Har du husket det viktigste til barnehagestart?

Vi pappaer er kanskje ikke de mest engasjerte når det gjelder utstyrsinnkjøp til barnehagestart. Men ett område anbefaler jeg alle pappaer å ta kontroll på.

Det er ikke lite som skal anskaffes før barnehagen starter opp. Jeg tror kanskje Ellie har mer klær på plassen sin enn det jeg selv har i garderoben hjemme.

Hun har tøfler til å bruke inne, varme sko for kalde dager, sandaler til de riktig solfylte, lette sko som passer godt for tur og støvler så hun skal kunne hoppe i vannpyttene.

Alltid beredt! Uansett hva dagen måtte bringe!

Hun har både ulldress, ullgenser og ullbukse, pannebånd og lue, enkle vanter for kjølige dager og selvfølgelig 3 par skift og en badedrakt om det skulle by seg noen bademuligheter en dag. Og da har jeg ikke engang begynt på utstyr som matboks, sekk og drikkeflasker. En til vann og en til kakao selvsagt.

Om barnehagen skulle finne på å ta en poltur en dag ville hun nok være bedre utstyrt enn da Nansen la ut på sin ekspedisjon mot Sydpolen i 1910.

Nansen ville faktisk vært misunnelig om han så Ellie sitt utvalg i barnehagen.

Og jeg innrømmer det, mammaen har sørget for det meste av dette. Mens hun har stålkontroll på både antall sokkepar, farge og mønster på votter og sko og hvor mange t-skjorter som enhver tid ligger på lager, fyller jeg på litt etter behov og hva jeg føler for.

Men ett område er særdeles viktig at vi pappaer passer på. Når vinteren kommer og barna blir kledd opp i så å si alt som er i hylla for å holde kulda ute mens de nyter litt frisk luft, blir de alle til bittesmå michelinmenn som vralter rundt og knapt klarer bevege armene der de sitter i sankassa. Da kan det av og til bli vanskelig å se forskjell på dem.

Så mitt beste tips for pappaer er å anskaffe en knallorange nær selvlysende vinterdress. Kan hende vegvesenet har et par på lager om du spør pent.

Om vi kanskje ikke kan skryte av å ikke ha full kontroll over barnas utstyrsbehov, så unngår vi i det minste fornedrelsen over å komme hjem med feil unge på slep.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Thelma er klar for nye utfordringer!

Da var dagen endelig her, og Thelma har begynt på et nytt eventyr!


I dag var nemlig første skoledag! En stor dag! Og kanskje mest for mamma og pappa!


Jeg er ikke i tvil om at Thelma kommer til å takle skolens utfordringer med glans. Om du har fulgt denne bloggen en stund så vet du jo at jeg titt og ofte har påpekt Thelmas geniale evner. Men selv om dette er gjort med glimt i øyet, så har hun også noen logiske evner som umulig kan komme fra meg.

Med gode venner på alle kanter i klassen ligger også alt til rette for at trivselen, som jeg anser som det viktigste, vil være godt tilstede.

Inn i det ukjente! Og heldigvis litt velkjente.

Hun har utvilsomt blitt stor siden vi gikk ut i pappaperm sammen i 2012. Og ja, jeg er glad min søknad om tidlig skolestart den gang ikke gikk gjennom 😀

Når det gjelder lillesøsteren så skal nok hun også vente til skolen faktisk starter for henne. For hun er helt tydelig too cool for school enda…

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Kjære mammapolitiet: Rull inn puppen og ta dere en drink!

Det er de færreste som kan bli så illsinte som småbarnsmødre. Jeg skal langt fra skjære alle over én kam her, de fleste mødre er fantastiske, selv i (og kanskje spesielt i) ammetåka, men det kan av og til virke som om noen mødre får litt vel god tid i permisjonen…

Jeg snakker selvfølgelig om det velkjente mammapolitiet som mødre møter på i det de får barn. Det viser seg nemlig fort at det finnes flere uskrevne lover for det å være mamma. Og noen mødre blir som illsinte lemmen om du ikke hengir deg til deres leveregler og utfordrer deres formening om hva som er rett og galt.

Ok, det er kanskje på kanten å ta med barna for å hilse på levende slanger (slapp av, denne var ikke giftig). Men noen mødre lar seg hisse opp over langt mindre enn dette.

