Hvor kule må sugerørene være før en må merke blogginnlegg som sponset?

I går var en milepæl i mitt liv som blogger. Jeg fikk endelig en kommentar publisert på Aftenposten.no. De har tidligere blankt avvist både kommentarer om pappapupp og pappaperm. Da var det selvfølgelig ekstra gledelig at jeg samtidig fikk inn et bilde av meg i tilsynelatende obskøn positur.

skjermbilde 3

Men fra fjas til litt mindre fjas. Bakgrunnen for kommentaren var Aftenpostens mange artikler om Forbrukerombudets regelverk om blogging, sponsing og manglende merking. Som dere kan lese av kommentaren reagerer jeg litt. Ikke mot at vi bloggere må merke innlegg som er sponset, men at Forbrukerombudet mener alt hvor bloggere mottar en form for gode må merkes som sponsing. Da også om vi deltar på presseevent hvor vi får juice med «kule» sugerør. Jeg undrer da på hvor kule sugerørene må være før en bør anse seg som kjøpt og betalt som blogger.

Aftenposten har, i tillegg til min kommentar, hatt hele 5 større og mindre saker om temaet. Det virker derimot ikke som om de syns det var altfor spennende. For etter å ha lagt ut min kommentar klokka 14:00 hadde de fjernet det fra frontsiden innen klokka 16:00, med andre ord lå det ute i mindre enn to timer på et tidspunkt da de færreste orker lese hva en pappablogger måtte mene. Så om noen fikk det med seg i det hele tatt er usikkert. Muligens inneholdt kommentaren litt lite bloggpupp selv for Aftenposten.

I verste fall risikerer jeg at Forbrukerombudet følger ekstra nøye med på hva jeg gjør fremover. Så Forbrukerombudet: Om dere først følger med er det i det veldig hyggelig om dere deler blogginnlegg som dere syns er ekstra stas videre med venner og bekjente.

Og om du selv ikke har fått med deg kommentaren så kan du lese min hardtslående(?) mening her:


Kan det bli for mye «Sponset»?

Aftenposten har de siste dagene satt søkelys på Forburkerombudets arbeid med bloggsponsing. Det er ikke uten grunn. Markedsførere og produkteiere har begynt å åpne øynene for at vi bloggere tilbyr en unik plattform hvor vi, ofte over lang tid, har bygd opp en trofast lesermasse, samtidig som vi kan gi vår egen vri til budskapet. Det er klart at ovenfor mine lesere selger det langt bedre at jeg kler meg ut som karakterer fra «Orange Is The New Black» og «House Of Cards» enn om Netflix bruker store summer på tradisjonelle reklameflater. Mine lesere får innhold de forhåpentligvis setter pris på og Neflix får en unik vinkling på sitt budskap som de nok ikke hadde vurdert selv.

house of cards1

Dette medfører som Aftenposten og Forbrukerombudet påpeker, noen utfordringer. Blogglesere har krav på å få vite når det den leser er betalt for.

Ingen av våre lesere ønsker å bli lurt
Men fra å være en bransje med få tøyler og med lemfeldig holdning til markedsføringsloven, har bloggbransjen gjort et veldig løft her for å følge de lover og regler som gjelder. Dette har utvilsomt ikke skjedd av seg selv. Forbrukerombudet skal ha kudos for å ha gjort en grundig opplysningsjobb. Dette er også et gode for oss bloggere. Ingen av våre lesere ønsker å bli lurt, vi har heller ikke noe ønske om å lure våre lesere. Heller ikke de som markedsfører varer og tjenester, i hvert fall ikke den seriøse delen av bransjen, har noe ønske om å holde publikum for narr. Så Forbrukerombudets arbeid på dette området er et gode for alle.

Kanelboller og kule sugerør
Men jeg må innrømme at jeg ble noe overrasket da jeg leste noen av Aftenpostens artikler vedrørende sponsing og bloggere. Blant annet nevnes et event i regi av Cappelen Damm hvor Toojis nye barnebok ble lansert. Tilstede var flere journalister og en håndfull bloggere. Lanseringen var i form av et event som Aftenposten beskriver med ordene:

«I forlagslokalene i Akersgata ventet deilig bakverk fra Åpent Bakeri, et rom stylet med pomponger og kule sugerør, en pose med bøker til hver – og Tooji selv.»

