Slik lager du gravemaskinkostyme til halloween!

Det er straks klar for halloween, og en ser jo for seg at barna ønsker å kle seg opp som vampyrer, monstre og hekser. Men om ditt barn er som mitt så har du en utfordring foran deg.

Ellie hadde nemlig soleklart ønske for halloween i fjor. Hun ville kle seg ut som gravemaskin. Det er kanskje ikke rart med tanke på at gravemaskin var noe av det skumleste hun visste om. Men har du noen gang sett et gravemaskinkostyme i butikken? Det viste seg nemlig umulig å få tak i.

Men når en sta toåring vet hva hun vil ha, så var det ikke annet å gjøre for pappa enn å fikse den biten. Her kan du lese hvordan du selv kan lage et grisebillig gravemaskinkostyme til barna. Eller deg selv. Og tro meg, om jeg klarte dette så er det noe alle kan få til!

Skumlere kostyme finner du ikke til en 2-åring!

Du trenger:
2 store pappbokser
Gjennomsiktig tape
Limpistol med lim
Gul maling
Sort maling
En ferdig printet «CAT» logo på gult papir
Null innsikt i egne kreative evner

Slik går du frem:
Ta en av pappboksene og klipp av alle klaffer, så du kun står igjen med de 4 sideveggene. Dette er selve kroppen til gravemaskinen.

Du må så klippe ut en lengre pappbit som skal være første delen av selve armen på grabben. Her ville det nok vært smart med noen ferdiggjorte sjablonger å klippe etter. Men noe slikt har jeg ikke kunnskaper til å lage, så gjør som meg å ta det på øyemålet.

Utfordringen er å få festet «armen» til selve «kroppen» med nok støtte så den ikke ramler av når barna hopper rundt av glede. Du må da klippe til litt innerst så du får en flik til å feste som grunnflate, og klippe til skrått så armen får rett stilling ut. Du kan også understøtte nederste delen med litt ekstra papp.

Brett så til hele biten så du får fine rette kanter langs hele siden.

Klipp så til en kortere bit som er like bred som den forrige. Dette blir den ytterste delen av armen. Brett denne på samme måte som den lange biten.

Klipp så til to like halvsirkler som blir sidene av selve grabben. For selve innsiden av grabben klipper du til en bit som er litt lengre enn de avrundede sidene av sidene. Klipp så til tagger på den ene kortsiden av denne.

Nå har du alle delene du trenger for selve maskinen og du kan ta frem limpistolen klart til dyst. For å unngå for mye bråk med mammaen anbefaler jeg at du legger avispapir på gulvet før du begynner å leke med denne.


Lim først sammen selve grabben så denne er klar. Lim så sammen de to delene til armen.

Om du nå, til forskjell fra meg, er smart, så lar du limet tørke før du maler selve kroppen og gravemaskinarmen gul og grabben svart. Om du også, til forskjell fra meg, planlegger litt og ikke gjør dette dagen før halloween, så lar du malinga tørke over natta før du tar på et lag til så pappen ikke skinner gjennom.

Men armen skal uansett limes godt så den sitter stødig på kroppen. Og til slutt limer du grabben fast i armen. Her kan det lønne seg å ta et lite bildesøk på nett så du ikke for sent innser at de fleste gravemaskiner har grabben pekende innover. Men helt ærlig er det få toåringer som henger seg opp i slike smådetaljer.

«Ingenting feil å se her. Bare å gå videre folkens!»

Til slutt limer du på det gule papiret med ferdigprintet logo foran.

Det er sånn cirka da du innser at du har vært veldig flink, men ikke i det hele tatt tenkt på hvordan dette fantastiske kostymet skal bæres. Om du er litt tidligere ute enn at du innser dette i det halloween er i gang så finner du kanskje noen gamle bukseseler eller gode tøyremser som du kan stifte fast i så doningen kan bæres over skuldrene.

Men er du som meg tar du store mengder tape som du bretter og legger i lag oppå hverandre og taper fast i kroppen på kostymet. Bare vær obs på at disse ryker kjapt og må byttes rimelig ofte.

