Hjelp! Hvordan skal vi lure en 12 uker gammel baby?

Vi har en utfordring. Ja, jeg vet. Det høres kanskje ut som tidenes enkleste oppgave. Å lure en 12 uker gammel baby bør jo være enkle saker. Men tro meg. Det er det ikke.

Saken er den at Frans er meget glad i pupp. Det har han utvilsomt fra sin far, og jeg forstår han særs godt. Han er derimot ikke veldig glad i smokk. Faktisk såpass at han ikke gidder røre den syntetiske etterligningen av en pupp som jeg stadig forsøker å gi han.

«Hva er det der for noe pappa? Plastikk? Hva skal jeg med den?»
«Eh pappa… Det ligger noe på meg. Kan du vennligst fjerne dette uidentifiserte uforståelige objektet fra mitt nærvær takk?»

Her vil nok mange foreldre tenke «Herregud så deilig! Da slipper du jo alt kavet med smokkeavvenning!» Joda, jeg ser at det å slippe å ta turen til Kristiansand for å gi fra seg smokken til selveste Kaptein Sabeltann kan virke fristende for mange, men jeg vet også av erfaring hvor mye mer styr det kan bli med barn som ikke tar smokk.

Mens Thelma var en ivrig smokketilhenger, så var Ellie rake motsetningen. Det medførte at mammaen løp i skytteltrafikk inn til henne om kveldene med puppen parat når hun våknet med cirka 10 minutters mellomrom etter å egentlig ha lagt seg.

Og det er nettopp der Frans er nå. Og aner du hvor irriterende det kan være å bli avbrutt akkurat i det det nærmer seg en series høydepunkt? Ok akkurat det er en liten overdrivelse. For så langt har vi vel rukket å tilsammen se den første halvtimen av episode 1 av serien vi begynte på etter at Frans ble født. Glem bingewatching! Bitwatching er det nye store!

Uansett vet jeg med sikkerhet at om Frans lærer seg å ta smokk så går vi en litt roligere tid i møte, på tross av at vi vil ha perioder hvor vi frenetisk leter etter erstatningssmokker i stelleveska, og vil møte på noen utfordringer når smokken må ta farvel. Men de utfordringene har jeg ingen planer om å fundere over nå.

«Nei nei nei! Jeg vil ha pupp! Du av alle burde forstå såpass pappa!»

Så hva er ditt beste triks for å få en baby til å ta smokk?

Jeg har foreslått for mammaen at vi skal smøre den inn med majones. Det ble kontakt avslått med trusler om at jeg kunne glemme både pappaerm og å sove i samme seng om det engang skulle vurderes å teste ut. Men hva gjør du for å lure en 12 uker gammel baby til å ta smokk?

Jeg lover ingen belønning for beste tips, men jeg kan friste med at det kanskje blir hakket mer energi til å glede dere med skriblerier på bloggen her!

Hvordan vil det gå med prosjekt smokketilvenning? Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Klarte vi å ta det perfekte 17. maibildet?

Grattis med dagen og vel overstått! Her i huset ble det mildt sagt en livlig dag i går med både vennefrokost, lekeplasstur og besøk på den lokale skolen med lykkehjul og 17. maileker. 

Når Ellie ramlet i seng så tidlig som klokka 18 var det like før jeg fulgte med i dragsuget.

Men klarte vi å ta det perfekte 17. maibildet? Det er jo ofte det store målet etter at en får barn og fokuset på 17. mai forandres dramatisk. Å kunne samle hele familien til ett enkelt bilde hvor alle er kledd i finstasen.


Det må jo helst skje før dagen egentlig er i gang og pappas dress blir dynget ned med ketschupflekker, issøl og avtrykk fra ivrige barnesko som ikke ser noen grunn til å ikke skulle klatre på pappaen slik som enhver annen dag.

Jeg kan like godt si det som det er at vi nok en gang ikke klarte å arkivere den store dagen for ettertiden. 

Det ble gjort flere forsøk, men det nærmeste vi kom var vel dette hvor i det minste 4 familiemedlemmer er med, og hvertfall 3 av 4 ikke ser totalt sjokkert ut:


Men jeg kan love dere at mammaen også så fantastisk ut:


Personlig er jeg nok aller mest fornøyd med dette bildet. Eller bildeserien er det vel egentlig. For når du skal ta bilde av ungen ikledd smokingbody og han plutselig må nyse er det kun en ting som teller: Å holde inne kamerautløseren til det hele er over!

