Er dette årets beste dag for småbarnsforeldre?

Glem 17. mai, Julaften og første arbeidsdag etter den ukeslange hytteferie. I dag er årets beste dag dor småbarnsforeldre. 

Hvorfor? Er det gratis barnepass i alle landets lekeland? Fri tilgang til kaffe i byens kaffebarer? Dagen da alle barn sitter stille i mer enn to minutter og nyter middagen sin som et uforklarlig mirakel?

Ingen av delene. Men i dag ble klokka stilt én time frem. I praksis betyr det egentlig ingenting. Men en skal absolutt ikke undervurdere det psykologiske elementet av å våkne opp, se på klokka og oppdage at en har fått sovet helt til klokka halv 9. 


Sist jeg opplevde det var vel akkurat i samme situasjon for ett år siden. Det går selvfølgelig kun få minutter før en innser at det hele er et psykologisk bedrag og at en plutselig har en time dårligere tid til alt en skal rekke. Men jeg skal love deg at de få minuttene nytes maksimalt. 

Nå gjenstår bare utfordringen å få barna til å legge seg én tine tidligere enn de er vant med. Men den bekymringen er det ingen grunn til å ta på forskudd. 

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat

 

Vi har testet KIWIs LilleGo’ bleier. Gjør de jobben?

KIWI lanserte nylig sin nye produktserie LilleGo’. De tilbyr både bleier, stelleprodukter, drikkekopper, skjeer og matfat og fruktsmoothier for babyer. Produktene er rimelige i pris og av høy kvalitet. Du kan utvilsomt spare noen kroner på bleieskiftet med disse.

Men gjør de jobben godt nok? Vi har testet!

Jeg har ikke verdens høyeste krav til bleier. Jeg forventer meg hverken at de skal lage lyd, registrere barnets søvnrytme eller kunne sitere 100 desimaler av PI. Så lenge de gjør den tilsynelatende enkle jobben de skal er jeg fornøyd. Men det er heller ikke bare enkelt å lage en god bleie. Bleien skal sitte godt så den ikke lekker, den skal være komfortabel for barnet og den må ikke irritere huden.

Selv har vi nå i et par ukers tid testet LilleGo’ mini, den minste størrelsen i serien beregnet på 3-6 kilo. Vi har også testet våtserviettene fra LilleGo’ og bleieposene.

Bleiene gjør jobben!
Selve bleiene i denne størrelsen er helt enkle. Her er det ingen raffe mønstre eller designmomenter som slår pusten fra deg. Det er heller ingen innebygd smart teknologi som automatisk slår på kaffetrakteren i det du skifter dagens første bleie. Men det er heller ikke nødvendig.

LilleGo’-bleiene gir seg ikke ut for å være noe de ikke er, men gjør derimot den forholdsvis enkle jobben de er satt til å gjøre. Og det med stort hell.

LilleGo’ bleiene utgir seg ikke for å være noe de ikke er, men er ganske enkelt gode bleier til en rimelig pris.

Her i huset har vi hatt null lekkasjer, ingen irritasjon og Frans har ikke uttrykt noe misbehag ved å ha bleiene på seg. Til tross for et noe manglende ordforråd er han rimelig flink til å uttrykke seg når han er misfornøyd. Så det ville vi nok fått med oss.

Hva med våtserviettene og bleieposene?
Våtserviettene og bleieposene fungerer også fint. Våtserviettene kommer i en praktisk innpakning slik at fuktigheten beholdes selv om pakken har blitt åpnet. Og de klumper seg ikke sammen slik at du får halvparten av pakkens innhold med i det du skal dra opp en enkelt våtserviett med kun en halv hånd tilgjengelig.

Våtserviettene kommer i god innpakning som enkelt lar seg manøvrere under stellet og holder våtserviettene freshe over tid.

Og bleieposene revner ikke. Da er jeg fornøyd. Det skal egentlig ikke allverdens til.

Bleieposene funker. Større forventninger kan en ikke ha.

Det at prisen er rimelig er jo et stort pluss. Det er ikke rent lite du vil spare om du er like fornøyd med disse bleiene som meg.

