Mannens tanker under fødselen

-Tänk dig att du liggar på en sandstrand. Kroppen sjunker ner i sanden mens vågorna sköljar över den. Dina ögon faller bakåt och sjunker till botten som två små pärlor.

Jeg ligger så stille jeg kan, stiv av skrekk, mens jeg stirrer opp i det ene lyset som skinner svakt i taket. Rundt meg ligger det 7 par i varme omfavnelser og holder rundt hverandre. Det forestiller jeg meg hvertfall. Jeg våger ikke reise meg opp for å se. Ved siden av meg ligger mammaen og ser på meg med et blikk som tilsier at hun ønsker at vi skal gjøre det samme. «Hjelp» tenker jeg.

test3
Endelig var dagen her! Dere kan tro jeg hadde gledet meg!

Vi befinner oss på gravidyoga parkveld, og jeg er så langt utenfor komfortsonen min som jeg kan komme. Selv for en myk mann som meg blir fotformskoene her så trange at jeg vil ha gnagsår til hvertfall over jul. Det hjelper heller ikke at jeg vet at instruktøren på kurset har som hobby å samle på fødselshistorier. For meg så er det litt som å lese Mengelese notater på sengen «fordi det er så koselig». Men jeg er en høflig ektemann, så jeg smiler pent og oppfører meg nesten deretter.

Jeg skulle selvfølgelig gjerne ha delt noen minnner i form av bilder fra denne kvelden. For å si det sånn, de ble tatt. Panikken du kan skimte i øynene mine på disse er legendariske. Men da mammaen oppdaget hva jeg holdt på med, da jeg egentlig skulle å fokusere på de fødselsforberedende og smertestillende øvelsene vi skulle gjennomføre, tok moroa fort slutt. Det viser seg at selv pappabloggere må kjenne sin besøkelsestid. Her var jeg visst langt over godkjent visittid. Når ordene «Du bryr deg ikke!» falt forstod jeg at moroa var over.

yoga1
Dette bildet av selve yogarommet slapp såvidt unna sensuren.

Men det var ikke en bortkastet kveld. På kurset fikk vi innføring i ulike stillinger og øvelser som kan virke smertestillende under fødselen. Vi fikk heldigvis med oss et ark med disse hjem slik at vi kan utnytte tiden fremover godt og øve litt hjemme. Og på kurset gjennomgikk vi blant annet denne, som jeg kaller øvelse nr. 4.

fødselsyoga4
«Under denne øvelsen må dere presse rumpa godt ut!» sa instruktøren. Og det gjorde de.

For å si det slik; damer som går på yoga er ikke de med de mest ulekre kroppene. Og det er jo også velkjent at gravide kvinner har en helt egen utstråling, spesielt når de er avslappet og i dunkel belysning. Når da plutselig 8 stykker av overnevnte kombinasjon ligger på alle 4 i samme rom som deg mens de puster rytmisk… For å si det slik, instruktøren berømmet meg for min fantastiske pusteteknikk. Mammaen ga meg derimot et blikk som tilsa at jeg kunne sove på sofaen den natten om jeg ikke tok meg sammen.

Men dette var jo langt fra den eneste øvelsen vi fikk med oss hjem. Neida, arkene vi fikk innehold vel så legendariske illustrasjoner som de bildene jeg tok selv. Blant annet denne, som må være en advarsel til alle menn om hva de IKKE skal gjøre:

fødselsyoga1
Ragnar hadde alltid hatt lyst til å leke hest med Ragna. Da hun var godt inne i sin tiende rie så han sitt snitt. Ragnar fikk aldri møte sin kommende sønn.

For ikke å snakke om dette tipset om god hygiene under fødselen:

fødselsyoga2
Ragna var veldig oppmerksom på hygienen under fødselen og hadde hørt mye om fotsopp på sykehuset. Hun passet derfor på alltid å ha sokkene på.

Og selv satte jeg spesielt pris på denne, som kanskje vil skremme enhver mann, og trolig også kvinne, fra å føde i det hele tatt.

fødselsyoga3
«Jeg er kvinne! Jeg kan klare det!» skrek Ragna. Hun hadde aldri følt seg vakrere. Ragnar våget aldri å motsi henne på dette.