Håper du også hadde en glimrende fest. Så blir det ny sjanse for å kapre det perfekte familiebildet neste år!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Har farfar gjennomført tidenes hevn?

Småbarnsforeldre snakker mye om søvn. Og vi legger utvilsomt utspekulerte planer om hvordan vi en dag skal ta igjen for tidlige morgener og sene netter når barna vokser opp.

Og jeg har en anelse om at Thelma, Ellie og Frans´ farfar har gjennomført tidenes mest utspekulerte hevn.

«Sove nå pappa? Er du teit eller? Livet har jo såvidt begynt!!!»

Her forleden dag kom jeg nemlig til å tenke på den første tiden da jeg flyttet hjemmefra. Da oppstod nemlig en noe merkelig rutine. Hver eneste søndag, sånn cirka rundt 8:30-9 om morgenen ringte nemlig telefonen min. Dette var i mobiltelefonens spede barndom, og som enhver 19-20 åring hadde jeg selvfølgelig telefonen på fullt volum i håp om at noen tilfeldigvis skulle komme på å ringe meg. Det kunne jo hende jeg ville få invitasjon til tidenes nachpiel lørdag natt. Slikt noe ville en jo ikke gå glipp av. Og det kunne jo til og med hende at det ringte en ung kvinne som ved et mirakel skulle ha fått mitt nummer i løpet av natten.

Slikt noe skjedde nok aldri. Derimot var det pappa på tråden hver gang. Med dårligere unnskyldning for hver uke som gikk. Hva han faktisk ringte for har jeg glemt, men det var henvendelser av typen «Vet du tilfeldigvis hvor den gule regnjakka du lånte av mamma og meg den gangen har blitt av» til tross for strålende sol utenfor. Eller «Jeg og mamma lurte på noe angående den turen til Oslo vi tenkte å ta om en 3 uker tid». Akkurat som det var presserende klokka 9 en søndag morgen.

Som alle 19-20-åringer var ikke søndag morgen akkurat mitt høydepunkt i uka. Og det hele endte da han ringte for 10. søndagen på rad da jeg ropte inn i røret»SØNDAG MORGEN ER MIN!!!!!». Da lo pappa rått. Og lenge. Før han la på.

Meg i 20-årene. Jeg var sjelden så glad søndag morgen. Men gjerne kvelden før…

Det er først nå, når jeg står med tre livlige barn, stadig mer vikende hår, lite sjarmerende blå ringer under øynene og akutt søvnmangel, at jeg innser at det hele må ha vært en lenge utspekulert, og godt planlagt hevn for min oppførsel i livets spede begynnelse.

Well played pappa! All respekt, men hevnen blir søt! Jeg spekulerer nå i hvordan jeg skal ta igjen for dette. Men jeg innser at jeg kanskje bør holde hodet lavt. Jeg har jo tross alt fortsatt ikke fått tilbake for at jeg medvirket til at et bilde av han og mamma i bagasjerommet på en Tesla havnet på instagramkontoen til en av Norges største komikere.

Men for moro skyld legger jeg ut nettopp det bildet én gang til.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

5 ting pappa ikke må gjøre på fødestua

Jeg har tidligere skrevet om pappaens rolle på fødestua. Det er unektelig en noe absurd situasjon hvor en mest av alt føler seg som 5. hjulet på vogna. Da Frans kom til verden ble det muligens satt verdensrekord i føding, så jeg fikk lite bruk for mine egne tips. Derimot fikk jeg litt innsikt i hva en pappa ikke bør gjøre under fødselen.

Det er lov å være en smule småsjokkert etter en fødsel selv om en for det meste har stått på sidelinjen og sett på.

Så her er 5 tips om hva pappaen ikke bør gjøre under fødselen, muligens delvis basert på egne erfaringer. Jeg overlater det til deg som leser å avgjøre eventuelt hvilke:

1. Ikke ta mammaen på ordet når hun mumler at det hele er falsk alarm.
Om mammaen har bedt deg bli hjemme fra jobb fordi fødselen er i gang, så er det bare å holde seg hjemme. Selv om hun kanskje noen timer etter sier «Jeg tror kanskje det ikke skjer noe likevel, så du kan bare dra». En fødsel går gjerne litt i svingninger, og den kan lett starte opp igjen, og da raskt. Om det skjer ønsker du ikke å sitte på jobb og få beskjed om at du må skynde deg hjem midt i rushen.