Hva syns leserne?
Jeg har skrevet om KIWIs LilleGo’ i noen runder nå. Og det har kommet inn noen tilbakemeldinger fra dere lesere. Flere antyder at dette er de første bleiene som har gjort jobben godt nok og uten lekkasjer. Andre har ikke vært like fornøyde med innkjøpet. Og når det gjelder bleier så er det soleklart at ikke alt passer for alle. Heldigvis er barn forskjellige.

Derfor har KIWI også en meget god garanti på sine LilleGo’-produkter. Om du kjøper en pakke med LilleGo’ bleier og ikke er fornøyd kan du vederlagsfritt bytte inn pakken mot en lik type pakke med Libero eller Pampers. Bedre tilbud får du nesten ikke når det gjelder bleiekjøp.

Så min anbefaling er klart at LilleGo’ bør testes ut. Om du ikke er fornøyd så har du hvertfall ikke noe å tape. Og sjansen er stor for at du vil spare deg for noen kroner på bleiekjøp i det lange løp.

 

Må en være homo for å trille barnevogn?

Jeg kom over et klipp fra «Bloggerne» på TV2 her forleden dag. Ja, det er mulig jeg er litt treg, men helt ærlig så følger jeg ikke med på programmet selv. Jeg forstår at klippet har vært diskutert en del allerede. Men dette var nær umulig å ikke få hakeslepp over.

Klippet det er snakk om er sekvensen hvor Anniken Jørgensen ser to menn som triller barnevogn i gatene i New York. For de som ikke orker se klippet skal jeg transkribere dialogen fra videosnutten:

Venninne: Skal vi ta noen outfit-bilder?

(To menn triller forbi med barnavogn.)

Anniken: Der er to pappaer på tur da.

Venninne: To fedre…

Anniken: Å herregud, så lite mannlig egentlig.

Anniken (tatt opp senere): Altså jeg er ikke noe sånn kvinnediskriminerende menneske som mener at kvinner skal gjøre mer enn menn. Men som mann kan du ikke komme ut med kompisen din, som også har en barnevogn, også går dere på trilletur. Midt i New York. Nei. Neineineinei. Jeg håper for guds skyld de hvertfall var homo.

Her er det mye å ta tak i. Men at Anniken, til tross for å være rundt 20 år, må ha gjemt seg under en stein de siste 50 årene, er ikke en altfor drøy overdrivelse.

Jeg skal ikke gå dypt inn i saken her, Anniken har selv forklart på bloggen sin at hun slett ikke ønsket å fornærme noen. Hun syns bare det var helt ellevilt å se to menn på trilletur sammen. Også av alle ting i New York!

Og jeg kan være enig med Anniken i èn ting. Det er mye rart en kan se i New York! På Times Square fins det blant annet en halvnaken, gitarspillende cowboy. Og tro det eller ei, de har til og med stellebord på flere herretoalett! Snakk om en by full av overraskelser.

Jeg skal heller ikke gå inn på at denne forklaringen henger dårlig sammen med de opprinnelige uttalelsene, ei heller at forsvarseposet som er lagt ut er verdt en analyse i seg selv. I stede vil jeg oppfordre Anniken til å åpne øynene bittelitt neste gang hun er i hjemlige strøk. For du vil ikke tro hva du kan oppleve her!

Vi snakker pappaer som tar med barna sine på babysvømming:

Pappaer som tar med barna sine på matlagningskurs:

Pappaer som tar med babyer på trening:

Og, hold deg fast, for her vil kanskje radaren din for antimaskulinitet slå ut for fullt, pappaer som danser ballett med barna sine:

Ikke minst fins det flust av pappaer som triller tur med barna sine. Og gjerne sammen.

Ok da, akkurat det bilde var fra København. Men trillepappaer finner en faktisk i Norge også.

Og Anniken, du vil kanskje få rystet verdensbildet ditt. Men disse pappaene kommer i alle former. Noen maskuline, noen feminine og garantert noen homofile. Men de har det til felles at de vil være sammen med barna sine og utforske verden sammen med dem.

Jeg håper virkelig at du, om og når du selv får barn, får en mann som trives med barna sine og som mer enn gjerne tar en trilletur med kompiser. Og gjerne i New York om det så er om å gjøre. Jeg kan garantere at du vil trives mye bedre som mor da!

