Mammablogging – til skade for barna?

I går kastet NRK en brannfakkel inn i debatten om mammablogging. Psykolog Willy Tore Mørch kom på banen og advarte om at mammablogging kan være skadelig for barna. Jeg antar at det kun er gamle kjønnsrollemønstre som medfører at NRK og Mørch ikke nevner pappabloggere i samme slengen.

DSC_0087
Er dette Thelmas verste fiende? Jeg gjør mitt beste for å unngå det samtidig som jeg kan spre papparollens gleder ut til verden.

Å kalle temaet en brannfakkel er kanskje litt overdrevet. For temaet er jo langt fra nytt. Men jeg skal innrømme at jeg får en klump i magen hver gang det dukker opp. Jeg har nemlig jobbet mye med nettvett, og det er jeg som har tatt imot henvendelsene når ting har gått galt. Bilder misbrukes og settes inn i helt andre kontekster, barn erter hverandre på grunn av gamle og nye barnebilder som er tatt i kanskje ikke helt billedkjønne øyeblikk og en kan få skremmende god oversikt over en enkelt person via sammenstilling av informasjon på nett.

Spørsmålet jeg stiller meg er selvfølgelig om jeg utsetter Thelma for en større risiko via denne bloggen. Medfører mine skriblerier, ment for å underholde, og kanskje engasjere i ny og ne, at Thelma kan få problemer senere? Slike dillemmaer dukker ikke rent sjeldent opp i mitt lille hode. Jeg har opplevd hvor syke mennesker kan være på nett, og det er jo et reellt problem om det er slik at jeg med denne bloggen kaster henne inn i løveburet uten beskyttelse. Min erfaring er at det er umulig å beskytte seg mot alt som kan skje av misbruk av informasjon på nett. Men jeg har likevel forsøkt å bygge et så høyt gjerde som mulig rundt løveburet slik at Thelma kan leke seg gjennom livet uten å måtte bekymre seg for pappas blogging fra hennes barndom. Dette er reglene jeg følger:

1. Ingen fulle navn på bloggen
Jeg har aldri brukt hverken mitt eller Thelma sitt fulle navn her inne. Min erfaring er at problemer med informasjon på nett ofte oppstår når den blir tilgjengelig via søkemotorer. Jeg hadde opprinnelig som mål at denne bloggen ikke skulle være tilgjengelig ved søk på noen av våres navn. Det gikk i vasken da bloggen fikk oppmerksomhet i media. Det ble vanskelig for meg å stille opp og forsvare papparollens gleder og be om å få være anonym. Heldigvis har Thelma et annet etternavn enn pappaen (jeg anbefaler ingen å vedde med mammaen om navnevalg på barna, men det er et helt annet blogginnlegg), så hun skal få slippe å ha bloggen hengende ved seg ved nettsøk i fremtiden om hun ikke ønsker det.

2. Alle bilder er lavoppløselige
Dette er litt gammeldags tenkt, men for å sikre meg at bildene jeg legger ut her inne ikke gjenbrukes mot min vilje trykt på stort format, så er alle bildene jeg legger ut forminsket. Det sparer også plass på serveren, så her er det vinn-vinn.

3. Alle bildenavn er intetsigende
Filnavnet på alle bilder jeg legger ut er intetsigende. Jeg kan nemlig ikke sikre meg mot at bilder ikke lastes ned fra bloggen og opp i en helt annen kontekst. Men da dukker i det minste ikke dette opp ved søk på Thelma sitt navn fordi navnet står i selve filnavnet. Jeg hadde for eksempel en besøkende som kom inn via søketermen «Babies mit hitlerbart». Hva denne var ute etter aner jeg ikke, men om han eller hun mot formodning var ute etter bilder til et helt eget nettgalleri, så slipper i det minste Thelma at det dukker opp ved nettsøk på hennes navn. Bildet satt i min kontekst er trolig en helt annen enn dennes.

4. Alle bilder er risikovurdert
Du kan le av meg som pappablogger som alltid løper rundt med en klut i baklomma for å tørke vekk matrester og søl fra ansiktet til Thelma. Det er ikke uten grunn. Hun kan jo gjøre noe genialt når som helst, da er det jo flott om hun stråler mest mulig på bildet. Ikke kun fordi jeg ønsker å gi et glansbilde av Thelma, men fordi jeg vil gi henne mest mulig integritet i bildene som publiseres. I mitt hode ser jeg for meg at det minker risikoen for at andre bruker bildene mot henne senere. Bilder hvor hun er sint, har spist iskrem på samme måte som alle andre små barn eller hvor hun er naken sparer vi til det private fotoalbummet.

5. Privatliv forblir privatliv
Oppi disse debattene som oppstår jevnlig har en alltid hovedfokus på bilder som legges ut på nett. Jeg er derimot vel så opptatt av innholdet. Bilder kan misbrukes på mange måter, men det kan også informasjon. Det er derfor du sjelden leser om de helt nære og private tingene på denne bloggen. Ingen fødselshistorier, ingen fortellinger om mine store bekymringer i livet og ingen utleveringer av Thelmas sykdommer (som om hun noen gang har vært syk. Ha!) Her vil noen kanskje bemerke at jeg har da tatt for meg både fødsel og barnesykdommer tidligere. Joda, men da forsøker jeg å holde beskrivelsene på et generellt nivå og ikke gå i dypdykk inn i det private. Det er mulig jeg taper noen tusen lesere på dette, men ærlig talt, det bekymrer meg lite. Det skal sies at min oppfattelse av hva som er privat til tider kan bli subjektiv. Da har jeg mammaen til å korrigere meg. Og ja, jeg har blitt refusert.

