alltid gjort. Når barnet var yngre pakket mammaen kofferten der også i tillegg til sin egen. Nå er arvingen stor nok og vil pakke sin egen. Det hender vi andre må låne litt plass i pappa’s koffert, du vet vi damer alltid pakker/skal ha med for mye.
    Og om du ikke kjenner den problematikken enda, så kommer den når jentene dine blir større og bestemmer mer selv !

  2. Her blir dt jeg som pakker for meg,gubben,ungen og katta da den er med 🙂
    Kunne vært spennende om han skulle pakka

  3. Som jeg skrev på snap så er det jeg som pakker til meg selv og barna. Alltid. Mannen pakker til seg selv. Eller pakker og pakker, han kaster noen klær i kofferten i siste liten. Han har imidlertid ansvar for at alt av bagasje forlater huset og kommer inn i bagasjerommet på bilen:) Ulempen med at mor pakker er jo at far sjelden aner hva som finnes i barnas koffert, og mor må derfor alltid lete frem diverse klær i løpet av ferien. Men men.. Vi har vel litt av «skylda» selv noen av oss kvinner – hadde mannen fått ta ansvar for eksempelvis klesvask og ellers alt som har med klær i hjemmet å gjøre, så hadde han nok liiiitt bedre peiling på hva som skulle pakkes i en koffert. Men det spørs nok om han hadde sjekket værmelding likevel…;) Og da er vi vel like langt….

  4. Her i huset er mannen den som er flinkest til å pakke, i hvert fall til å få plass til mest mulig i kofferten. Men dessverre er det e sjøl som må pakke for me og ungan. Han kan om han vil, men unnskylder seg ofte på at han ikke vet hva de trenger. Svarer ofte at det vet ikke e heller da e ikke kan spå været. Har erfart at en nordnorsk sommer ikke er lett å spå, så her ble det pakket sommerklær, fleece/ullklær og parkdresser og ullue, samt regnklær. Har pakket ungan sine saker også de gangene han reiser på tur alene med dem, men når kofferten kjem i retur er det god plass da han har pakket alt sirlig ned. Som sagt flinkere til å pakke når han først pakke

  5. Her i huset er det jeg (mammaen/ kona) som pakker til mannnen, de to guttene våre og meg selv.

  6. Her er det JEG som pakker, JEG som vasker klærne og legger de på plass, og JEG som må finne det pappaen vil ha fordi han ikke finner det der han tror det skal være 😛

  7. Vi er vel gjerne unntaket.. de to siste gangene vi skulle reise på tur var jeg syk, og mannen måtte ta seg av pakking til alle (jeg pakket litt til meg selv da). Vi har alltid pakket i fellesskap til ungene, men etter de to siste turene kan jeg gjerne overlate ansvaret helt til han. Ungene får kanskje ikke på seg akkurat de strømpene som jeg hadde tenkt at passet så fint til akkurat den kjolen, men ferien blir fin likevel

    1. 😀 Godt å se at det finns unntak!!!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.