Uansett, nå har du lagd et helt eget kostyme! Og gjett hvem som har det kuleste kostymet i gata! Bare kryss fingrene for at regnet ikke høljer ned. Det viste seg nemlig å være en særs dårlig kombo for et kostyme bestående av papp, tape og ikke helt ferdigtørket maling.

Lykke til!


Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Er seieren virkelig vår?

Jeg vet ikke om jeg helt tør å tro det. Men etter alt jeg kan lese i avisene ligger vi fedre, våre barn og alle mødre an til å dra inn en skikkelig seier!

Jeg snakker selvfølgelig om fedrekvoten. I følge alt jeg har maktet å lese meg til (eller rettere sagt skumlest, jeg har tross alt 3 barn), så har fornuften seiret og Stortinget vil ved flertall til å gå inn for å gjenninføre 14 ukers fedrekvote.

Jeg har en anelse om at selv Høyre, som opprinnelig ville fjerne fedrekvoten helt og nå ofisielt går inn for 10 uker lik vi har i dag, i det stille syns det er helt greit å gjenninføre 14 ukers fedrekvote.

Her skal jeg ikke legge ord i munnen på noen politikere, så ta den påstanden med en stor klype salt. Jeg skal heller ikke gni seiersrusen inn når stortinget med flertall stemmer for å utvide fedrekvoten. Men jeg vil gjerne få påpekt nok en gang hvilken elendig idé det var å endre på en ordning som hadde særs positive konsekvenser for både far og barn-forhold og likestilling.

Da vi hadde 14 uker pappaperm viste tall fra NAV en gradvis økning i tiden pappaerm tok foreldrepermisjon. Stadig flere familier så muligheter for at mor og far kunne dele deler av felleskvoten slik at pappaer tok mer ansvar hjemme tidlig og mammaer ikke ble gående hjemme unødvendig lenge. Denne trenden ble sågar brukt som argument for å kutte fedrekvoten med 4 uker til knappe 10. Siden stadig fler tok lengre perm så ville vel det bety at en ikke lenger trengte forbeholde permisjonstid for pappaer?

Det holdt selvfølgelig ikke, og med kuttet har en sett at antallet uker pappaer tar perm har sunket drastisk. 10 uker er såvidt nok tid til at pappaer får hilst på ungen. Og 10 uker er også akkurat passe til at arbeidsgiver ikke trenger ta inn noen vikar. I slike settinger er det ingen grunn til å skulle forlenge mora, tvert imot. Dermed blir mammaen sittende med store deler av permisjonen, mens pappaene blir avspist med kun kvoten de er tildelt og knapt nok det.

Ja, i en ideell verden kan foreldre velge fritt, men som samfunn har vi ikke kommet så langt. Og siden vanen ikke hadde fått tid til å sette seg fikk en naturlig nok en drastisk reduksjon.

Jeg håper selvfølgelig at med en fedrekvote på 14 uker som settes stabilt nå, så vil en kanskje en gang i fremtiden ha etablert pappapermisjonen såpass at en kan fjerne alt som heter kvoter og at foreldre seg i mellom, uavhengig av hva mor, far, arbeidsgivere, kollegaer, venner og samfunn rundt måtte mene burde være normen.

Jeg skal hvertfall feire når Stortinget vedtar dette. Og til alle som frykter at en økning av fedrekvoten vil ende med at menn til slutt må føde har jeg kun én ting å si: Det er allerede i gang!


Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Mammaen: På tide å betale!

Noen fikk kanskje med meg at jeg var alene med barna sist helg. Ikke det at jeg lagde så mye oppstyr rundt saken, men i forbifarten kan det jo hende jeg har nevnt eventyret. Vel, ingenting er gratis. Så nå er det på tide for mammaen å betale!

Denne helgen drar jeg nemlig på guttetur til Berlin! Vi snakker besøk på Alexanderplatz, mytiske vannhull i Kreuzberg, bedre lunsjer, eget hotellrom, lange rolige middager og selvfølgelig en titt på Berlinmuren. Selv om den ganske sikkert er rimelig lik sist jeg var i Berlin. Selv om jeg selv har enda høyere viker enn den gang.

