Årets pappablogg skal kåres! Ikke stem på pappa!

Årets pappablogg skal kåres og jeg er nominert! Men Thelma vil helst at du stemmer på en helt annen enn meg.

Jeg har ventet lenge på dette. Mammanett annonserte at Årets pappablogg 2014 skal kåres. Ikke færre enn 6 pappabloggere kniver om denne gjeve prisen. Et viktig ledd i kampen om trofeet er å sikre seg din stemme.

Jeg var klar til å hive meg på karusellen og be dere kjære lesere sende inn sms til 3 kroner stykket for å stemme meg frem slik at jeg kan trone på toppen. Men så tenkte jeg litt. Hva har egentlig jeg gjort for å fortjene dette?

20140308-181733.jpg

Jeg, Thelma og Ellie har nok fått noen av dere til å le, jeg har kanskje overbevist en pappa eller to om å gjøre noe gøy ut av pappapermen, muligens har jeg også fikset et bedre samliv for noen. Ikke minst har jeg utfordret meg selv slik at dere kanskje slipper.

Men hva har dette medført av store endringer? I sum kan jeg vel si at det meste jeg har fått til er en liten, dog viktig, endring på herretoalettet hos IKEA Slependen.

Sammenlignet med de andre nominerte pappabloggerne skal jeg være såpass ydmyk at jeg innrømmer at dette er mer enn nok til å ta denne prisen med storm. De har vel ikke akkurat forandret verden de heller. Men i det store bildet, er det verdt 3 kroner fra hver av dere?

Det er her jeg ønsker å rette blikket ut til en annen pappablogger som fortjener din stemme langt mer enn meg. Jeg snakker om saudi-araberen Raif Badawi. Akkurat som meg hadde han en blogg. Han skrev derimot ikke om våkenetter, gullkorn fra barnemunn eller sære trekk hos nybakte mødre. Han blogget om drømmen om et demokratisk og åpent Saudi-Arabia, og kritiserte både religiøse ledere og styresmaktene.

Raif_Badawi_cropped

Han må ha truffet et statsoverhode og en religiøs leder eller to på hodet. For som belønning ble han slett ikke nominert til årets pappablogger i Saudi-Arabia. Han fikk derimot fikk premie i form av 10 års fengsel, og 1000 piskeslag som skal deles ut hver fredag, 20 fredager fremover. En av de ukentlige premieprisene er utdelt. Resten er foreløpig utsatt da sårene fra første premieutdelingen fortsatt ikke har grodd.

Nå lurer du kanskje på hva dette har å gjøre med kåringen av årets pappablogger. Badawi var da slett ingen pappablogger! Her vil jeg våge å si meg noe uenig. Badawi er pappa, han har tre barn som sammen med mammaen har fått politisk asyl i Canada. I hans situasjon var nok ikke det viktigste å servere sine lesere gullkorn fra barnemunn eller tips til morsomme aktiviteter med barna. Det er sånt jeg er så heldig å kunne få skrive om.

img_10861.jpg

For Badawi var det viktigste først og fremst å jobbe for at barna sine kunne vokse opp i et fritt samfunn. Det er en stor oppgave å ta på seg på vegne av sine barn. Han må dermed anses å være en større pappablogger enn jeg noen gang kommer til å bli. Jeg krysser hvertfall fingrene for at jeg slipper å måtte blogge om noe lignende.

B65DMeSCEAAHY0b


Illustrasjon: @wahabkw

Her i huset gleder vi oss til fredagene. Thelma vet at da er det snart helg, det er ekstra livlig i barnehagen og vi skal kose oss hele helgen. Jeg vet ikke hva barna til Badawi vet, men i verste fall betyr fredager for dem at «I dag skal pappa piskes». Deres fredager er med andre ord langt fra den rosa skyen jeg, Thelma og Ellie heldigvis er forunt å leve i.

Badawis datter, Doudi, setter ord på sine følelser og ønsker selv i denne videoen hvor hun skriver til pappaen:

Så hva ønsker jeg med alt dette? Jeg ønsker å gjøre noe som er bittelitt større enn meg selv og bruke den lille berømmelsen nominasjonen til Årets pappablogger gir til å engasjere deg. Om du kunne tenke deg å stemme på meg som årets pappablogger vil jeg heller at du bruker energien dette tar og går inn på nettsidene til Amnesty International. Her inne kan du signere oppropet mot fengslingen og torturen av Badawi.

Her finner du oppropet.

Kanskje kan en liten felles innsats være med å gjøre noe stort for andre slik at også Badawis barn kan glede seg til fredagene.

Om du også tenker «Men kjære Superpapsen, jeg vil jo med glede spandere 3 kroner for at du blir årets pappablogger! Det er jo veldig fortjent!» Da vil jeg heller at du tar opp mobilen og blir SMS-aktivist for Amnetsy. Det koster 30 kroner måneden og vil kunne gjøre mer godt i verden enn om jeg stemmes frem som Årets pappablogger.

Her kan du lese mer om å bli SMS-aktivist hos Amnesty.

For å gjøre dette til en enda større sak en meg selv vil jeg også oppfordre alle andre nominerte i kåringen til Årets pappablogg og Årets mammablogg om å skape engasjement blant sine lesere for denne saken. Sammen kan vi kanskje vise at vi er mer enn ømme bryst, våkenetter, morsomme sleivspark til foreldrerollen og irritasjoner over NAVs krumspring.

Så helt til slutt, vil jeg ikke bli Årets pappablogger? Joda, jeg skal innrømme at jeg har innmari lyst på den æren. Siden jeg ikke akkurat gjør mitt for å sanke stemmer her gjelder det å imponere juryen. Men det får bli en helt annen bloggpost.

1 kommentar

  1. Takk, denne var fin. Det er litt lett å glemme at vi lever på en liten klode, og pappaer er veldig forskjellige, og veldig like.

    Krysser fingrene for at du aldri blir pisket. Og at han slipper fri snarest.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.