Var dette vel ambisiøst?

Det er ikke bare enkelt å dra på biltur med 3 barn, 1 hund, 2 voksne og et lass med bagasje. Det krever utvilsomt både smidighet, flerfoldige timer med yoga og ekstreme pakkeevner.

Påskeferien er forbi og i år tok vi turen til hytta til mormor og morfar i helligdagene. Det meste gikk som smurt. Det var kun én liten utfordring.

Tidligere har jeg jo skrytt høylytt av at vi klarer oss uten egen bil. Vi er derimot avhengige av Bilkollektivet når vi skal på langtur. Og i år som tidligere var jeg ikke den raskeste på labben da bilen skulle bestilles.

Stort sett er det uproblematisk å få den typen bil en ønsker gjennom løsningen, men i fellesferier kan det bli litt rift om de mest småbarnsvennlige bilene (les: de med best bagasjeplass). Men heldigvis fikk jeg tak i en bil som ikke var altfor ille.


En kan likevel ved et enkelt øyekast fastslå at en Peugeot Combi 308 kanskje egentlig er hakket for liten når en skal på hyttetur med 5 personer, 1 hund, barnevogn og klesskift for 5 dager.

Heldigvis krever ikke en hyttetur allverdens av kostymeskift, så etter å ha prioritert barna kuttet både jeg og mammaen ned på vårt klesutvalg og lot både ekstra tursko og fintøyet bli hjemme.


Jeg skal egentlig ikke klage for mens barnas ski fikk plass i bunnen her et sted så måtte vi la våre egne bli igjen hjemme. Jeg kan berolige alle om at det ikke er å anse som et tap for noen med min forrige skitur friskt i minne.

Men så kommer hovedutfordringen. Det å få plass til bagasje er nemlig ikke vanskelig så lenge en utnytter rommet egentlig myntet på reservedekk og pakker smidig. Men hvordan skal alle menneskene få plass?

Både Thelma, Ellie og Frans har jo hvert sitt barnesete. Og Frans er fortsatt ikke i alderen hvor hans syns det er helmaks å ligge forlatt i et barnesete uten øyekontakt med mammaen sin.

Det er her mammaens mange timer med yoga kommer godt med. Mens jeg og Thelma hadde god plass foran og nydelig utsikt maktet hun å klemme seg inn mellom Frans og Ellie i baksetet. Jeg tror til og med hun klarte å servere Frans flytende føde mens begge var forholdsvis trygt fastspent bak.


Behagelig var det neppe, men med jevnlige stopp underveis ble både turen til hytta og hjem igjen i det minste noenlunde komfortabel.

Men jeg har en anelse om at mammaen ser frem til den dagen da alle tre barna kan sitte noenlunde rolig bak sammen. Eller jeg lærer meg å bestille en litt større bil i god tid i forveien.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.