De fleste menn har nok fått med seg moroa, men får sjeldent føle det direkte på kroppen. Gjennom bloggen møter jeg på mammapolitiet innimellom. De dukker opp når du minst aner det, men jeg har lært meg at det er visse områder som får frem høygaflene lettere enn andre.

Ta for eksempel bilseter. En skulle tro at et bilde av et barn i bilsete ville vekke lite irritasjon hos noen. Men du kan banne på at det går få kommentarer før du får høre at barn helst skal sitte bakovervendt frem til 4 år. Og det betyr ingenting om du påpeker at bilsyken ga seg i det samme vi vendte bilsetet andre veien. Å ikke la barna sitte slik Trygg Trafikk anbefaler er for noen som å la å la barnet leke på motorveien.

«Pappa, du kan ikke legge ut bilde av at jeg sitter denne veien! Har du anelse om hvor mange illsinte kommentarer det medfører!?»

Det fins visst også regler for bæreseler. Av hva jeg kan forstå ut fra årvåkne mødre gir omtrent 90 prosent av utgavene som fins på markedet barnet hoftedysplasi og trolig varig svekkede sjelsevner. Og nåde deg om du ymter frempå at samsoving kan være både utfordrende og skadelig for et parforhold i lengden. Da skal du være beredt til å innta skyttergravene i en god periode etterpå.

Her kan jeg nevne i fleng temaer som får det til å koke. Både hull i ørene, todelt badedrakt, Ferbers gråtekur og andre temaer hvorav flere fremstår som totalt fremmedord for en normal mann, vil få kommentarfeltet til å syde av ivrige mødre som har sitt å si.

Den som plages mest i huset når barna skal lære seg å sove i egen seng er ifølge min erfaring utvilsomt pappaen.

Men et av det heteste temaene du kan våge deg utpå er alkohol og amming. Om du så vidt antyder at du er ammende kvinne og har luktet på et glass alkoholholdig drikke kan du nærmest garantere at du rimelig kjapt får passet påskrevet. Og barnet ditt vil kjapt bli dømt til et evig liv i både mishag og lidelse.

Det morsomme er jo at vi menn sjelden lar oss hisse opp på samme måte når det kommer til disse temaene. Om noen har bilsete annerledes enn vi ville gjort det? Hva så? Og om noen helst vil ha senga si for seg selv uten å få nesa klemt inn av foten til en fireåring hver eneste natt, så hisser vi oss ikke opp av den grunn. Tanken på at noen velger helt motsatt og syns det er fantastisk kos å få nesa klemt inn av en fireåring får heller ikke blodet til å koke hos den jevne mann. Og faktum viser jo at de aller fleste barn vokser opp til å bli oppegående mennesker samme hvordan de har sittet i bilsete og samme hvordan de har sovet.

Så kjære mammapolitiet: Det er ikke alle situasjoner det kreves en landsby for å oppdra en unge. Lær litt av mennene deres og ikke hiss dere sånn opp over hvordan andre velger å leve med sine barn. Og slå dere gjerne litt løs i ny og ne. Len dere tilbake og nyt et glass vin eller to. Eller for den saks skyld, overlat tåteflasker og barn til pappaen, og ta dere en kveld med dyre drinker og gode venner. Det har dere garantert fortjent!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

På telttur med barn, sykkelvogn og kanskje vel mye bagasje!

1 pappa, 2 barn, full oppakning på telttur. Er det egentlig en god idé?

Jeg skal være ærlig, for det varer visstnok lengst. Da vi gikk inn i august måned hadde jeg ingen planer om å legge ut på telttur med barna.

I mai fabulerte jeg om at vi skulle ta oss en liten tur. Vi hadde jo tross alt fullt utstyr som kun har blitt brukt én gang. Og om vi ikke gjentok bedriften så ville jo den ene overnattingen bli den dyreste vår familie hittil har spandert på oss. Og jeg nevnte disse planene for Thelma og Ellie på forsommeren.

Men i og med at vi både var i Sverige, Dyreparken, Hardanger og nå sist Bjørneparken tenkte jeg for meg selv at de var mette på aktiviteter og at planene om en telttur for lengst var gått i glemmeboka.

Det viste seg at dette ikke gjaldt alle i familien. Mer spesifikt var det mammaen som høylytt, under middagen en dag, proklamerte for Thelma og Ellie hvordan det lå an med teltturplanene til pappa. Og med det var jeg fanget. Og siden det var meldt strålende sol hele søndag var det bare å gjøre seg klar.