Men det ville jo vært for ille å ha vært på en parkveld med gravidyoga uten å kunne dele noe av opplevelsen med dere lesere. Jeg har derfor laget denne rekonstruksjonen av øvelse nr 3. I denne øvelsen skal pappaen holde et godt trykk på mammaens rygg mens han tar tiden på rien som varer i 1 minutt. Formålet er både å lindre selve smerten, fortelle mammaen når hun er halvveis og når det nærmer seg slutten på smerten. Da mammaen neppe ville vært med på denne rekonstruksjonen, så må dere nesten bare forestille dere at hun er tilstede mens jeg utfører min oppgave som mann.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=sA1yegoidK0&w=560&h=315]

Men dette er jo rimelig kjedelig for dere lesere å se. Men hva foregår egentlig i mannens hode under denne tiden? Det ville jo vært mye mer artig å få greie på. Og Superpapsen byr som vanlig på alt!

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=XlPOiqn90Dc&w=560&h=315]

Det skal sies at dette neppe er det som faktisk foregår i hodet til en mann under en ekte fødsel. Der har nok gravidyogainstuktøren helt rett i at øynene på mannen kan falle bakover og dale som to små perler ned på havets bunn. Men du vil uansett føle deg utrolig stolt når du etterpå våkner, trygt plassert i en sykehusseng, og får ditt nyfødte vidunder plassert på brystet.

Denne fremstillingen av gravidyoga parkveld er selvfølgelig subjektiv og må tas med en liten porsjon ironi. Men har du selv vært med på dette? Hva var din erfaring? Fikk du noe nyttig ut av kurset når fødselen var i gang?

Mer av dette? Følg Superpapsen på Facebook.

12 kommentarer

  1. Har aldri vært på gravidyoga, og kommer aldri til å dra heller. Uansett hvor bra det er kan det uansett ikke måle seg med å lese om det her.

    ««Jeg er kvinne! Jeg kan klare det!» skrek Ragna. Hun hadde aldri følt seg vakrere. Ragnar våget aldri å motsi henne på dette.»

    1. Godt du fikk nytte ut av det. Men neste gang får du ta turen selv :p

  2. Hahaha, jeg dauer! Pass på at Supermamsen ikke leser dette, for da tror jeg du ikke får sove på sofaen engang, men kanskje (hvis hun er snill) utenfor ytterdøren.

    Men sånn seriøst: Jeg tror muligens vi har vært på samme yogasted, og det kommer veldig an på instruktøren hvordan ting blir fortalt. Hun jeg hadde var helt ok, men en vikar begynte å snakke om at livmoren så ut som en blomst, og der mistet hun meg litt…

    De øvelsene vi lærte fra det arket som så ut som det var fra 70-tallet brukte vi aldri. Men den pusteteknikken og at mannen fortalte hvor lang tid en ri tok var gull verdt! To tips: Bruk klokka som henger på veggen på fødestuen, for å begynne å fikle med telefonen gjør at du muligens får et kraftig slag mot hodet av en fødende kvinne, husk å fortelle når det har gått 15 sek for den første tiden føles som en evighet, og det syntes jeg var fint å vite av det bare var en kvart evighet.

    Lykke til!

    1. Mammaen har visst lest det alt, så altfor sent nå. Men sofaen er myk den :p Du har helt rett i at det med pustingen er kjekt å ha med seg når en endelig ligger og føder. Det skal jeg minne mammaen på. Da blir hun vel fornøyd tenker jeg 😀 Jeg tror vi hadde samme instruktør for hun ba mammaene tenke på åpne lepper under fødselen, «Da vil livmoren och lepporna nedentil også öpna seg.» Mammaen nektet meg å le selv da.

      1. Hehe, jeg hadde ikke turt å tatt med meg mannen min om jeg hadde hatt hun instruktøren på parkvelden 😉

      2. Må innrømme at jeg syns hun gjorde kvelden litt ekstra interessant :p

  3. Journalist, nå gravid på fulltid

    Haha, vi var på kurs samme dag som deg, men i et annet lokale ser det ut til. Følte det litt som sikkerhetsgjennomgangen før man skal ut og fly; det er nok litt mindre ro og yogastemning å hente fra meg når disse riene faktisk setter igang. Men, som førstegangsgravid er det fint å ha med seg litt tips og triks om pusting og rietelling.

    1. God sammenligning. Det er jo ikke så dum idé om det dukket opp enflyvertinne også når fødselen var i gang som kunne vise veien til nærmeste nødutgang.

  4. Onkel p

    Skjerp deg

  5. […] hodetelefoner Jeg har jo tidligere fortalt om min og mammaens parkveld på gravidyoga. Det kom mye interessant ut av det, men instruktøren sa én ting jeg bet meg fast i. Nemlig at […]

  6. […] Thelma sin, som var den første, forberedte vi oss grundig. For eksempel ble jeg dratt med på gravideyoga med fødselsforberedende kurs. Dette var jo i det minste underholdende.  Å se 10 gravide kvinner på rekke og rad stående på […]

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.