Hva har Neil Armstrong til felles med meg?

Tur i samarbeid med Visit Sweden

Verden går ikke fremover mennesker som våger det uprøvde, går hodestups inn i ukjent farvann og tester grensene til det ypperste. Heldigvis er det flere av oss!

Vi har nettopp vært på en familieferie for å utforske Gøteborgs gleder. Gøteborg ligger jo knappe 3 timer fra Oslo og normalt pleier vi å satse på tog når vi tar turen.

Gøteborg badet i sol! Kan en be om mer? Ja, et par is. Og det skal jeg love deg det ble på turen.

Tog er utvilsomt komfortabelt, men det spørs hvor komfortabelt det ville blitt for alle andre om vi hadde dukket opp med 3 barn. Hvorav en stadig tester om det er mulig å slå nye rekorder på desibelmåleren, og en annen oppfører seg mer eller mindre som et ustabilt minefelt.

Ikke la deg lure av dette lykketrollet. Det sjarmerende smilet går overraskende fort over til full storm.

Visit Sweden hadde derfor skaffet oss en bil med plass nok til å romme en landsby. Eller i det minste 1 sjåfør og 6 passasjerer  Nemlig en splitter ny Volvo XC90.


For å være helt ærlig kan jeg minimalt om biler. Når jeg hentet bilen fikk jeg spørsmålet om hvilke Volvoer jeg hadde kjørt før. Jeg forsøkte først å dra en spansk en og si Volvo V60 siden jeg har hørt at det er de klassiske politibilene.

Men jeg måtte tilslutt kaste inn håndkleet og innrømme at jeg stort sett kjørte de bilene jeg fikk tak i. Jeg har sjeldent oversikt over hvilket merke det er, men er mest opptatt av om det både er plass til barnevogn, bagasje og 3 barneseter bak.

Volvo CX90 har mer enn nok plass, sikkerhet og funksjoner nok til å tilfredsstille en småbarnsfamilie. Men det spørs om Volvo vet hva de egentlig gikk med på da de lånte bort bilen til en trebarnsfamilie. Det meste går heldigvis bort i vask. Håper jeg…

Til min store glede var det plass til både bagasje, voksne, barn og litt til. Men bilen hadde faktisk langt mer å by på enn som så.

Som du kanskje forstår er jeg ikke den som lar meg mest imponere av kjøreegenskaper og topphastigheter. Bilen var utvilsomt behagelig å kjøre. Men den store gleden kom da jeg befant meg i kø på E6 og klikket meg litt rundt på bilens funksjoner.

Det kan hende dette er noe alle kjenner til. Men for meg var dette totalt nytt, noe jeg har hørt rykte om, men som jeg trodde det var mange år til jeg skulle oppdage selv. Bilen hadde nemlig autopilotfunksjon som tar over både akselerasjon og ratt slik at jeg kunne lene meg godt tilbake og nyte køen til fulle!


Vel og merke fungerer ikke autopiloten på bilen når fartsmåleren bikke 50 kilometer i timen eller merkingen i bilveien blir for dårlig. Men akkurat nå holder det mer enn nok for å imponere meg!

I det jeg overlot bilen all kontroll innså jeg hvordan Buzz Aldrin, Neil Armstrong og Michael Collins må ha følt det da de forlot jordens overflate i Apollo 11 i 1969. Ville automatikken fungere? Ville de noengang komme seg hjem igjen? Ville de brenne opp i et inferno ved lift off?

Det er kanskje forskjell på en romrakett som tar av i tusenvis av kilometer i timen fra John F. Kennedy Space Centre og en SUV i maks 30 kilometer i timen på E6. Men jeg følte utvilsomt på at vi her har en smakebit på fremtiden. Om jeg var nervøs da jeg overlot bilen all kontroll? Vær du sikker. Om det fungerte akkurat som det skulle? Absolutt!

Mammaen var ikke like begeistret. Hun hylte noe om at jeg snarest måtte ta hendene på rattet igjen. Men jeg er muligens det aller første sjåføren som har krysset grensen mellom Norge og Sverige uten engang å røre pedalene eller rattet! Et bittelite steg for menneskeheten. Et gigantisk steg for meg!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.