Og ikke minst, bare ta en titt på bildene over, og innrøm det: Menn som triller barnevogn er sexy!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Så nær skilsmisse har vi aldri vært…

Jeg og mammaen har overlevd 3 flyttinger, 2 oppussinger, 3 fødsler og 1 hund. Men denne helgen var det like før hele forholdet gikk i vasken.

Thelma fylte jo 6 år. Og slikt noe må feires. Det er ikke noe problem.


Utfordringen oppstod i forkant av barnebursdagsfesten søndag. Eller rettere sagt 20 minutter før 10 sultne og forventningsfulle barn skulle storme inn døra og sette huset på hodet.

Alt var klart. Kaka var pynta, muffinsene ferdigsstekt, bordet var ferdig dekket, jeg hadde avtalt at en nabo skulle passe Julius og barna hadde finstasen på.


Det eneste som gjenstod var pizzasnurrene som måtte slenges sammen og settes til steking mens gjestene ankom.

Hvem hadde ansvaret for pizzasnurrene? Jeg. Har jeg noen gang lagd pizzasnurrer før? Nei. Og det skal jeg neppe gjøre igjen.

Jeg vet ikke helt hvor det gikk galt. Men i det jeg skulle rulle sammen moroa gikk deigen i oppløsning i hendene mine. Tomatfyll og kjøttdeig fløt utover og det hele så mest ut som noe bikkja hadde dratt inn på unevnelig vis.

Mammaen ble ikke veldig imponert. Det hjalp heller ikke at Ellie og Thelma begynte å krangle om hvem som skulle rydde lekene de hadde dratt utover, gulvet var overstrødd med kakepynt og jeg hadde visst ikke rukket å levere bikkja hos naboen enda. Og det var vel knappe 10 minutter til gjestene skulle komme.


Mammaen ville vel aller mest kaste inn håndkleet og gå en lang trilletur med Frans. Om hun ville kommet tilbake er jeg usikker på.

Heldigvis kom Ellie og Thelmas tante. Så hun tok med seg Julius, mammaen tok deigen vi hadde planlagt for barna som ikke spiser kjøttdeig og fikk ut litt ekstra vegetarsnurrer. De ble rimelig små, en knapp munnfull i hver porsjon. Men det ble i det minste et par til hvert barn. Og jeg tok på meg den noe enklere oppgaven å støvsuge gulvet. Det klarte jeg i det minste. Men det ble på hengende håret.

Ble det en bra bursdag? Absolutt. Alle barna var enige om at pizzasnurrene de til slutt fikk var supergode. Men hvem skulle trodd at det var pizzasnurrer som skulle til for å nesten velte mitt og mammaens forhold.

Neste år blir det pølser.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Hva koster egentlig bleieskiftet?

Det går utvilsomt med en del bleier når en har små barn. Men hva koster egentlig bleieskiftet?

Det er et visst fokus på bleiepriser her i landet. Det er ikke sjelden en ser kampanjer rettet mot småbarnsforeldre hvor prisene senkes ned til et minimumsnivå og forholdsvis oppegående mennesker ender opp med kjellerboden fylt fra gulv til tak med bleier.

Jeg skal ikke si noe. Da Thelma ble født hamstret vi rimelige bleier for hvertfall et halvår med sirlig planlegning av hvor mange hun kanskje ville trenge av hver størrelse.

Men for kort tid siden lanserte KIWI produktserien LilleGo´. En helt ny serie med rimelige og gode babyprodukter. Da slipper du kanskje å satse for mye på hamstring. Blant annet har de bleier, våtservietter, bleieposer og annet for en best mulig start på livet. Hva blir egentlig prisen på moroa da?

«Slapp av Frans, pappa klarer nok dette.» Det gjør jeg nok, men hva blir prisen på moroa?

Det er ikke bare enkelt å regne ut prisen på et bleieskift. Men la meg i det minste forsøke.

For det første trenger en jo 1 bleie og 1 bleiepose. Dernest trenger en gjerne et par våtservietter. Her varierer antallet stort, og jeg får tidvis tilsnakk av mammaen for å ha et forbruk over normalen. Men når du har en velfødd baby på stellebordet er det ikke våtserviettene du velger å spare inn på. Men la oss da si 2 i snitt per skift.