Så hvordan gikk det? Første delen, nemlig selve pakkingen, gikk rimelig greit. Utstyret lå klart, så det trengtes ikke annet enn å pakke litt klær, mat og en favn ved. Alt ble stablet oppi sykkelvogna sammen med Thelma og Ellie.

Her burde det nok blinket en liten varsellampe for hva som skulle komme, men mirakuløst nok fikk alt plass til slutt.

Om barna fikk puste er en annen sak.

10 poeng til den som kan finne barna inni her!

Jeg er ikke den som tar meg vann over hodet, og målet for turen var ikke lengre bort enn Isdammen på Årvoll. Såvidt innenfor markagrensa om en legger godviljen til.

Ifølge Google er det snakk om knappe 18 minutter unna meg. Og med elsykkel og vogn antok jeg det hele skulle være forsert på under den tiden.

En lykkelig mann, uvitende om hva fremtiden skal bringe, legger i vei.

Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen var de noe bratte stigningene på vei opp mot målet.

Det viser seg nemlig at en sykkelvogn med tilsammen 30-40 kilo med barn, ved, mat, klær samt en tursekk med fullt campingutstyr, veier litt, selv med en elsykkel. Det hjalp heller ikke at tursekken kostant presset sykkelhjelmen ned foran øynene mine så jeg ikke hadde anelse om hvor vi kjørte.

For å si det mildt var det et underlig syn som snodde seg oppover sykkelveiene på Årvoll den dagen. Og knappe 8 minutter etter å ha forlatt mammaen og Frans var jeg ikke like høy i hatten lengre.

Og tror du sannelig ikke det bare er èn, men to slike bakker på veien!

Jeg måtte tilslutt kaste inn håndkleet, be Thelma hoppe ut og bære sin egen sekk, og trille sykkelen opp den siste resten av bakken. For å si det slik er ikke en elsykkel, vogn og en sovende Ellie akkurat lett det heller.

Pappa kasta inn håndkleet og må pent avsløre for Thelma at sykkelturen til slutt ble spasertur.

Helt ærlig trodde jeg der og da jeg skulle krepere når vi endelig kom opp til målet. Der var det til gjengjeld fullt av badeglade mennesker som nok lurte på hva for en skapning som kom ravende oppover bakken. Jeg lignet nok mer på en zombieapokalypse enn en småbarnsfar på telttur. Eller kanskje er det mer likhet mellom de to scenarioene enn vi liker å innrømme.

Men heldigvis var vi fremme. Utfordringene var derimot ikke helt forbi. For selv om alle sier at det er mulig å sykle helt frem til et område, så betyr ikke det nødvendigvis at det er anlagt bred og flott grusvei helt frem til den beste teltplassen…

Men med mye list, stødig manøvrering av sykkel og vogn mens jeg selv stod i spagat over broa ovenfor, og et par ord som ikke egner seg på trykk kom vi endelig frem.

Og tror du ikke til og med vi fikk opp et telt!

Herfra og ut ble turen nærmest for en fest å regne. Vi fikk opp primusen.

Barna og jeg fikk oss litt mat:

Tradisjonsrik norsk turmat.

Og vi hadde selvfølgelig store doser godteri!

Vi klarte til og med å sovne til slutt, enige om at det var en særs vellykket tur.

Men dagen derpå ble en blåmandag i ordets korrekte bokstavelige fortolkning.

Joda, noe av blåfargen kom nok fra teltet. Men varmt var det ikke!

Det viser seg nemlig at det er rimelig kaldt i skogen om morgenen. Og selv mine spede forsøk på å skape litt bålvarme ble glatt oversett av barna som gledelig inntok frokosten i teltet.

Fint bål pappa! Men her var det kaldt!
Ut? Nei takk! Vi klarer oss helt fint her inne vi!

Det var tross alt AKS, barnehage og jobb få timer senere. Så da gjenstod det egentlig bare å pakke sammen og komme oss hjem som best var.

Det var også da jeg oppdaget at det fins flere veier til Rom, og langtfra alle er like bratte som bakkene jeg forsøkte å ta livet av meg på å forsere.

«Hahaha, hvorfor tok vi ikke denne slakke bakken i går pappa?» «Får håpe han leser et skikkelig kart neste gang.»