Gøy blir det uansett! Hvertfall for meg, og jeg har en anelse om at barna og mammaen også vil få det ganske fint i mitt fravær. Om enn en smule hektisk.

Mamaen mener at mitt lille eventyr forrige helg ikke akkurat kan sammenlignes med det hun står ovenfor. Jeg hadde tross alt aleneansvar kun fredag kveld til søndag ettermiddag, mens hun må regne med lite støtte fra min side fra torsdag morgen til søndag kveld. Men så vil jeg påpeke at hun stiller med to velfungerende bryster, mens jeg hadde ingen. Om det argumentet egentlig holder er jeg derimot ikke sikker på.

Uansett skal det bli gøy med guttetur. Det er tross alt 2 år siden sist. Så det syns faktisk både mammaen og jeg at jeg fortjener. Tror jeg hvertfall.

Følg berlinfareren på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

foodoras nye tjeneste er et funn for alle småbarnsforeldre!

Livet som småbarnspappa er gøy. Men også hektisk. Spesielt om morgenen. Men med foodoras nye tjeneste kan du unne deg det lille ekstra.

Har du ikke tid til frokost om morgenen? foodoras nye tjeneste kan være løsningen!

Det er jo en del som skal på plass når dagen starter. Barn skal vekkes, kles opp og mates. Sekker skal pakkes, og ytterklær skal på. Det er ikke sjeldent det går en kule varmt når jeg har en jobb å rekke.

Oppi det hele er det fort gjort å glemme seg selv. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har endt med å haste inn på jobb uten å ha fått i meg frokost. Stort sett ender jeg opp med en smålunken kaffe i magen før en lang dag. Det er ikke fritt for at energinivået er farlig lavt innen lunsjtid.

Det har foodora nå lansert en løsning for! De har jo lenge vært kjent for å frakte mat på bestilling fra restauranter i Oslo, Bergen og Stavanger. Nå gjør det det også mulig å bestille en bedre frokost bestående av kaffe og hvetebakst fra for eksempel Godt Brød på vei til jobb.

Med foodoras nye tjeneste kan du bestille kaffe, frokost og lunsj fra noen av byens beste kaféer!

Du legger ganske enkelt inn en bestilling i appen til foodora under fanen «pick up». For eksempel i det barna er trygt plassert i barnehage og skole. Med bestillingen angir du tidspunkt for når du plukker opp herligheten.

I appen legger du enkelt inn når du vil plukke opp herligheten, betaler også står varene klare når du ankommer.

Maten står så klar i det du ankommer og du kan ganske kjapt ta med deg varene uten å måtte stå i kø eller vente på at bestillingen blir klar. Betaling skjer også i appen, så her kan du kjapt komme deg videre til jobb.

Bestillingen er klar i det du ankommer, og du kan kjapt dra videre til jobb!

Dette er også en ypperlig løsning om du skal få med deg noe mat mellom møter i løpet av dagen, eller ganske enkelt ønsker å unne deg en bedre lunsj uten å bruke tid på å vente på tur.

Ikke minst om du er ute på tur med barna og ønsker en kjapp kaffe, uten at barna skal måtte stå i kø sammen med deg og vente.

De 20 kaféene som er med i foodoras nye pick-up tjeneste har ulikt utvalg. Hos Godt Brød får du blant annet gode rundstykker, nylagd kaffe, økologisk juice og en bolle om du ønsker. Ja takk sier jeg!

Selv kan jeg absolutt ikke klage over dagens frokost jeg plukket med meg fra Godt Brød Grünerløkka. Det en nok av de bedre jeg har fått på en helt vanlig hverdag i løpet av mine år som småbarnspappa!

Kollegene mine vil nok også sette pris på et litt høyere energinivå i løpet av dagen!

foodoras nye pick up tjeneste kan allerede nå benyttes på 20 ulike kafeer i Oslo. Blant annet Godt Brød, Fuglen, Starbucks, Eckers, Steam Kaffebar, Stockfleths Vestbanen og Fresko. Bestillinger kan legges inn fra klokken 7 om morgenen. Og de 50 første som bruker koden «superpapsen» på kaffe pick-up får 30 kroner i avslag på bestillingen!