Regnestykket med produktene fra LilleGo´ blir da følgende (prisen per bleie er tatt som snittpris av alle størrelser)*:

Bleie: 0,71 kr
Våtservietter: 0,48 kr
Bleiepose: 0,40 kr
Sum: 1,59 kr

Dette er kanskje ikke veldig mye. Men tenk så på at en baby pløyer gjennom cirka 2700 bleieskift i løpet av sitt første leveår. Dette synker gradvis frem til bleietyranniets velde er over i cirka 2,5 – 3 års alderen. Men første leveåret går det faktisk med litt.

Samme regnestykke for Liberos produkter* gir en pris på 2,97 kroner per bleieskift. På første året om en går for Libero får vi en totalsum på 8019 kroner. Gang det med 3 så ser du at det går med litt summer til bleieskiftet.

Med stelleprodukter fra LilleGo´ ender du derimot opp med en totalsum på 4293 kroner første året. Altså nesten 4000 kroner mindre enn du risikerer ellers. Gang det igjen med 3 så ser du at her er det en nett liten sum å spare. Og da har jeg ikke tatt med all annen bruk av våtservietter og andre stelleprodukter.

Prisforskjellen vil minke noe om du benytter deg av KIWIs bleieavtale hvor du får hver 4. pakke med Libero eller Pampers bleier gratis. Men likevel er det penger å spare på bleieskiftet her.

«Hey pappa, pengene du sparer skal du bruke utelukkende på meg sant?»

Så neste gang du handler bleier og stelleprodukter kan du tenke både pris og kvalitet med LilleGo’. Du kan takke meg når barna en gang skal kjøpe sin første leilighet og du kan bidra med en pen liten sum på sparekontoen. 

Ok da. Så mye sparer du kanskje ikke på bleiekjøp og stelleprodukter alene. Men alle monner drar!

*Alle priser er hentet inn på KIWI Brobekk 10.03.17.

 

Ikke alle er like begeistret for lillebror…

Vi er for lengst kommet oss vel hjem og er i ferd med å komme på plass i rollen som trebarnsforeldre. Men ikke alle var like begeistret over å få en lillebror i hus.

Det må kanskje her raskt påpekes at jeg hverken snakker om Thelma eller Ellie. De syns det hele så langt er stor stas og krangler ivrig om hvem sin tur det er til å ha Frans på fanget. Han vil utvilsomt få mye omsorg fra den kanten. Til tider kanskje vel mye.

Men det er en annen kar som kanskje syns det ble vel mye med nok en baby i hus. Såpass at du nesten kan høre han si «WTF, enda en?»

Ok han er ikke så snakkesalig av seg, men han føler seg muligens bittelitt oversett i sin tilværelse i familien.

Men slapp av, han får store mengder kos, og med mammaen hjemme i permisjon blir det dessuten store muligheter for noen skikkelige trilleturer også midt på dagen.

Også er det neppe utenkelig at han ettervhert vil ha en helt ny lekekamerat å boltre seg med.

Følg trebarnsfaren og hundeeieren Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Se magebilde to uker etter fødselen!

Jeg leker ikke blogger. Selvfølgelig byr vi på det tradisjonelle magebildet etter fødselen!

Så hvordan står det til med magen? Har den forandret seg noe? Har den vokst eller trukket seg inn? Og ikke minst, har de tidligere så markerte magemusklene fått rom til å skinne igjen?

For å være helt ærlig må jeg innrømme at forskjellen før og etter fødsel er knapt merkbar. Men mammaen vil nok kanskje påstå at de to siste ukenes inntak av kake og boller for å feire det nye livet begynner å bli faretruende merkbart.

Pappakroppen er utvilsomt et mirakel som klarer å holde formene såpass godt til tross for å ha bidratt til å sette et nytt liv til verden!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Går den borgerlige regjeringen endelig riktig vei?

Det er vel ingen hemmelighet at når det gjelder familiepolitikk, så er ikke jeg og den borgerlige regjeringen akkurat omforent. 