Alt i alt ble det en forrykende tur, med høy partyfaktor. Men det er nok garantert et års tid til neste gang. Og om turen går noe særlig lengre inn i skogen enn denne er jeg høyst usikker på!

Følg Superpapsen på på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Slik går du et barn i søvn!

Vi foreldre gjør mye rart for å få  barn til å sove. Og på lørdag var mammaen ute på velfortjent vift med noen venner mens jeg voktet fortet hjemme. Heldigvis la hun Frans før hun gikk ut. Uheldigvis våknet han etter knapt en time.

Uten pupp var det ikke helt enkelt å få han i søvnmodus igjen. Det var da jeg måtte ta frem litt erfaringer fra tidligere og lot meg inspirere av denne filmen jeg skapte en gang i tiden, da jeg var i noenlunde samme situasjon.

Hva naboene den gang tenkte om meg må gudene vite. Naboene vi har i dag syns nok uansett jeg allerede er en smule småsprø som har disket opp med hele tre barn…

Følg Superpapsen på på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Denne diskusjonen er jeg dømt til å tape!

Jeg trodde mammaen var vanskelig å diskutere med. Der tok jeg grundig feil.

Jeg tror Ellie har fått seg en ny hobby. Nemlig starte opp en helt ubegrunnet diskusjon slik at hun får en gyldig grunn til å hisse seg opp på pappaen sin. Gyldig grunn satt helt etter hennes egne vilkår selvfølgelig.

Søt? Absolutt. Men bak det søte smilet skjuler det seg mange farer for en uoppmerksom pappa.

La meg ta et eksempel fra i går. Jeg og Ellie var ute og gikk en tur på butikken med Julius . Alle var i godt humør, og hadde det egentlig rimelig idyllisk, da følgende samtale oppstod:

Ellie (ut av det blå): Pappa, hva gjør hun dama som jeg kjenner?

Her kan jeg allerede se på de lure smilerynkene hennes at hun har satt seg fore en storslagen plan for å kunne skrike litt på pappaen. Selvfølgelig ante jeg ikke hvilken dame hun snakker om, men det gjorde garantert ikke Ellie heller. Hun var ute etter at jeg skulle se rart på henne og spørre hvilken dame. Da ville hun nemlig kunne hisse seg opp over sin egen fars inkompetanse som ikke forstår det helt innlysende faktum hvilken dame det er snakk om.

Jeg er derimot ikke den som lar meg lure så lett. Etter 3 år med denne jenta i hjemmet har jeg tross alt lært litt, så følgende absurde samtale utspiller seg:

Meg (uten å trekke en mine): Åh, hun dama du kjenner? Hun sitter hjemme og spiller tamburin og blåser ballonger!

Ellie (later som om slike sysler er verdens mest normale ting): Åja. Han mannen jeg kjenner, hva gjør han?

Meg: Han strikker seg nye joggesko og henger opp en sovebordslampe i taket.

Det er her Ellie tydelig ser at hun må høyne spillet og utbasunerer:

Ellie: Den skrammen jeg kjenner, hva gjør den?

Meg: Skrammen? Hva er det?

I det jeg ytrer ordene og ser Ellie lyse opp i øynene innser jeg at jeg har gått i baret. Til mitt forsvar vil jeg påpeke at selv norsk Språkråd ville klødd seg i hodet over denne setningen. Men Ellie griper det ørlille halmstrået jeg har gitt henne med begge hender, tviholder seg fast, og utbasunerer:

«SKRAMMEN PAPPA! HVA GJØR SKRAMMEN JEG KJENNER??!!»

Vi snakker om et lydnivå som får selv naboer med lukkede vinduer til å se opp fra middagsbordet. Og med det er selvfølgelig diskusjonen i gang. En diskusjon som ender med at jeg må bære to tunge handleposer, manøvrere en hund i bånd mens jeg balanserer en hissig 3-åring på underarmen hele veien hjem.

Om jeg gleder meg til trassalderen er forbi? Gjett én gang. For disse «diskusjonene» kommer jeg aldri i livet til å gå seirende ut fra.

Følg diskusjonene videre på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

5 tips for far på føden

Fødselen. Vi snakker om en helt magisk opplevelse som alle foreldre ser frem til med forventning og en dose skrekk. Jeg serverer pappaer 5 tips som forhåpentligvis kan gjøre opplevelsen best mulig!

