Hvordan gikk det da mammaen dro på byen?

I går var dagen her. Dagen hvertfall Frans har gruet seg til. Men i en alder av 7 uker var det på høy tid. Mammaen forlot oss for å møte noen venner på byen. Hvordan gikk det?

Det var nok en anelse med spenning knyttet til om dette skulle gå bra. Den mest spente var utvilsomt Frans. 

Skal det mennesket med pupp dra ut? Er dere helt gale??? Ring Barnevernet!!!


Jeg på min side var aller mest bekymret for om mammaen hadde undervurdert sin egen sønns tilsynelatende endeløse apetitt. 

Dette var nemlig all melka jeg fant i kjøleskapet.

Jeg ble derimot ikke beroliget da mammaen sendte melding om at det lå mer melk klar i frysen. Jeg innså jo da at «et par øl» lett kunne ende opp i «full fest og nachspiel».

Så hvordan gikk det? Ble det fullstendig krise? Nektet Frans å ta flaske, kastet seg inn i en besatt tilstand og gjorde alt for å vise meg hvor ille det er når damen med pupp er borte? 

Måtte jeg kaste inn håndkleet, frasi meg min egenproduserte tittel «Superpapsen» og sende følgende melding til mammaen?


Jeg skal være helt ærlig. Å få han til å ta flaske var ikke noe problem. 


Utfordringen er at når han har drukket melka så forventer han en pupp å kose på. Der kommer jeg naturligvis til kort. Det er her det ofte blir komplisert. 

Det er da jeg tar frem alle fedres hemmelige våpen, og til tider aller beste venn. Nemlig hårføneren!


Deretter starter det en liten kamp om hvem som kollapser først. Frans eller ryggen min. 

Det ble en del silly walks i hjemmet vårt den kvelden. Vi gikk opp og ned i trappa, vi sang gamle røversanger, vi tok knebøy og vi diskuterte litt om Frans kanskje var mer sulten eller om han egentlig bare ville sove. 

Men jeg kunne hvertfall sende følgende melding til mammaen. 


Noe mer rakk jeg ikke å fyre av der og da. Men det var jo ingen grunn til å fortelle det til mammaen mens hun var ute. 

Var det gøy? Ikke akkurat der og da, hvertfall ikke om jeg skal tolke det begrensede språkforrådet Frans innehar. Men mammaen hadde det strålende, og det fortjente hun. 

Ikke minst sovnet Frans etter en halvtimes tid, og jeg klarte å sette meg lydløst ned i sofaen med han på fanget. 


Jeg fikk heller ikke bruk for melka i frysen, for noe nachspiel ble det visst ikke. Mammaen kom hjem i god tid før klokka 12. Glad og fornøyd. Så jeg kan lett innrømme at det ble knappe 5 timer alenetid med Frans.

Men jeg tror at Frans syns det ble mer enn nok, for det tok ikke lang tid fra Mammaen kom hjem til han sperret opp øynene og gledelig hoppet over til hennes trygge favn. 

Men da er den testen unnagjort. Hvilke muligheter jeg nå har åpnet for mammaen vet jeg ikke helt. Men jeg krysser fingrene for at hun ikke drar på 3-dagers bortreiseseminar med det aller første.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat

2 kommentarer

  1. Så flink dere er begge to! Du som sto han av og hun som faktisk kom seg ut 😀

  2. Herlig!! Men last ned appen White Noise på telefona så slipper du å stå med hårføneren/kjøkkenvifta/støvsugeren parat

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.