6. Personvernpolicy som følges
Personvernpolicyen min ble opprinnelig skrevet halvveis på spøk. Men jeg har faktisk fulgt den. Så langt har jeg ikke lagt ut bilder av andres barn her inne uten samtykke, og jeg har slått hardt ned på urettmessig bruk av mine bilder. Det har forsåvidt kun skjedd en gang, så enten tar jeg dårlige bilder, eller så får jeg anse meg som heldig.

7. Verdens beste leseskare
Jeg er ikke minst takknemlig for å ha en oppegående leserskare. Dere er ikke alltid de mest engasjerte og legger kun igjen spor når dere virkelig føler for det. Men at dere er der kan jeg se på statistikken. Til gjengjeld så slipper jeg at dere går amokk i kommentarfeltet med personlige utleveringer, sjikanerende kommentarer om meg eller annet fjas. Men legg gjerne igjen en kommentar eller to om hvor genial Thelma er altså, eller hva du tenker om blogging og privatliv. Fornuftige innspill setter vi alltid pris på.

Om dette vil kunne sikre Thelma mot ubehag i fremtiden? Absolutt ikke. Problemet med nettet er at det, kombinert med mennesker, er som en helt uberegnelig bombe. Det kan hende den er defekt og aldri går av, men den kan også gå av når du aller minst venter det. Plutselig er det noen som finner et bilde på nett som de syns er morsomt og dagen etter er det spredd til alle verdenshjørner.

Så noe av det viktigste alle kan gjøre er å tenke seg om, vurdere alt innhold nøye og snakke om nettvett med barna sine. La dem være med på vurderingene og innprent dem gjerne med en god dose vett, noe som kommer godt med uansett. Bygg dem opp som fornuftige og sterke individer som både tar hensyn til andre og som kanskje kan fortelle mammaer og pappaer når grensen er nådd. Og ikke minst tenke gjennom «Er dette noe som trenger allmenhetens oppmerksomhet?» før du trykker på «PUBLISER».

Jeg vil dessuten anbefale dette innslaget fra NRK Morgennytt som inneholder noen ypperlige tips fra Datatilsynet om blogging.

Har du andre tips til hvordan en både kan ha en oppegående blogg og best mulig ivareta barnas personvern?

NB: jeg er klar over at dette innlegget egentlig burde ha tittelen «Pappablogging – til skade for barna?» Men helt ærlig, ville du ha klikket deg inn på det da?

Følg Superpapsen på Facebook her.

11 kommentarer

  1. Flott inlegg superpapsen 🙂

    1. Takk, jeg er jo en beskjeden kar, men det syns jeg også 😛

  2. elisabethinnerstiveien

    Ikke rart Thelma er så genial, hun som har en så klok pappa. Dattera mi har en nesten like klok mamma, i det minste en mamma som ikke poster ugjennomtenkte bilder av henne.

    1. Godt en har oppegående bloggere som kan veie opp for mye annet der ute 😀

  3. Bra punkter som jeg tok meg den frihet å henvise til i bloggen min.

    1. Del gjerne, det er jeg bare glad for!

  4. Fine tanker om vern av barn på nett! Jeg har en ganske annen blogg enn deg, hvor fokuset ligger på å være en motvekt til facebookdepresjonen. Dermed forteller jeg mest om det som gikk rett vest. Jeg har derfor valgt en variant med full anonymitet, der ingen navn nevnes og ingen ansikt vises. Enten bruker jeg bilder som med overlegg fokuserer på noe annet enn ungene, så de er som små tåkedotter å regne, står med ryggen til, har hatt tredd over hodet ol. Eller så tegner jeg på tegnebrettet. Jeg kan ikke tegne, men gøy blir det… Da eldstemann hos meg ble så gammel at han begynte å ferdes ganske fritt på det store internettet, og faren for at han skulle slumpe innom bloggen fordi noen vi kjenner har likt eller kommentert via facebook, dukket det opp et nytt dilemma. Siden historiene absolutt er gjenkjennbare for de som bor her i huset, og ikke alltid like flaterende, ville jeg ikke at han skulle lese de uten noen forklaring til. Jeg ville ha kontroll på konteksten han leste historiene i og endte derfor med å sette meg ned med han, vise han bloggen og gå gjennom de innleggene jeg var redd han kunne oppleve som kjipe. Med forklaring og konteksten til historiene endte det med at han lo så han grein (nesten) og vi hadde en fantastisk morsom kveld. Legger jeg ut historier hvor han er med nå, får han lese de først. Hos oss fungerte dette fint, og jeg kommer til å gjøre det samme med småbrødrene når de blir eldre. Ikke helt aktuell problemstilling for deg enda, men før du vet ordet av det, er frøkna så stor at hun beveger seg inn i den digitale verden helt uten pappa:)

    1. Her høres det jo ut som du har funnet en ypperlig løsning. Og i innlegget har jeg ikke tatt for meg de positive sidene. Kanskje vil Thelma slik som barnet ditt, syns det er morsomt å lese om alle påfunnene pappaen og hennes har gjort sammen når hun blir større.

  5. Glamourlegen

    Leser ofte, kommenterer sjelden (nesten aldri). Fin post, og ad pkt 7; ja Thelma ser ut til å være et lite vidunder 🙂

    1. Hehe, takk sier både jeg og Thelma!

  6. […] og Superpapsen skrev noen fine innlegg med sine tanker rundt dette, og spøk til alvor,  det er noe man […]

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.