Selv er jeg ikke i tvil, dette kan lett bli en vane i en hektisk hverdag med litt mye på agendaen til tider!

 

Blir en lykkeligere av å ha barn?

En blir lykkelig av å få barn. De aller fleste foreldre vil være enige i den påstanden. Få ting kan få hjertet til å banke så hardt som lyden av barnelatter, tassende små føtter over gulvet og de utrolige påfunnene kun en treåring kan finne på.

Når det er dine egne avkom det er snakk om vil en fort føle at en drukner av lykke. Og blir en anelse satt ut av at det i det hele tatt er mulig å skape noe så fantastisk.

Men stemmer det at vi foreldre er lykkeligere enn våre barnløse venner? Akkurat det er jeg ikke alltid helt sikker på. La oss for eksempel ta en sammenligning av årets sommerferie med og uten barn.

Mens mine barnløse venner var på romantisk tur til Patmos hvor de utforsket øya på scooter satt jeg og mammaen inneklemt med 3 barn og hund i fullpakket leiebil på tur over fjellet. Regnvær, bilsyke, og slitne barn hevet ikke akkurat følelsen av romantikk.

Mens jeg besøkte årets 3. fornøyelsespark for nok en tur i tekoppene for de under 120, satt noen andre venner av meg, også de uten barn, og nøt drinker med utsikt over Atlanterhavet på South Beach, Miami.

Mens jeg listet meg rundt på nok et «familierom» på hotell (les: rom med ekstra sprinkelseng) i frykt for å vekke barna som akkurat hadde sovnet, danset andre barnløse venner av meg sommernatta lang på Vinjerock.

Og mens jeg bygde sandslott på nok en lekeplass suste andre venner av meg rundt på bysykkel i København og utforsket byens mange smug og severdigheter. Barnløse og ganske så sikkert svært lykkelige.

Jeg tipper mine barnløse venner vil påstå de trakk det lengste strået på lykkeskalaen denne sommeren. For tror du jaggu meg ikke de fleste også har kjøpt ukespass til Øyafestivalen for å avslutte det hele med et smell. Selv har jeg og mammaen i et overmodig øyeblikk skaffet oss dagspass til lørdagen. Men jeg har en anelse om at mammaen får dele den gleden med en heldig venninne eller venn. Det er nemlig ikke bare enkelt å få barnevakt til en 5 måneder gammel gutt.

Mellom oss foreldre skal det sies at jeg selvfølgelig er den aller heldigste i alle scenarioene over. Det er jo ikke alle forunt å kunne gå på fornøyelsespark, dra på biltur, dele rom med og bygge verdens 8. underverk med tidenes 3 kuleste små mennesker.

Men jeg har ikke tenkt å avsløre akkurat den biten for mine barnløse venner riktig enda. De vil tidsnok selv kunne oppleve akkurat den gleden med sine egne barn.

Men inntil videre skal jeg la dem leve i nuet og unngå det evinnelige spørsmålet «Skal ikke dere få barn snart?» For ærlig talt tror jeg de er svært så lykkelige som de har det akkurat nå. Akkurat som meg!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Alenehelg med tre barn. Hvordan gikk det?

Som kjent planla mammaen storstilt venninnefest hjemme hos oss og kasta meg og barna ut i helgen. Overlevde vi?

Som alle oppegående fedre som blir kastet på dør med 3 barn på slep tok jeg selvfølgelig turen hjem til mine egne foreldre. Alle kan trenge litt bistand innimellom. De hadde derimot fått nyss i planene mine og betimelig bestilt seg reise til Berlin for helgen.

Med andre ord befant jeg meg alene i skogen i Ski med to elleville jenter og en særs puppeglad gutt.


Men jeg tror ingen kan klage!

Barna fikk i seg mat, de fikk skiftet klær når de skulle, ble underholdt og fikk til og med vasket seg. Vi tok til og med en liten tur, tente opp bål og grillet pølser og marshmellows.

