Pappapermtypetest: Alenepappaen

Jeg er meg min samfunnsoppgave bevisst. Og for å gi tilbake til samfunnet mens jeg forsyner meg av deres skattepenger så har jeg på denne pappabloggen testet ulike pappapermtyper. Jeg har prøvd ut både trillepappaen, oppusningspappaen og jobbepappaen med vekslende resultater på denne pappabloggen. Denne uken skulle mammaen til Thelma på jobbtur og være borte i to dager og en natt. Det var en ypperlig anledning til å teste en ny pappapermtype. Alenepappaen.

Hvordan er livet uten mamma, og kun pappa? Superpapsen tester.

La meg si det først som sist. Å være alenepappa er ingen dans på roser. Det startet bra. I det mammaen forlot oss var Thelma i strålende humør. Hun smilte utvilsomt stort over tanken ved å få være alene med pappaen i to dager. Vi var begge enige om at dette skulle bli knall.

"Er mamma borte? Da skal vi ha det fett pappa!"

Dagen gikk med på å delta på mammabloggseminar hvor Thelma fikk overdose med østrogen. Å komme hjem til litt mammafri var da ikke det verste i verden. Muligheten til å spise pølse og pommes frites til middag utnyttet vi selvfølgelig, og da dagen ble avsluttet med å lese i en bok virket det som om Thelma godt kunne tenke seg å ha en alenepappa.

"Du og jeg pappa. Du og jeg."

Så langt var alt vel. Men lik Adam så var ikke jeg heller lenge i paradis. Etter at Thelma hadde lagt seg oppstod det første problemet. Hvem skulle gå tur med Julius? Å gå ut mens Thelma sover har jeg fått streng beskjed om at ikke er lov. Heldigvis stilte Thelma sin tante opp i nøden. Men problemene var ikke over med det. Jeg fikk nemlig litt senere uhyre lyst på noe sjokolade. Å be Thelma sin tante komme tilbake for at jeg skulle gå ut og kjøpe meg noe godt var ikke et alternativ. Jeg innså fort at en alenepappa må planlegge godt da muligheten til å være impulsiv forsvinner fort. Jeg innså også at yoghurt med kakao ikke er noen smart løsning for å slukke lysten på sukker. Det blir hvertfall ikke en del av «Superpapsens mathjørne».

Har du lyst på noe godt? Denne kombinasjonen anbefales ikke.

På dag nummer to fortsatte der dag nummer en sluttet. Thelma viste ingen nåde og vekket meg både en og to ganger i løpet av natten. Å stå opp til lyden av «Mamma» for så å komme inn, høre at barnet slutter å gråte i spenning i et øyeblikk, for så å se skuffelsen bre seg over ansiktet til barnet, varmer ikke et farshjerte. Da vi endelig stod opp var jeg ikke like smilende som tidligere.

"God morgen pappa!"

Dagen fortsatte i samme takt. Normalt går jeg tur med Julius før Thelma sin mamma går. Det innebærer at jeg får tid til å spise frokost, dusje, blogge og generelt være meg når Thelma sovner i 9-tiden. Uten noen mamma hjemme måtte vi kombinere soving og tur med Julius. Soving for Thelma vel og merke. Da jeg gikk i regnet med barnevogn, hund og tunge øyelokk innså jeg at livet som alenepappa ikke bare er fryd og gammen.

Det er vissnok øyeblikk som dette du kjenner at du lever. Jeg er usikker.

En blir utvilsomt sliten som alenepappa. Muligheten til å slappe av er der sjeldent. Jeg kan godt forstå at pappaen til Albert Åberg blir en smule irritert når han ikke finner pipa si for å si det sånn. I løpet av dagen havnet vi på bussen. Her må jeg og Thelma vært et klassisk syn. Far som nær sover over barnevogn må jo være illustrasjonsbilde på pappa i perm. Heldigvis kom vi oss av på rett stasjon, og før noen sendte bekymringsmelding til barnevernet.

Konklusjon:
Å være alenepappa er ikke noe du bør hige etter. Jeg har ikke sett noen positive sider ved dette. Du får virkelig dyrket samværet med barnet, men mulighetene til å slappe av i løpet av dagen forsvinner mer eller mindre helt. Du må i det minste planlegge godt. Om du satser på denne pappapermtypen, så er sjansen mildt sagt stor for at du våkner til synet av barnet ditt som forsøker vaske smokken sin i din kopp med lunkne kaffe. Det er da du virkelig føler deg som en omsorgsfull far.

Når du våkner til at ungen dypper smokken i lunken kaffe vet du at du er en omsorgsfull far.

Ikke minst er det utrolig kjedelig å sove alene i senga om natta. Så sørg for at mammaen blir. Da vil du sette ekstra pris på stundene du får alene med barnet.

Terningkast: 1/6. Ta godt vare på mammaen. Hun er bra å ha både mens barnet er våken og sover.

7 kommentarer

  1. Haha, herlig ærlig innlegg <3
    Skal greie å styre unna kakao og yoghurt.

    1. Godt tips det ja. Det hjelper ikke om en fyller på med sukker heller…

  2. DU! Er du pappaen til Julius?! Nå sitter jeg her og er en smule sjokkert… 😀 Jeg og mannen min brukte å møte på dere i parken når vi luftet hundene (Pippi og Aurora, to gale jenter, labrador og blanding). Nå angrer jeg VELDIG på at jeg ikke sa hei, men jeg kjente deg helt ærlig ikke igjen…

    1. Ja, det er vel ikke mange tollere rundt her som heter Julius så da må det være meg. Men jeg kjente heller ikke igjen deg så da er vi to 😛 Vi sees vel igjen en annen anledning!

      1. Du får hilse til Julius og gratulere han fra oss. Mannen min kjente deg igjen på bildet jeg viste han, så det ser ut som jeg skulle sendt han på seminar istedet for meg…

  3. Hehe, liker de testene dine. Å være alene med ungene noen dager er gjerne preventivt mot eventuelle skilsmissetanker ja. 🙂

    1. Jeg har ikke hatt slike tanker, men nå er de enda mer fremmed ja. Hyggelig med barn, men det beste er å dele dem sammen.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.