Det er noe mer spesielt å se den personen en elsker mest i verden vri seg i smerterier samtidig som hun forsøker å sette et nytt liv til verden. Selv har jeg vært med på tre fødsler. Men jeg vil langt fra omtale meg som noen ekspert på området. Alle fedre har vært der, og alle fedre har utvilsomt en historie å fortelle. Og om du er en vordende far vil du utvilsomt få høre en historie eller to fra kolleger og venner om hva du kan forvente.

Men én ting er sikkert. Ingen fødsel er en annen lik. Så om en forteller om en 72 timers fødsel med store smerter, så vil utvilsomt en annen kontre med 10 minutters historien hvor han nesten gikk glipp av å se sitt eget barn bli født.

Så selv om jeg altså har vært med på alle 3 fødslene til mine egne barn, har jeg dessverre få fakta å gi til akkurat hvordan din fødselsopplevelse vil bli. Men kanskje vil disse 5 små tipsene likevel komme til nytte på veien.

1. Ta til deg den kunnskapen du kan få
Folk er forskjellige. Mens noen syns det er interessant å se hva som skal komme, vil andre aller helst vite minst mulig. Før Thelma ble født var mammaen mildt sagt opphengt i temaet og fikk meg til å bli med på både smertelindringskurs ved sykehuset og pappakveld på fødselsforberedende yoga.

Ikke minst så vi oss gjennom serien «Jordmødrene» på NRK, ikke akkurat til min store glede.

Dette er nok ting mange menn vil vegre seg for. Men jeg angret ikke da vi stod midt i fødselen. På sykehuset hadde jeg allerede fått praktisk informasjon til hvor vi i det hele tatt skulle gå inn når vi ankom. På fødselsforberedende yoga hadde jeg fått god informasjon om både rietelling, pusteteknikk og hva en «åpning» egentlig betyr. Og via «Jordmødre» hadde jeg et inntrykk av synet som ville møte meg når vi først var i gang. Tro meg, om du ikke har en anelse om hva som kommer vil du fort bli satt ut.

Når den verste jobben er gjort er det på tide å nyte – og ikke tenke alt for mye på at det er nå den virkelige jobben begynner.

Alt dette medførte at jeg, mer eller mindre, kunne være en oppegående støtte for mammaen når det gjaldt. Å forvente at en fødende kvinne skal sette deg inn i både veien til fødestua, belære deg om rietelling og gi deg noen beroligende ord på veien vil være for mye forlangt.

2. Ta ansvaret for din egen fødebag
«Fødebag» er et begrep de fleste gravide kvinner kjenner, men som de færreste menn egentlig har noe særlig kjennskap til. Her ligger alt pakket og klart som mammaen skal ha med seg på fødestua. Men hva har egentlig du tenkt til å ta med deg?

Jeg anbefaler sterkt at du ikke overlater ansvaret her til mammaen. For i så fall vil du stå igjen med lite annet enn skifteklær og kanskje et overmodent eple. Men en fødsel kan ta tid, så du vil kunne trenge en matpakke og kanskje en sjokolade eller to så blodsukkeret holder seg oppe. Det vil være flaut om du gikk glipp av ditt eget barns fødsel fordi du måtte ut og kjøpe en pølse i sykehuskiosken underveis.

Ikke minst trenger du et godt kamera som er ladet og klart når det hele er forbi og lykken skal foreviges. En deodorant kan være smart å ha i bakhånd så du er klar når din nye verdensborger skal hilse på pappa for første gang om han eller hun ikke skal bli møtt av en dunst med stressvette. Og kanskje en brus, eller gjerne to, så du har en til mammaen også underveis.

Men om du er så heldig og har et sykehus med badekar på fødestua trenger du likevel ikke ta med badebukse. Karet er neppe ment for deg. Og Pondus-bladet kan du legge igjen, for det blir neppe tid til lesing av det hverken underveis eller etterpå.

3. Vær aktiv
Det fins skrekkhistorier fra jordmødre om fedre som tar jobbsamtaler underveis i fødselen, eller sitter apatiske i stolen ved siden av og er mest interessert i å få det hele overstått. Ikke bli en av dem. Og ikke la deg utmanøvrere av jordmødre som kanskje ser på pappaer som et forstyrrende element.

