Satt mammaen ny verdensrekord i føding?

8. mars! Gratulerer alle dere fantastiske kvinner. Og hva passer vel bedre en å hylle en av dere? For du vil neppe tro på mammaens innsats på føden da vårt nye vidunder ble født. Men her får du den nesten usminkede sannheten.

Jeg må innrømme det, jeg er stort imponert, og smått sjokkert over mammaens innsats den store dagen for litt over en uke siden. Dagen startet tilnærmet normalt, om en ser bort fra det faktum at det faktisk var mammaens bursdag. Men hvis en anser bursdagssang og kake på senga som normalen, så var vi godt innafor.

Det var omtrent like etter at bursdagssangen var avsluttet at mammaen mumlet noe om at det murret litt i magen hennes. Men hun la samtidig kjapt til at det hele kunne dreie seg om litt lett matforgiftning. Så jeg skulle såvisst ikke forvente meg noe.

Hun la samtidig til at jeg bare kunne dra på jobb. Som du skal få se om litt er jeg sjeleglad for at jeg ikke gjorde nettopp det. I stede holdt jeg meg hjemme for dagen, og siden det uansett var mammaen sin bursdag tenkte vi at vi kunne gå ut og spise lunsj. Mammaen påstod at fødselen uansett neppe ville skje med det første. Eller kanskje likevel. Hun var litt uklar på akkurat det området.

Det var mens vi satt og spiste og mammaen i det stille dro opp rietelleren på mobilen at jeg innså at det virkelig var noe på gang.

Rieteller og milkshake. Kan en drømme om annet på bursdagen sin?

Jeg sitter på noen herlige bilder fra dette øyeblikket som mammaen neppe vil la meg dele. Men tenk deg en vakker kvinne med jevnlige rier som spiser blåbærpannekaker med stoisk ro. For å si det slik ville jeg ikke vært overrasket over om kelneren hadde kommet bort med en barnestol «sånn for sikkerhets skyld».

Men mammaen var jo langt fra klar, så etter endt lunsj og en liten telefon til sykehuset gikk turen hjemover igjen for å «se an situasjonen». Mens jeg tok livet med fullstendig ro, lagde meg en kopp kaffe og funderte på om våren snart endelig er på vei, skjedde det ting i mammaens kropp som jeg ikke hadde vett nok til å innse.

Det ble ikke mye kaffe for kort tid etter hjemkomst satt mammaen endelig øynene i meg og sa « skal vi til sykehuset!» Jeg som ante fred og liten fare holdt meg selvfølgelig godt innenfor fartsgrensa, parkerte lovlydig og betalte parkeringsbillett på en automat som tydelig hadde en enda roligere dag enn meg.

Men vi kom oss endelig inn på føden. Vel og merke etter at jeg hadde latt mammaen gå en halv kilometer i rask gange, kun avbrutt av en liten rie eller to underveis.

Jordmor tok oss imot, begynte å tappe vann i badekar, vurderte om litt akupunktur kunne være tingen før hun tok en sjekk på mammaen for å se hvor langt fødselen var på vei. Det var omtrent da hun ba medhjelperen bare skru av badevannet og glemme alt om akupunktur, for det var visst tydelig at noen var på vei ut.

Så et kvarter etter at vi ankom sykehuset, ja vi snakker 15, femten, minutter, så var et nytt liv kommet til verden. Vi snakker knappe to timer etter at vi hadde sittet og bestilt lunsj,

«Shit, tenk om det hadde vært kø på veien. Eller om jeg hadde tatt den desserten som hørtes så god ut.»

Det var i det øyeblikket jeg ble en smule småskjelven og tenkte «Hva om vi hadde havnet i trafikkø eller om jeg faktisk hadde dratt på jobb i morges?»

Mammaens snapstory fra dagen oppsummerer vel hele opplevelsen rimelig greit.

For en fantastisk kvinne! Om det gjorde vondt? Garantert. Om hun klagde? Knappest, og garantert langt mindre enn hva jeg ville gjort i samme situasjon. Om hun skjelte ut mannen sin der han stod og fomlet med parkeringsautomaten mens hans egen sønn bokstavelig talt var på vei ut? Nope. Selv om hun nok burde gjort det siste. Det hadde vært fryktelig å måtte føde i et møkkete parkeringshus fordi mannen din er for treg til å forstå når en fødsel faktisk er i gang.

Gratulerer med dagen mammaen! Og gratulerer med dagen alle kvinner! Dere er utvilsomt utrolige og fortjener kun det aller aller beste!

Følg den noe trege Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.