Enhver journalist vil gjenkjenne dette som et rimelig standard presseevent. Jeg var en av bloggerne som deltok på arrangementet, og jeg kan underskrive på at vi bloggere ikke ble behandlet annerledes enn journalistene. Det var ikke slik at journalistene ikke fikk lov å smake på bakverket eller at sugerørene vi bloggere fikk gleden av å benytte var kulere enn journalistenes. Og det stemmer også at Toojis bok fikk god omtale av flere bloggere. For min del handlet ikke det om at sugerørene var kule eller at Cappelen Damm delte ut goodiebags. Det er rett og slett fordi det er en god barnebok.

Når sannheten skal sies fins det mye ræl der ute rettet mot små barn. Det ser jeg at Aftenposten selv er enige i.

Ulike regler for bloggere og journalister?
Men til tross for Aftenposten heller neppe har betalt for eksemplaret av boka de har lest, er reglene ulike for bloggere og journalister. Ifølge Aftenposten brøt jeg loven da jeg skrev om dette arrangementet og om Toojis nye bok. Jeg merket nemlig ikke innlegget som «sponset». Det gjorde heller ingen av journalistene som var til stede på eventet. Det er derimot uproblematisk.

Jeg har tidligere sendt en henvendelse til Forbrukerombudet om det beste ville være å sensurere bildene jeg legger ut på Instagram.

Skjermbilde2015-06-18kl.11.58.42-bKfhLwDUVF

Innlegget var humoristisk vinklet og egner seg kanskje ikke for å ha oppe på skjermen på jobb, så er du som leser advart. Men etter å ha rensket halsen for kaffen de fikk i vrangstrupen fikk jeg som svar fra Forbrukerombudet at jeg ikke trengte merke alle innlegg eller bilder hvor jeg hadde fått noe gratis selv om jeg er pappablogger. Nå lurer jeg på om Forbrukerombudet har skiftet mening.

Jeg legger meg selvfølgelig flat for ikke å ha merket mitt innlegg om barneboken. Men jeg vil likevel rekke opp en hånd og våger å spørre om en ikke står i fare for å utvanne hele begrepet «sponset» om en skal følge regelverket like strengt som det Forbrukerombudet her ønsker?

Vil virke som vi får penger kastet etter oss
Det fins mange ungdommer der ute som allerede har en opplevelse av at bloggere svømmer i morsmelk og honning. Som småbarnsfar har jeg hatt min andel av nærkontakt med morsmelk, men ikke i den formen som mange blogghungrige ungdommer kanskje ser for seg. For å si det rett ut skal du jobbe hardt for å kunne tjene penger på en blogg.

Om ethvert frokostmøte eller happening en blogger deltar på må merkes som sponsing vil det virke som om vi får kastet penger etter oss bare vi tråkker over dørstokken. For det er vel ingen som på alvor vil tro meg om jeg skriver «Innlegget er sponset i form av kule sugerør og kanelboller».

På den annen side er det neppe alle markedsførere som vil bli overlykkelig om det virker som om de betaler en sliten pappablogger for å dukke opp på presselanseringen deres. For meg er det viktig at mine lesere opplyses om de gangene jeg faktisk får betalt for et innlegg, eller får et produkt utelukkende for å skrive positivt om det. Det er viktig at de får muligheten til å skille her og ikke tror jeg spammer dem med sponset innhold.

Vi har selvstendig dømmekraft
Jeg er helt enig med Forbrukerombudet at en skal merke klart og tydelig når en mottar varer, tjenester eller penger for å blogge om noe. Samtidig må Forbrukerombudet også ha tillit til at både leserne og bloggerne har en selvstendig dømmekraft i likhet som når de leser aviser og magasiner. Om Tooji sin bok var nok en søppelbok ville jeg ha skrevet så. Samme hvor kule sugerør Cappelen Damm disket opp med. Hvordan ville det da sett ut for Cappelen Damm om innlegget var merket som «sponset» og det så ut som om de hadde betalt for en ren slakt av den nye boka? Da ville neppe de kule sugerørene være verdt det.

3 kommentarer

  1. Ville det vært problematisk å skrive at det var reklame (eller godtar ikke forbrukerombudet det)? Blogger selv og det er ikke alltid sponset selv om det er reklame. Du fikk jo boken for å reklamere for den (det var vel i alle fall det de håpet på). Jeg bare spør. Jeg er helt enig i at man er veldig opptatt av hva bloggere gjør om dagen kontra andre kanaler.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.