Jeg har selv opplevd å bli tatt imot av jordmor på føden, for øvrig en veldig dyktig jordmor som var svært flink i faget sitt om enn tydeligvis noe usikker på mine evner, som møtte meg med «DU må være sliten nå, sett deg litt her og slapp av du». Hun forsøkte så å plassere meg i en slitt lenestol i et bortgjemt hjørne hvor det merkbart hadde sittet mang en nærvøs pappa før meg. Men husk at dette også er din fødsel. Så stell deg oppe ved hodegjerdet på senga. Da har mammaen blikkontakt med deg samtidig som du ikke står i veien for jordmor. Og gi den kjærligheten du kan til mammaen i situasjonen hun befinner seg i.

Men ikke la det ta overhånd. Utrop som «Kom igjen! Dette klarer du! Det er ikke stort større enn en ananas du skal presse ut!» blir ikke nødvendigvis godt mottatt av noen.

4. Lær deg å servere saft!
Det var ikke helt uten grunn at jordmor forsøkte å få meg av veien fortest mulig. For helt ærlig så er vi fedre som et femte hjul på vogna under fødselen. Jordmødre har sin oppgave i rommet, og leger og sykesøstre, som løper litt til og fra etter behov, vet også stort sett hva de skal gjøre. Og mammaen har utvilsomt også en sentral rolle i livets drama. Men hva med oss fedre?

Her finner nok alle sin løsning, men jeg innså raskt at mitt beste bidrag bestod i å være der for mammaen, nikke litt fårete når hun så på meg med smerte i blikket og servere store mengder saft. Jeg vil utrope meg til saftmesteren der jeg stod ved hodegjerdet og tilbød mammaen glass etter glass med både rød og gul saft. For å si det slik tok det lang tid etter begge fødslene før hun i det hele tatt orket å se på et glass med saft igjen.

Den vanskelige jobben er for din del i gang – og at det blir mindre søvn er det nærmest ingen tvil om.

5. Ta kontrollen når ting sklir ut
Selv om jeg beskriver pappaens, og dels meg selv, som en slags idiot på fødestua, så har vi en veldig viktig del i fødselen. Det viktigste er nok at vi i det hele tatt er tilstede så mammaen har en kjent og trygg person i rommet når det hele pågår. Vit at selv om du føler deg utilpass og malplassert, så er du kanskje den viktigste i rommet for mammaen der og da.

Men den virkelig aktive rollen trer inn når en merker at ting skjærer seg. Det å føde er utvilsomt en påkjenning, og det er kanskje ikke akkurat i det øyeblikket kvinnen er på sitt mest oppegående punkt i livet. Så det kan hende jordmoren som du syns er verdens hyggeligste går helt på tvers av mammaen akkurat der og da. Og det er nettopp du som kjenner mammaen best og kan se at dette eventuelt skjer. I så fall er det din oppgave å si ifra. Jordmødre er helproffe og vil enten kunne endre tilnærmingsmåte til mammaen, eller rett og slett be en kollega overta der og da.

Og enda viktigere, om du føler at ting virkelig går galt, at jordmor gjør noe veldig rart eller i verste fall at legen egentlig burde vært tilstede for lengst, er det du som far som må sette foten ned og kreve at ting skjer. Her skal det understrekes at jormødre er helproffe på faget sitt, og at legene er fantastisk dyktige her i landet, så disse situasjonene er heldigvis sjeldne. Men samtidig er det igjen du som kjenner mammaen best og som må tales hennes sak i en situasjon hvor hun neppe vil kunne gjøre allverdens rede for seg selv.

Bonustips: Nyt!
Jeg slenger på et lite bonustips på slutten. For dette over er neppe tingen som medfører at fedre gleder seg mer til fødselen enn tidligere. Men tro meg, det er en helt spesiell opplevelse å være med på fødselen av sitt eget barn. Og minnet alle bestrebelsene vil så å si forsvinne som dugg for solen når barnet endelig er ute.

Det er da det er på tide å nyte fruktene av innsatsen sammen med mammaen og fordype seg i de nyfødte øynene. Og ikke tenke alt for mye på at det er nå den virkelige jobben begynner.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

En dag full av spenning i Bjørneparken!

Brunbjørner, gauper, rever, krokodiller og fart og moro. Det er ikke lite Bjørneparken i Flå har å by på. Se bilder og video av utflukten vår til parken!

