Julens lærdom – Ikke spøk med barnetroen

Det ble minnerik jul for meg og Thelma. Vi tok turen over fjellet til mormor og morfar i år for å feire, og feiring ble det så det monnet. Men det viste seg at ikke alt levde helt opp til forventningene. Den største skuffelsen kom nok på selve julaften for Thelma sin del.

DSC_0516
Forventningene for julaften var store for både voksne og barn. Jeg er litt usikker på hvem som av og til er hva.

Jeg liker jo, noe behersket, å ymte frempå om Thelmas geniale evner nå og da. Og jeg hadde en sterk formening om at hennes kritiske sans også ligger jevnt over snittet. Etter å ha støtt på et titalls ulike julenisser frem mot jul mente jeg at troen på julenissen for lengst var tapt. Så feil kan en ta.

På julaften, da det endelig var klart for pakkeåpning, noe både jeg og Thelma hadde ventet spent på, fikk mormor innfall om at Julenissen nesten måtte komme. I hui og hast fikk hun derfor dyttet på morfar en nisselue, slengt på han en skibukse, noen raggsokker, et stort skjerf og et par solbriller som så ut som de nok hadde sett sine glansdager på et av hansastadens mange raveparties på 90-tallet.

En skal vel ha god fantasi, eller eventuelt ligge i det nedre sjiktet av intelligensiaen, for å overbevises at dette var julenissen. Men morfar gjorde likevel et iherdig forsøk med det lille han hadde.

photo(16)
Siste rest av «Euforia» har krøpet frem fra Exodus og tok turen innom oss på selveste julaften.

Ble Thelma overbevist? Langt der ifra. Det tok ikke mer enn kjappe 5 sekunder før morfar var avslørt. Den noe fremtredende skarre R-en kan muligens ha gjort sitt. Thelma var altså smart nok til å ikke la seg lure. Men det var da problemet oppstod. Thelma dyttet fort morfar ut av veien og så bak han etter den «ordentlige» nissen. Thelma var tydelig overbevist over at det midt i alle lurenissene finnes en ekte julenisse som dukker opp på julaften. Skuffelsen var mildt sagt enorm da hun innså at det ikke kom til å skje, og jeg innser at barnetroen ikke skal tulles med.

Neste år skal ting planlegges hakket bedre og med mer flid i utførelsen. Og jeg skal heller ikke ta så lett på at barnehagen tar med barna til kirken før jul. Det kan jo bli mange skuffelser i livet om en tror på alt en får servert.

Men julen var langt fra en stor skuffelse. Tvert imot var denne nedturen fort glemt da gaveåpningen satt i gang. Siden Thelma skulle i seng i rimelig tid ble det hun som fikk hovedandelen av pakkene på starten av kvelden. Det medførte skytteltrafikk mellom gaveåpning, rødbrusglasset og pakkene under juletreet. Jeg er usikker på hva hun ble mest giret av. Heldigvis fikk også andre hjelpe til med gaveåpningen så ikke ventetiden ble altfor lang for resten av oss.

photo(14)
Det var ikke bare Thelma som var ivrig på gaveåpningen.

Så hva satt hun til slutt igjen med?

  • En pippidukke
  • En babydokke som kan gråte og le
  • Pippikostyme
  • Albert Åberg puslespill
  • Hårstrikker
  • To gensere
  • En Mummitrollet kopp
  • To hundefigurer
  • Masse, masse kjærlighet

Jeg hadde jo håpet at det siste ville blitt mest verdsatt, men det var tydelig at babydokka fort gikk av med seieren. Den måtte visst passes på konstant og Thelma levde seg fort inn i rollen som alenemor med et krevende barn.

photo(12)
«Det er hardt å være småbarnsmor. Han har holdt meg våken i hele natt og vil fortsatt ikke sove.»

Forhåpentligvis vil dette i det minste medføre at hun venter lenge med å få sine egne barn, i det minste til hun finner en mann av noenlunde pappaens kaliber. Pippikostymet har derimot enda ikke blitt testet ordentlig. Thelma sparer tydelig det beste helt til slutt. Men Julius fikk dermed gleden av å prøve deler av det.

220c784
«Jeg håper denne julen snart er over. Tenk om de tar frem dukketøyet også.»

Fikk så jeg noen gaver?
Vel det har seg slik at jeg er så heldig å ha en svigermor som er tannpleier. Så mammaen hadde den gleden av å kunne overraske meg med et tannlegebesøk 1. juledag. Dette medførte en del diskusjon og etter noe, etter min mening velbegrunnet, klaging fra min side og forhandling fra mammaens ble i det minste gaven flyttet til fredagen, 3. juledag. Vi endte til slutt med å ta turen 2. juledag. På bildene mammaen var frekk nok til å ta kan du nærmest se meg stråle av lykke over denne fantastiske gaven.

DSC_0567
Så glad har vel neppe noen sett meg før. Ikke så blek heller tror jeg.

Heldigvis fulgte det med et pondusabonnement og et belte med gaven, og mormor klagde ikke alt for mye på tanntrådbruken min. Så jeg skal ikke klage alt for mye. Og nå har jeg hvertfall rene tenner frem mot nyttår. Ikke minst har jeg to fantastiske damer og enda en ny på vei. Så jeg bør nok stråle hele veien inn til neste år og ganske mye lenger.

DSC_0537

3 kommentarer

  1. Haha, kjenner meg LITT igjen i det tomme blikket til Thelma… 😉

    Og så fint bilde av alle jentene dine! M ser helt smashing ut 😀

    1. Takk sier de! Og selv jeg kjenner meg igjen i Thelma sitt blikk… Hun er i det minste klar for hva som kommer 😀

  2. […] julen hun hadde gledet seg til! Når da morfar i tillegg hadde bestemt seg for å gjøre opp for nisseblunderen i fjor og vi fikk en ekte nisse på besøk ble det skikkelig […]

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.