Da er det bedre å holde seg i ro hjemme og heller forklare situasjonen til kolleger neste dag om det faktisk viser seg å være falsk alarm.

2. Ikke sats på kollektivt eller å spasere frem til fødestua.
Selv om sykehuset kanskje ligger i 5 minutters normal gange fra hjemmet, så er ikke «normalt» noe som forbindes med fødsel. Da Thelma kom hadde jeg store planer om å ta bussen de 2 stoppene til sykehuset. Da fødselen først var i gang forkastet vi lett den ideen og fant heller nærmeste taxi.

Det er mye snålt med barn like etter fødselen. Men bilde at at ditt kommer ut på en møkkete parkeringsplass er nok et syn du helst vil unngå.

Jeg har også hørt historier om de som bodde «rett bak sykehuset» og tenkte de bare skulle gå over et lite jorde. Det de ikke tenkte på var gjerdet mellom jordet og sykehuset. Det er neppe noen god idé å klatre over et gjerde som høygravid. Og hvertfall ikke midt under en fødsel. Så sats på bil eller taxi i akkurat den situasjonen uansett hvor du bor.

3. Ikke parker langt unna fødestua
Igjen, det er ikke mens en fødsel er i gang at det beste er å forsøke å gå det hele av seg. Så ikke tenk på å følge alle regler og nødvendigvis parkere på sykehusets store parkeringshus når fødselen er i gang. I hvert fall ikke når det ligger et lite stykke unna selve fødestua.

Det fins som oftest noen parkeringsplasser forebeholdt fødende rett ved føden hvor en kan stå et par timer tid. Benytt deg av disse om du ikke skal hisse opp mammaen mer enn nødvendig når det står på.

4. Ikke somle alt for mye med å betale parkeringen
Det hender menn fomler vel mye, og vi liker spesielt ikke tanken på unødvendige parkeringsbøter. Dette overstyrer gjerne all rasjonell tankegang og medfører at vi pliktskyldig venter på å få betalt parkering. Og få lagt parkeringslappen behørig i bilvinduet. Selv når parkeringsautomaten tydelig er skadet, ikke klarer å lese bankkortet og printer ut lappen i sakte film.

«Haha pappa, fomlet du med noe så tåpelig som å betale for parkering mens mamma var midt i en fødsel? Du er ikke helt god ass.»

I 10 av 10 tilfeller er det verdt en bot på 500 kroner for å unngå å måtte se mammaen føde i et skittent parkeringshus. Eller, som nevnt over, å finne noe akuttparkering nærmere fødestua som faktisk er forbeholdt slike situasjoner.

5. Ikke forsøk å ta jordmors rolle.
Når du faktisk ankommer fødestua, noe de aller fleste heldigvis gjør i god tid og uten altfor mye sommel, så er egentlig din rolle delvis gjennomført. Nå skal du bare se til at mammaen har det best mulig, selvfølgelig tatt i betraktning av at hun tross alt skal sette et nytt menneske til verden, og at jordmor får rom til å utføre sin.

Det er av og til fristende å forsøke å overgå jordmor i tilrop og oppmuntring. Men det er faktisk en grunn til at jordmor sier «press» når hun gjør. Det er ingen grunn til at du skal gjøre det samme, og i verste fall vil du rope på helt feil tidspunkt. Så hold deg tilstede, tilgjengelig og tilsyne, men ikke gjør altfor mye ut av deg selv før mirakelet faktisk har kommet ut.

Lykke til!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Fredningstida er definitivt over! Nå er mamma og pappa fritt vilt. 

For en stund siden skrev jeg at overgangen fra 2 til 3 barn var minimal. Nå er det visst på tide å revurdere påstanden. 

Det er nemlig tydelig at Frans ga foreldrene sine en tilvenningsperiode. En 90 dagers fredningstid. Nå er den definitivt over. 

Den som sover synder ikke.


Joda, han ligger fortsatt lavt så lenge storesøstrene er våkne. 

Men så snart de har lagt seg har han bestemt seg for at det er hans tid til å skinne. 

Sover de? Nå pappa, nå blir det fest!!!


Og det pågår nesten nøyaktig til jeg og mammaen skal legge oss. Så ja, de få timene med alenetid på kvelden for meg og mammaen er definitivt forbi. 

Vi får smøre oss med tålmodighet og glede oss til vi får dem tilbake igjen. Når jeg fyller 55 og siste barn har forlatt huset. 