Jeg skal lett innrømme at jeg anser det som en liten katastrofe både for pappaer, barn og mødre da fedrekvoten ble glattbarbert fra 14 til 10 uker da de borgerlige inntok regjeringskontorene. 
Men nå kommer det endelig noen smått positive tegn til at regjeringen innser sitt feilgrep. 


Ifølge Aftenposten har utvalget regjeringen satt ned for å gå gjennom støtten til barnefamilier kommet frem til en rekke svært interessante konklusjoner. 

Utvalget anbefaler blant annet:

  • Å innføre gratis barnehage
  • Fjerne kontantstøtten
  • Behovsprøvde barnetrygden
  • Innføre individuell rett til foreldrepenger
  • Fordele foreldrepermisjonen med 20 uker til mor og 20 uker til far (foruten 3 uker før fødsel og 6 uker etter som er forebeholdt mor)

Jeg personlig ønsker alle disse tiltakene velkomne. Selv om enkelte vil ha negativ effekt for meg personlig. Jeg tror hvert enkelt av dem vil være et gode for både mammaer, pappaer, barn og samfunn. 

Og jeg applauderer spesielt det siste som det er på høy tid å gjøre noe med. Bare Høyre kan bli enige om at de bomma grovt da de gikk inn for å kutte fedrekvoten. 

Det var neppe dette FRP og Høyre håpet på da de bestilte utredningen. Nå blir det spennende å se hvordan de følger opp anbefalingene fra utvalget. 

Jeg frykter at de først og fremst vil konsentrere seg om konklusjonene i forbindelse med ordningen med barnebidrag. Og så glatt velge å overse resten som uønsket rusk i maskineriet. 

De har tidligere likt å ofre kampen for likestilling for det opphøyde målet om individets frihet til å velge. Så jeg frykter det verste. Men en kan jo håpe de ser at en først må endre grunnleggende utfordringer i samfunnet slik at valgfriheten blir reell.

Det er kanskje en utopisk drøm. Men det er grunn til optimisme. Spesielt når en ser oppslag som dette i avisen


Jeg vil gi Henrik Asheim, Tina Bru og Erik Skutle applaus for å ta kanossagangen og innrømme at de har tatt feil. Det er ikke ofte en ser at politikere gjør! Jeg håper dere klarer å få med flere av deres partikolleger på dette. Dere har i hvertfall min støtte i ryggen på akkurat dette punktet om det kan være noe hjelp.

Følg den smått håpefulle optimisten på Facebook, Instagram og Snapchat

 

Så, hva heter vidunderet?

I forbindelse med fødselen ba jeg dere tippe hvilket navn vi har gitt vårt nye familiemedlem. Det kom inn mange gode forslag, det eneste jeg vel ikke selv kunne vurdert var nok det legendariske «Kåre-Johnny». Men hva heter han så?

Det er med stor stas vi kan presentere Frans! Og han har jo flere famøse navnebrødre som:

  • Frans av Assissi
  • Frans Hans
  • Frans Wideberg
  • Frans Eemil Sillanpää
  • Pave Frans
  • Frans Kaisiepo

Og legger du godviljen til kan du legge til både Franz Kafka og Franz Ferdinand av Østerrike-Este.

Ok, jeg skal innrømme at 1/3 av de ovennevnte aner jeg ikke hvem er, men de er i det minste nevnt på Wikipedia. Og vi må nok sette oss inn indonesisk frigjøringskamp fremover for å finne ut hvem Frans Kaisiepo egentlig er.

Men vi satser jo at Frans er navnet på en from og rolig kar, med mye omtanke for sine foreldre. Om han da ikke blir som Frans i DeLillos sang «S’il Vous Plait».

Og betydningen «Franskmann» er kanskje heller ikke helt uten grunn. Om du er særs interessert kan du jo gå 9 måneder tilbake i denne bloggen og se hvor vi oppholdt oss i verden på omtrent det tidspunktet.

Følg den nybakte trebarnsfaren på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Satt mammaen ny verdensrekord i føding?

8. mars! Gratulerer alle dere fantastiske kvinner. Og hva passer vel bedre en å hylle en av dere? For du vil neppe tro på mammaens innsats på føden da vårt nye vidunder ble født. Men her får du den nesten usminkede sannheten.