En kan vel bemerke at pappa med hell kunne funnet en smule tørrere ved. Frans som hang i bæresele på meg vil neppe bli kvitt eimen av bållukt med det første.

Men det å henge sammen med mine egne barn på dagtid kan vel knapt nok kalles en utfordring, heller en ære. De er jo tross alt særs kule.

Men spenningen knyttet seg mest til nattestid. Dette var tross alt første gang Frans skulle være helt alene om natta kun med pappa og uten pupp.


Når mammaen spurte svarte jeg selvfølgelig at det gikk strålende, at han både spiste godt og sov søtt. En sier jo ikke annet til en bekymret mamma som egentlig skal kose seg på fest med venninner. Om hun trodde meg er en annen sak.

Sannheten er at det gikk rimelig bra. Frans sov som en stein, helt til cirka klokka 02:00 begge nettene. Derpå våknet han. Sulten var han ikke, men han nektet å legge seg i sin egen seng. Han fortsatte å våkne sånn cirka en gang i timen resten av natta frem til det var på tide å våkne rundt 6. Han hadde vel et innbitt håp om at mammaen skulle dukke opp hver gang han åpnet øynene.

Men bortsett fra litt mangelfull søvn, så må det nesten kalles en suksess.

Veldig greit med en iPad for hånden når en skal sjonglere 3 barn på egenhånd…

Men jeg håper likevel ikke mammaen skal gjenta dette for ofte. Å være alene i skogen med 3 livlige barn er utvilsomt en opplevelse.

Da jeg tok meg selv i å faceswappe meg selv på farmor og farfars bad tok jeg det som et tydelig tegn på at det var på tide å komme seg hjem mens en hadde vettet noen lunde i behold.


Og jeg kan garantere at gjennsynsgleden da mammaen endelig dukket opp var enorm!


Alt i alt vil jeg si at jeg og barna bestod testen med glans. Og mammaen fikk kost seg med venninner som seg hør og bør. Men på tross av lange netter på henne også så var det jeg som endte opp med å sovne på sofaen foran BarneTV søndag kveld.

Så alenemødre og alenefedre: Dere har min aller største beundring! Jeg er dødsimponert over hva dere klarer!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Jeg er blitt kastet ut hjemmefra!

Vi har kommet til eventyret alle 3-barnsfedre frykter. 1 mann, 3 barn, ingen mamma. Hvordan skal dette gå?

Mammaen får besøk av venninner denne helgen. De planlegger en skikkelig jentefest med flere dagers moro. Jeg syntes det hørtes ut som en ypperlig idé. Helt til jeg innså at jeg ikke var invitert.

«Hæ? Vil ikke mamma ha oss med på jentefest pappa? Kan du forstå hvorfor?»

Så jeg blir kastet ut hjemmefra i dag. Sammen med barna og Julius. Vi tar derfor turen ut i skogen til farmor og farfar. Da de hørte nyheten ga de utrykkelig uttrykk om at det ville bli veldig hyggelig.  Deretter kjøpte de «tilfeldigvis» flybilletter til Berlin for nettopp denne helgen.
Så jeg skal være en hel helg alene med barna ute i skogen. Det blir jo faktisk aller første gang jeg og Frans tilbringer en natt alene uten mammaen. Og vi skal jo til og med ha to! Det eventyret kan jo være verdt å få med seg!

Helt ærlig tror jeg faktisk mammaen er mer nervøs enn meg. Men jeg har strategien klar. Kun ta telefonen hvis hun ringer mens det er god stemning.

«Slapp av mamma! Jeg er i trygge hender! Tror jeg…»

Du kan selvfølgelig få med deg moroa på Snapchat, det vil nok både bli oppturer og nedturer. Forhåpentligvis mest av det første, men her gis ingen garanti.

Men her har jeg nok en stor nyhet å komme med! Jeg og mine gode pappabloggerkollega Pappahjerte bytter snapkonto lørdag.

Overgangen mellom to menn i alderen 30+ med vikende hårfeste vil kanskje ikke bli enorm. Men forhåpentligvis vil du se forskjell på oss.

Uansett, hvis du vil ha gleden av å oppleve min aller første helg som alenepappa med 3 barn, så bør du snarest følge Pappahjerte på Snapchat!


Også får vi se hva Pappahjerte finner på på min Snapchat «Superpapsenblog». Jeg er kanskje mer nervøs for akkurat det enn en helg alene med 3 viltre barn!

 

Da var det endelig gjort!

Jeg har fått en streng kommentar eller ti i det siste. Og ja, jeg har hørt dere, og ja, nå har jeg endelig tatt grep om saken.

Jeg snakker selvfølgelig om bannerbildet på bloggen. Det er en del som har lagt merke til at det er noe feil her.

Finn 1 feil!

Nei, jeg snakker ikke om at jeg som tøffelhelt har påspandert meg en altfor tøff cowboyhatt. Ei heller at den bittelille vannpistolen jeg har funnet er tom for vann og neppe engang ville skremt en kattunge. Jeg sikter selvfølgelig til at det mangler et meget viktig navn her.

Jepp, banneret har skreket etter en liten oppdatering helt siden Frans ble født. Men sannheten er at mine designkunnskaper er såpass minimale at jeg neppe ville kunne gjort noe her uten å ødelegge det hele totalt!

Heldigvis er det andre som kan bedre enn meg! Så nå har endelig Frans fått sin selvskrevne plass på bloggen.

Da var alle på plass som seg hør og bør!

Og da er vi utvilsomt klare for mange nye eventyr, både han, Ellie, Thelma og jeg!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute?

Det er en tid for en mann å innse at han har gjort sitt og klappe seg selv på skulderen for vel utført innsats. Så hva er neste steg da?

Jepp dere, etter å ha deltatt i produksjonen av 3 barn er det på tide å innse at en kanskje har gjort sitt for befolkningsveksten her i verden. De er alle tre friske, og vi har nok reservedeler å ta av om akkurat det skulle være feil. Og det er bare å innse at når det gjelder forholdet barn vs. voksne i vår lille familie, så er vi voksne allerede underrepresentert.

Kort sagt, det er på tide å gå til drastiske steg. Klippe strengen, sette knute på tråden, rett og slett sterilisere seg før en får noen vannvittige innfall i 40-årskrisa.

Det er selvfølgelig ikke noe tema om hvem som skal legge seg på skjærefjøla. Kvinner tar jo mye av byrden før en mann kommer til den erkjennelsen. Det er ofte de som sørger for preventiver i faste forhold, enten i form av p-piller eller andre løsninger. Og de går jo tross alt 9 måneder gravide og må gjennom en fødsel og påfølgende barseltid som, selv om den er hyggelig, også byr på sine utfordringer.

Mammaen her i huset har tilsammen gått 27 måneder gravid, hvert gjennom 3 fødsler, brystbetennelse, ammehår, og sikkert en del hormonsvingninger jeg ikke engang har fått med meg. Hun har heldigvis unngått bekkenløsning. Men bare tanken på at det kunne oppstått er alene nok til å innse at nå er det min tur til å ta litt ansvar.

På tide å ta det endelige grepet?

Ikke minst er det, ifølge alt jeg har forstått, snakk om et bittelite inngrep for oss menn, men et ganske omfattende grep for kvinner.

Men selv om en snakker om «bittelite» så er det jo ikke slik at en akkurat løper avgårde for å få utført moroa.

Nei, det er trolig ikke slik det foregår. Men jeg tror flere menn får slike bilder i hodet ved tanken på å sterilisere seg.

Som alle menn er jeg jo usikker. Gjør det vondt? Kan en i det hele tatt gå etterpå? Vil alt fungere som normalt etter inngrepet? Vil det medføre forandringer i kroppen som f.eks. overdreven lyst til å se romantiske komedier, spise store mengder sjokolade eller snakke med lysere stemme?

Ifølge alt jeg har lest fins det ingen holdepunkter mot å gjøre dette. Vel og merke om en ikke skulle ønske seg flere barn senere. Kan det virkelig stemme?

Her er alle gode innspill velkomne! Dere menn som har tatt steget og tatt ansvaret for eget liv tidligere: Er det like smerte- og bekymringsfritt som legene påstår?

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.