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat

 

Jeg gleder meg sånn til å komme hjem hver dag!

For tro det eller ei. Da møter Frans meg med verdens største smil og sprudler over sv glede for endelig å se pappaen igjen etter en lang dag!

Jeg har til og med bildebevis!


Ah, hvilken lykke det er å føle seg som en høyt elsket pappa!

Jeg har en anelse om at jeg ikke er alene om å bli møtt med lignende gledeshyl ved hjemkomst. Og til alle andre pappaer kan jeg avsløre at det heldigvis vil endre seg. Nesten helt uten innsats er dette hva som vil møte deg i døra om noen få år. 


Mer fjas? Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat

 

5 tips for ferie med barn!

Har du planlagt årets sommerferie med barna? Her er 5 tips du kan ta med deg for at ferien skal kunne nytes til det fulle! Nesten hvertfall.

Det blir en del overraskelser når en blir barneeier. Og noen kommer utvilsomt første gang en reiser på ferie med de små. Om du forventer deg å kunne slappe av, nyte livet og ta det helt med ro, så vil opplevelsen bli litt som å våkne som amerikansk demokrat 9. november 2016.

Ja du vil i så fall bli skuffa. Men ta det med ro, om en legger forventninglista lavt, innser at ferie med barn ikke akkurat er det samme som feriene du hadde tidligere og følger mine 5 tips nedenfor, så skal du se sommeren likevel blir ypperlig!

«Nå Thelma! Nå koser vi oss!!!»

1. Små barn tar ekstremt mye plass!
Tidligere, når jeg og mammaen dro på ferie, var det såvidt jeg hadde med meg håndbagasje. Her er det viktig å understreke at dette gjaldt meg og ikke mammaen. Krølltang, sminke, uante mengder hudprodukter og X antall klesskift krever utvilsomt mer.

Men langt nær så mye som oppakningen til en liten baby. Faktum er at jo mindre mennesker er, dess mer plass tar dem. Så ikke kryss av for «kun håndbagasje» når du bestiller flybilletten. De 40 kronene du sparer der og da vil koste deg dyrt senere.

Små barn tar mye plass, selv på enkel bilferie.

Ikke bare må du ha med klesskift. De skal også ha bleier og våtservietter for hele ferien, 15 ulike kremer for sart hud, badetøy, UV-dress, solhatt for alle situasjoner, tåteflaske, babycall, brystpumpe, bæresele, bæresjal, vannkoker og sammenleggbart badekar. Ok de to siste var sannsynligvis en overdrivelse. Men her er det ingen grunn til å satse på å reise lett. Heldigvis kan du i det minste sende vogna gratis om du skal ut og fly. Og der blir mitt neste tips viktig!

2. Utnytt vogna!
Vogna reiser tom, og det kan du med hell utnytte. Fyll den opp med bleiepakker, klesskift og alt annet. Du vil umulig få plass til alt du trenger i vogna, men du vil i det minste spare deg for ett ekstra kolli.

Du må forresten huske å pakke vogna rett om du skal fly. Ta av hjul om det er mulig, setebøyle bør tas av, og for all del løsne bremsen og ta ned kalesjen. Bagasjehåndteringen har tatt knekken på vogna vår flere ganger, og selv om vi har fått tilbake på forsikringen har det likevel ikke vært allverdens stas å trille rundt på ferie med vogn lappet sammen med gaffatape.

3. Skaff deg overnatting med balkong!
Ser du for deg at det blir en easy match med barn på tur? At de vil sove søtt i vogna si mens du og din kjære nyter en rolig middag på uterestaurant i Italia før dere rolig triller hjem til hotellrommet for å legge dere? Lykke til.

Kan hende er du heldig en kveld eller to. Men du bør beregne at det blir enda flere kvelder hvor du henger på hotellrommet og desperat forsøker å få den lille til å sove. Da er det veldig greit med en balkong mamma og pappa kan hvile ut på når roen endelig senker seg. Og kanskje like greit bestille middag via room service som nytes nettopp der.

De pengene du sparer på rom uten balkong er rett og slett ikke verdt det.

Ja, det ser supert ut. Men vent til klokka runder 19:00 og du må belage deg på å liste deg rundt på tå musestille og nøye deg med å nyte solnedgangen fra vinduet.

Enda bedre er nesten å leie en hel leilighet via Airbnb eller andre. Da står du fritt til å lokke døra til barnerommet og nyte ferien til det fulle når de sovner. Ikke minst kan du lage en del måltider i fred og mak, noe du fort lærer blir en luksus på ferie med små barn.