Jeg må innrømme det, jeg er stort imponert, og smått sjokkert over mammaens innsats den store dagen for litt over en uke siden. Dagen startet tilnærmet normalt, om en ser bort fra det faktum at det faktisk var mammaens bursdag. Men hvis en anser bursdagssang og kake på senga som normalen, så var vi godt innafor.

Det var omtrent like etter at bursdagssangen var avsluttet at mammaen mumlet noe om at det murret litt i magen hennes. Men hun la samtidig kjapt til at det hele kunne dreie seg om litt lett matforgiftning. Så jeg skulle såvisst ikke forvente meg noe.

Hun la samtidig til at jeg bare kunne dra på jobb. Som du skal få se om litt er jeg sjeleglad for at jeg ikke gjorde nettopp det. I stede holdt jeg meg hjemme for dagen, og siden det uansett var mammaen sin bursdag tenkte vi at vi kunne gå ut og spise lunsj. Mammaen påstod at fødselen uansett neppe ville skje med det første. Eller kanskje likevel. Hun var litt uklar på akkurat det området.

Det var mens vi satt og spiste og mammaen i det stille dro opp rietelleren på mobilen at jeg innså at det virkelig var noe på gang.

Rieteller og milkshake. Kan en drømme om annet på bursdagen sin?

Jeg sitter på noen herlige bilder fra dette øyeblikket som mammaen neppe vil la meg dele. Men tenk deg en vakker kvinne med jevnlige rier som spiser blåbærpannekaker med stoisk ro. For å si det slik ville jeg ikke vært overrasket over om kelneren hadde kommet bort med en barnestol «sånn for sikkerhets skyld».

Men mammaen var jo langt fra klar, så etter endt lunsj og en liten telefon til sykehuset gikk turen hjemover igjen for å «se an situasjonen». Mens jeg tok livet med fullstendig ro, lagde meg en kopp kaffe og funderte på om våren snart endelig er på vei, skjedde det ting i mammaens kropp som jeg ikke hadde vett nok til å innse.

Det ble ikke mye kaffe for kort tid etter hjemkomst satt mammaen endelig øynene i meg og sa « skal vi til sykehuset!» Jeg som ante fred og liten fare holdt meg selvfølgelig godt innenfor fartsgrensa, parkerte lovlydig og betalte parkeringsbillett på en automat som tydelig hadde en enda roligere dag enn meg.

Men vi kom oss endelig inn på føden. Vel og merke etter at jeg hadde latt mammaen gå en halv kilometer i rask gange, kun avbrutt av en liten rie eller to underveis.

Jordmor tok oss imot, begynte å tappe vann i badekar, vurderte om litt akupunktur kunne være tingen før hun tok en sjekk på mammaen for å se hvor langt fødselen var på vei. Det var omtrent da hun ba medhjelperen bare skru av badevannet og glemme alt om akupunktur, for det var visst tydelig at noen var på vei ut.

Så et kvarter etter at vi ankom sykehuset, ja vi snakker 15, femten, minutter, så var et nytt liv kommet til verden. Vi snakker knappe to timer etter at vi hadde sittet og bestilt lunsj,

«Shit, tenk om det hadde vært kø på veien. Eller om jeg hadde tatt den desserten som hørtes så god ut.»

Det var i det øyeblikket jeg ble en smule småskjelven og tenkte «Hva om vi hadde havnet i trafikkø eller om jeg faktisk hadde dratt på jobb i morges?»

Mammaens snapstory fra dagen oppsummerer vel hele opplevelsen rimelig greit.

For en fantastisk kvinne! Om det gjorde vondt? Garantert. Om hun klagde? Knappest, og garantert langt mindre enn hva jeg ville gjort i samme situasjon. Om hun skjelte ut mannen sin der han stod og fomlet med parkeringsautomaten mens hans egen sønn bokstavelig talt var på vei ut? Nope. Selv om hun nok burde gjort det siste. Det hadde vært fryktelig å måtte føde i et møkkete parkeringshus fordi mannen din er for treg til å forstå når en fødsel faktisk er i gang.

Gratulerer med dagen mammaen! Og gratulerer med dagen alle kvinner! Dere er utvilsomt utrolige og fortjener kun det aller aller beste!

Følg den noe trege Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.