Knappe to timers kjøretur fra Oslo ligger en liten dyrepark kanskje ikke alle har fått med seg. Nemlig Bjørneparken i Flå. Ellie, Thelma, Clara, en venninne av Thelma, og jeg tok turen for å se hva parken har å by på. Og det er slett ikke lite.

Krokodiller, zipline, brunbjørn og gaupe. Noen syns det er aller mest stas med selfie med en lama.

Bjørneparkens hovedattraksjon er utvilsomt Brunbjørnene. Det skal sies at det første Ellie utbasunerte i det vi ankom parken var «Jeg vil ikke se på bjørner!» Årsaken var et gedigent lekestativ hun fikk øye på.

Men når hun plutselig befant seg 3 meter unna en 400 kilos stor bjørn, heldigvis med et gjerde imellom, viste det seg at sklia likevel kunne vente. For dette var et imponerende syn.

De er flotte å se på, men det er helt ok at det er et gjerde mellom barna og bjørnen…

Vi rakk  heldigvis å få med oss mating av bjørnene, noe en absolutt bør få med seg om en besøker parken. Men selv om dyrepasserne påstod at bjørnene hovedsakelig lever av bær, frukt og insekter må jeg innrømme at det var helt ok å ha et lite gjerde mellom meg og bjørnen.

Det syns nok også bjørnene, som har fått et godt og stort område å boltre seg på.

«Du mannen! Kom litt nærmere skal jeg viske deg no!»

Men selv om parken heter Bjørneparken har de veldig mye mer å by på. I løpet av vår lille utflukt fikk vi være med på både mating av elg, vi fikk hilse på revene, vi fikk innføring i gaupas liv, se krokodillemating og boltret oss på mange av parkens lekeplasser.

SAMSUNG CSC

Parken er stor nok til et par dager med moro for store og små om en ønsker det, eller akkurat passe for en dagsutflukt om en kjører tettpakket program slik vi gjorde. Vi klarte også å få med oss en teaterforestilling, og fikk prøvd oss som ekte dyrepassere blant sauer, geiter og lamaer. Men vi gikk dessverre glipp av å se hvem som turte å holde en slange, tur med berg- og dalbanen og å kjøre zipline 14 meter over bakken. Men da har vi noe til gode ved neste besøk!

Her kan du se video fra vårt besøk i Bjørneparken med blant annet en noe blodig krokodillefóring:

Bjørneparken er vel verdt besøket. Her er det mye spenning i vente. Det skader ikke at parken har gode priser, ikke ligger altfor langt fra Oslo og har et stort nok område til at en slipper å føle at en må gå i kø for å oppleve parken. Her kan du fint ta det med ro og føle at du tar deg en liten skogstur. Vel og merke en skogstur omgitt av bjørner, gauper og en krokodille eller to.

Les mer om Bjørneparken på deres nettsider.

 

5 babyprodukter du absolutt ikke har bruk for

Det koster å få barn. Men det er ingen grunn til å kaste penger i søpla for det. Her er 5 babyprodukter du fint vil klare deg uten!

Nybakte foreldre kan ikke bare se frem til barnelatter, lyden av små tassende føtter over gulvet og uker med søvnløse netter. De står også ovenfor noen utgifter de neppe kunne forestille seg den dagen de gikk inn for å skape nytt liv. Men det er mange der ute som gjerne vil utnytte foreldre i ammetåka og få en del av innholdet i lommeboka deres. Og de tilbyr produkter du absolutt ikke har behov for.

Her er 5 babyprodukter du absolutt ikke vil ha behov for:

1. Bleiebøtte
Disse bøttene får du gjerne gratis som «velkomstgave». Det ingen derimot sier er at de spesialtilpassede posene koster skjorta. Og om du ikke ønsker at bleielukta skal spre seg i huset er mitt beste tips å få dem ut så fort som mulig. Det siste du ønsker er en bøtte fylt til randen med brukte bleier. 

Så gå til anskaffelse av en rull med hundeposer, og kvitt deg med «moroa» så fort som mulig langt utenfor husets fire vegger.

Eneste grunnen til at ungen ler her er fordi den har innsett at mammaen har gått til innkjøp av en bleiebøtte. Selv en 6 måneder gammel baby innser at det er bortkastede penger.

2. Våtserviettvarmer
Nei, jeg tuller ikke. Dette produktet eksisterer faktisk. At noen baby på denne kloden noen gang skulle hatt bruk for noe slikt tviler jeg derimot på. Selv ikke de som bor nær polarsirkelen. 

Bare du ikke putter våtserviettene i fryseren før bruk klarer du deg fint uten dette.

Klut med varmt vann. Se der sparte jeg deg både utgifter til våtservietter og denne sinnsyke maskinen.

3. Merkesko til babyer
Ja ja, jeg vet. Det fins få ting søtere enn tanken på en baby kledd i et par bittesmå conversesko. Men har du noen gang forsøkt å ta sko på små babyer som enda ikke engang kan gå? Det er komplett bortkastet. 

Så i stede for å kjøpe disse som barselgave så gå heller for et par gode sokker. Så kan ungen heller få de kule joggeskoa når den begynner på skolen om 6 år.

Søk på nettet og se hvor mange bilder du finner av babyer som faktisk har disse skoene på seg. Nettopp, det er en grunn til at det er veldig, veldig få…

4. Badestøtte til babybad
Alle babyer bør vaskes godt. Gammel morsmelk, gulp og grøt lukter ikke godt. Men nei, du trenger ikke en badestøtte for å få gjort jobben. Sjansen for at babyen din ligger i ro oppi her mens du i perfekt harmoni mykt vasker kroppen dens er minimal.

Om du har badekar så hopp heller oppi sammen med ungen selv. Og det er langt enklere å holde babyen selv i en badebalje enn å fikle med dette satans skaperverket her.

«Syns mamma jeg faktisk er så møkkete at hun ikke vil bade med meg?»

5. Vugge
Her er kanskje mange uenig med meg, men vi kjøpte en flott vugge da Thelma valgte å hoppe frem. Vuggen har siden blitt forsøkt brukt på både henne, Ellie og Frans. Jeg har enda til gode å se en baby sove søtt oppi her. Tvert imot har det vært en mare å få løftet den opp på loftet og få stablet den før den igjen har måttet blitt løftet ned i håp om at denne gangen skal den få gjort nytten sin. 


Så gi bud om du tror denne herligheten vil komme til bedre nytte hos deg enn hos oss, jeg har ingen planer om å stue den vekk på loftet nok en gang. Sjansen for at den da blir tatt ned igjen er ikkeeksisterende.

Se der! Da har jeg spart deg hvertfall noen hundrelapper som du heller kan bruke på luftige boller og nytrukket kaffe i permisjonstiden! Jeg lover deg at slike kjøp vil være til langt bedre nytte for både deg og barn enn de nevnt ovenfor.

Og om du selv har gått på noen bomkjøp som nybakt forelder så del gjerne slik at andre kan lære av dine feil!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Dette trodde jeg aldri Ellie ville gjennomføre!

Om jeg er stolt? Skal jeg love deg! Dette må være tidenes beste barnehagebilde!

Ellie har nylig begynt på storebarnsavdeling i barnehagen. Jeg trodde kanskje det faktum at storesøsteren har sluttet i barnehagen og tatt steget over i Aktivitetsskolen (SFO for de som lurer) skulle sette henne ut av spill. Der tok jeg tydeligvis feil.

Ellie har nemlig storkost seg blant de store uten søsterens selskap, og er tydeligvis i sitt ess. For med ny avdeling må en selvfølgelig ha nytt bilde for å pryde plassen sin. Mens de fleste barn smiler normalt eller ser litt beskjedent ned i bakken på slike bilder påstod Ellie høyt og tydelig at hun skulle lage tidenes grimase på sitt bilde.

Hverken jeg eller mammaen motsatte oss planene, men jeg sa samtidig til Ellie at jeg nektet å tro at hun ville våge å gjennomføre planen når det virkelig gjaldt. For å si det slik må jeg spise de ordene. For når jeg hentet i barnehagen i går kunne jeg se en rekke bilder av sjenerte, smilende og høflige barn henge over hver enkelt plass. Bortsett fra én. Der hang dette bildet:

Jeg er ekstremt stolt og anser dette som et varsko om hva vi har i vente i fremtiden med Ellie. Og her snakker vi utvilsomt store fremtidsutsikter. Nå gleder jeg meg bare til jeg må fornye mitt eget bilde på adgangskortet til jobben. Om jeg vil være like tøff som Ellie har jeg derimot mine tvil om.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.