4. Vær varsom med restaurantbesøk
Å besøke restauranter med små barn er nemlig en av de store prøvelsene for foreldre. Dette gjelder ikke kun mens barna er bittesmå. Den utfordringen blir nesten større med barnas alder.

Jeg har selv lært meg å på forhånd å beklage til andre i vår umiddelbare nærhet når vi setter oss ned med to overivrige barn på slep. For det er ikke rent få romantiske middager som har ruinert ved vårt nærvær. Men du kommer ikke utenom restaurantbesøk på feireturen. Ta da gjerne med noe barna kan underholdes med, sats på å sitte ute om det er mulig så barna kan beskue området, eller ta seg en liten løpetur når maurene i rompa biter som verst. Ikke sats på en restaurant med krystallglass og linduker, og beregn besøket ditt utenom alle andres så dere slipper å vente for lenge på maten og det blir for sent for barna.

Så kan dere heller satse på å dyrke den ekte kulinariske opplevelsen en gang dere har mulighet til å dra ut uten barn.

Ta det med ro. Muligheten til romantiske restaurantbesøk uten barn vil komme senere!

5. Ikke sats for hardt på de store attraksjonene
Alt er avhengig av alder. Men så lenge barna er små skal det ikke mye til for å imponere dem. Jeg husker selv da vi tok med Thelma som treåring til Miami og tok turen til både papegøyepark, lekeland og togsafari. Hun var aller mest opptatt av å utforske hvert eneste toalett vi kom over.

«Glem dyra utenfor pappa! Hvorfor er det to såper? Og se den spennende formen på vasken! Og hør den turboen på håndtørkeren! Dette er denne turens soleklare høydepunkt, jeg er så glad dere tok meg med på ferie!»

Så ikke legg lista for høyt, og tenk mest gjennom hva du selv ønsker å oppleve. For sjansen er uansett stor for at du må tilbringe store deler av ferien din på ulike offentlige toalett hvor du utforsker ulike måter vasken slår seg på, har inngående samtaler om farger på såpe og tester hvordan låsene på de avlukkene egentlig fungerer. Kan en drømme om mer når en endelig har en velfortjent ferie?

God tur og lykke til!

Flere tips? Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat!

 

5 ting du IKKE sier til en nybakt mamma!

Jeg har tidligere gitt råd til fedre der ute angående ting de ikke bør si til nybakte mødre om de har lyst til å være med å se barna sine vokse opp. 

Men det er ikke bare fedre som trenger gode råd. Her er 5 ting absolutt ingen bør si til en nybakt mamma:

1. Har du forsøkt å gi den pupp/vugge/skifte bleie?
Mange vil gjerne komme med sine beste tips til mødre. Spesielt når barnet hyler som besatt. Men ja, mammaen har trolig forsøkt det aller meste og akkurat der og da, mens ungen hyler illsint, er ikke det hun trenger velmenende råd. 

Si heller «Gi den til meg, så kan du gå en tur eller no. Jeg fikser biffen!» Eventuelt skygge banen til moroa er over og ungen roer seg igjen.

2. Jeg hadde gjort det sånn om det var mitt barn…
Alle finner sin metode for sine barn som fungerer best for dem. Om mammaen ikke spør spesifikt om råd så er det heller ingen grunn til å føle trang for å korrigere nybakte mammaer. Det aller meste finner mamma og barn ut av helt på egenhånd.

3. Min fødsel var garantert 10 ganger værre!
Selv om jeg ikke har gjort annet enn å bivåne en fødsel føler jeg meg rimelig trygg på at en kan slå fast at det sjelden er gøy å gjennomgå en. Og mødre deler gjerne erfaringene med hverandre etterpå. 

Det er derimot ingen grunn til å forsøke å overgå en nybakt mammas erfaring. Selv ikke om du selv hadde en fødsel som varte i 3 dager, uten smertelindring og det føltes ut som ungen klorte seg fast på innsiden.

4. Bare vær konsekvent!
Oh yes, det tenkte jeg også før jeg fikk barn. Det ble kastet på bålet fortere enn Johanne Nilsdatter ble tatt av lokalbefolkningen i Kvæfjord i 1695. Ja det er utvilsomt et godt råd. Men ikke alltid like enkelt å etterfølge. Spesielt ikke i starten da barn er mer uforutsigbare enn Kim Jong-un på en regnværsdag.

5. Da jeg fikk Gunnar…
Bestemødre er fantastiske å ha. Men de kan samtidig være de som gjerne vil bidra mest med sine gode råd og tips. Og gjerne basert på hva de gjorde for 20-30 år siden. Og for nybakte mammaer kan nok svigermødre og hva de gjorde den gang pappaen ble født være de vanskeligste tipsene å svelge. Spesielt om de står med gulp på skulderen, ømme bryster, udusja og et barn som mest sannsynlig er besatt av djevelen på armen. 

Mitt aller beste råd til svigermødre, og mormorer, er å servere gode råd, men i det skjulte og heller som praktiske tips og ikke formanende innspill.

Flere tips? Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat!

 

Hvordan gikk det da mammaen dro på byen?

I går var dagen her. Dagen hvertfall Frans har gruet seg til. Men i en alder av 7 uker var det på høy tid. Mammaen forlot oss for å møte noen venner på byen. Hvordan gikk det?

Det var nok en anelse med spenning knyttet til om dette skulle gå bra. Den mest spente var utvilsomt Frans. 

Skal det mennesket med pupp dra ut? Er dere helt gale??? Ring Barnevernet!!!


Jeg på min side var aller mest bekymret for om mammaen hadde undervurdert sin egen sønns tilsynelatende endeløse apetitt. 

Dette var nemlig all melka jeg fant i kjøleskapet.

Jeg ble derimot ikke beroliget da mammaen sendte melding om at det lå mer melk klar i frysen. Jeg innså jo da at «et par øl» lett kunne ende opp i «full fest og nachspiel».

Så hvordan gikk det? Ble det fullstendig krise? Nektet Frans å ta flaske, kastet seg inn i en besatt tilstand og gjorde alt for å vise meg hvor ille det er når damen med pupp er borte? 

Måtte jeg kaste inn håndkleet, frasi meg min egenproduserte tittel «Superpapsen» og sende følgende melding til mammaen?


Jeg skal være helt ærlig. Å få han til å ta flaske var ikke noe problem. 


Utfordringen er at når han har drukket melka så forventer han en pupp å kose på. Der kommer jeg naturligvis til kort. Det er her det ofte blir komplisert. 

Det er da jeg tar frem alle fedres hemmelige våpen, og til tider aller beste venn. Nemlig hårføneren!


Deretter starter det en liten kamp om hvem som kollapser først. Frans eller ryggen min. 

Det ble en del silly walks i hjemmet vårt den kvelden. Vi gikk opp og ned i trappa, vi sang gamle røversanger, vi tok knebøy og vi diskuterte litt om Frans kanskje var mer sulten eller om han egentlig bare ville sove. 

Men jeg kunne hvertfall sende følgende melding til mammaen. 


Noe mer rakk jeg ikke å fyre av der og da. Men det var jo ingen grunn til å fortelle det til mammaen mens hun var ute. 

Var det gøy? Ikke akkurat der og da, hvertfall ikke om jeg skal tolke det begrensede språkforrådet Frans innehar. Men mammaen hadde det strålende, og det fortjente hun. 

Ikke minst sovnet Frans etter en halvtimes tid, og jeg klarte å sette meg lydløst ned i sofaen med han på fanget. 


Jeg fikk heller ikke bruk for melka i frysen, for noe nachspiel ble det visst ikke. Mammaen kom hjem i god tid før klokka 12. Glad og fornøyd. Så jeg kan lett innrømme at det ble knappe 5 timer alenetid med Frans.

Men jeg tror at Frans syns det ble mer enn nok, for det tok ikke lang tid fra Mammaen kom hjem til han sperret opp øynene og gledelig hoppet over til hennes trygge favn. 

Men da er den testen unnagjort. Hvilke muligheter jeg nå har åpnet for mammaen vet jeg ikke helt. Men jeg krysser fingrene for at hun ikke drar på 3-dagers bortreiseseminar med det aller første.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat

 

Nå skal Internett knuses!

Kim Kardashian kan ta en bolle med rumpebildet sitt. For søtere bilde enn dette finner du neppe på nettet.


Det er selvfølgelig en ikke utelukkende objektiv mening, men jeg kan garantere deg at dette bildet går rett i minneboka og blir stående for all ettertid. For jeg har en anelse om at når disse to vokser opp kan det bli langt mellom de helt rolige stundene med pur søskenkjærlighet.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat!