Dette må med i pappas fødebag!

Det er ikke bare mammaen som må forberede seg på en fødsel. Også pappaen må gjøre seg klar. Men hva skal pappaen pakke i sin del av den famøse fødebagen?

img_3967.jpg


Fødebagene er klare. Kan noen gjette hvem som er min og hvem som er mammaen sin? Ingen premie for korrekt svar…

Fødebag er så og si et eget studium for kvinner. Det fins nok flere velfylte forum som tar for seg temaet side opp og side ned. Det skal ikke forundre meg om det er skrevet doktoravhandlinger som tar for seg temaet. For utstudert er det garantert.

Men hva bør egentlig pappaen ha i sin fødebag?

img_3954.jpg

Her er det utvilsomt en del feller å gå i. Noen fedre lar mammaen forberede alt og blir stående på føden med et lite klesskift i hendene og murrende mage. Andre tar med seg alt de kan tenke seg de kan ha behov for. Men tro meg. Du trenger ikke å møte ditt nyskapte vidunder med nyinnkjøpte fotballsko og FC Barcelonas hjemmedrakt klar i hendene. Du rekker heller ikke å lese pondusbladet du kanskje pakker med om det hele skule gå litt trått. Badebukse trenger du heller ikke. Om du har hørt mammaen snakke om badekar på føden så er det ikke deg det er myntet på. Det vil du nok forsåvidt være glad for senere.

Jeg har vært gjennom to fødsler, så jeg har heldigvis gjort meg noen erfaringer. Det faktisk vil trenge er følgende:

Rene sokker og undertøy
Joda, det er mammaen som skal ta den tyngste jobben. Men det er ikke rent liten fare for at pappaen blir litt svett også. Da kan det være greit å være forberedt. En god venn endte opp med å nesten gå glipp av hele fødselen da han fikk for seg at han måtte gå ut og vaske føttene underveis. Men det er jo viktig å møte den nye verdensborgeren velkledd.

Deodorant
Dette med stress og svette skal på ingen måte undervurderes. Så om du ikke skal ende opp med å stå på føden med armene klemt inntill overkroppen som en noe evneveik Tyranosaurus Rex kan de være smart å ha en deodorant i bakhånd. Men pass på å velg en mest mulig duftfri en. Du ønsker ikke å bli sendt på gangen av mammaen som ikke holder ut lukten av deg der du står og tripper nervøst.

Sjokolade og brus
Dette er førstepri. Om du skal komme deg gjennom fødselen som en mann er det viktig at blodsukkeret er på topp. Noen vil kanskje påstå jeg har overdrevet her, men så har jeg også erfaring. Det er viktig å pakke nok til at det kan deles med mammaen. Erfaring tilsier at hun neppe har prioritert dette i sin egen bag.

Sleng gjerne med noe frukt også, men ikke pakk det på forhånd. Du har ikke lyst til å ta opp en to uker gammel banan mens du heier mammaen frem.

En avslått mobil
Mobilen må du også ha med. Du må sørge for både å ringe taxi, late som om du har kontroll på rietelleren og informere både egne foreldre og svigerforeldre om at noe holder på å skje.

Men du må for all del slå den av når det hele står på. Hvis ikke vil du ha svigerfar, gjennom svigermor, symbolsk hengende over skulderen din med strengt blikk og formanende røst forkledd som «bekymrede meldinger» om ting står bra til. Du har allerede nok å bekymre deg for, så bare skru mobilen av. Så kan du heller svare på de 10-20 meldingene når det hele er over.

Matpakke
En fødsel kan vare en stund. Og i utgangspunktet får ikke pappa mat på sykehuset. Du vil heller ikke risikere å måtte forlate moroa for å kjøpe deg en pølse på nærmeste kiosk. Så ta med matpakke. Men vær klar over at du for alltid vil måtte leve med mammaens historier om at det første du gjorde da fødselen var i gang var å tilberede deg en skikkelig saftig sandwich. Men det er jo ingen grunn til ikke å kose seg det lille en kan i et øyeblikk som dette spør du meg.

Et skikkelig kamera
Joda, mobilkameraene har kommet seg. Men noen øyeblikk i livet er det grunn til å forevige i ekstra god kvalitet. Så ta med deg kamera. Bare ikke fall for fristelsen til å ta det opp før det verste er forbi. Hvis ikke kan du risikere en snarlig skilsmisse. Det skal helst ikke være resultatet av en fødsel.

En stor fet fin sigar
Det fins noen øyeblikk i livet hvor en kan unne seg slikt. Og fødsel er utvilsomt en av dem. Så om du ser meg hutrende utenfor Ullevål sykehus med denne i munnen, så vet du hva som har skjedd.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

img_3965
 

Dette karnevalet tok kanskje litt vel av…

Det fins gode ideer, det fins geniale ideer, også fins det dem som en kanskje helst bør holde for seg selv.

I dag var det karneval i barnehagen! Det er jo en av mine absolutt favorittdager.

Da jeg var liten ble jeg nesten hvert år kledd opp i samme kostyme. Nemlig spøkelse. Eller rettere sagt liten gutt kledd i slitt laken med to hastig utklipte hull til øyne.

Det er vel forståelig at mamma og pappa, med tre barn og fulltidsjobb ikke akkurat fant tid til å sy de villeste kostymer. Helt ærlig var det vel et under at de i det hele tatt kom på at det var karneval før de leverte meg i barnehagen.

Men der har genene garantert ikke gått i arv. Så selv om jeg ikke kan sy kan jeg love at jeg har oversikt på når det er karneval i barnehagen. Og Thelma og Ellie var selvfølgelig kledd opp etter helt eget ønske!


Selv hadde jeg store planer om å bli med på moroa og hadde funnet frem både pølsekostyme og hundemaske.


Dessverre viste det seg raskt at mine planer slett ikke samsvarte med Thelmas. Så jeg fikk ikke engang følge til barnehagen, men ble sendt på jobb før moroa i det hele tatt hadde begynt.

En kan i det minste slå fast at det ble en interessant dag på jobb.


Om kollegaene mine satt pris på innslaget? Vil jeg absolutt tro. Jeg fikk blant annet flere innkallinger til det eksklusive møtet med tittelen «Lukket avdeling».

Ok, det ble ikke akkurat full fest på jobb. Jeg er usikker på om jeg hadde hatt fremtidig inntekt om jeg hadde gått med dette kostymet hele dagen. Men jeg er jo ikke den som er tapt bak en vogn. Så selvfølgelig ble det karneval på meg! For barna måtte jo hentes, og da klekket jeg ut det jeg antok ville være en genial idé.


Hvor genialt det var å hente i fullt kostyme? Vel, det kan nok diskuteres. 

Barna syntes utvilsomt det var hysterisk å se en pappa komme utkledd som en fjott. De voksne var ikke like begeistret da de måtte løpe rundt og roe ned 15 elleville feststemte barn som løp etter en voksen mann i pølsekostyme og hundemaske like før arbeidsslutt. 

Jeg har en anelse om at de akkurat hadde funnet roen etter heftig inntak av fastelavensboller og brus da jeg spradet inn som tidenes «Hot dog».

Så neste år skal kanskje drømmen om å delta på karneval i barnehagen legges på is. Men jeg innser nok at jeg snart må arrangere et lite karneval for å feire meg selv.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

En æra er forbi!

Jeg trodde pappas gudestatus skulle vare evig. Slik er det visst ikke…

Denne helgen ble det bursdagsbonanza til ære for Ellie. Hun fylte jo 3 år for litt over en uke siden, men det var først nå vi fikk markert den store dagen skikkelig. Vi snakker både barne- og familiebursdag. 


Det hele ble en svært så hyggelig affære. For det meste. 

Jeg hadde nemlig selvfølgelig mitt klassiske lille klovneshow som har blitt et fast innslag på barnas bursdager. Inntil nå hvertfall. 


Thelma mener nemlig at showet har sett sine glansdager. 

Ikke bare kan hun hvert eneste triks utenatt, og kan si de bløte vitsene før jeg slenger dem ut selv. Hun påpeker også at hun ikke akkurat vil felle en tåre om pappa ikke stiller som klovn på hennes bursdagsfest i år. 


«Hæ? Vil ikke ha klovneshow!!!??? Har du sjekka om Thelma har feber pappa?»

Jeg som trodde jeg skulle bli fast innslag i evig tid! Eller i det minste til barna flytter hjemmefra.

Ok, for at det siste ikke skal bli en realitet altfor tidlig får jeg nok bøye meg for Thelmas ønske. Og vi kan slå fast at den magiske grensa for at det er stas å ha en klovn som pappa går ved knappe 6 år. 

Heldigvis har vi jo et nytt offer for mine klovnestreker på vei, så jeg har enda noen gode år igjen. Også skal ikke Thelma se helt bort fra at hun får et lite overraskelsesshow når hun fyller 15. Et slikt nostalgisk gjensyn med barndommens moro vil hun jo garantert sette pris på!

Følg superklovnen på Facebook, Instagram og Snapchat

 

Hvem sin feil er dette?

Som alle andre oppegående familier har vi et fornuftig system for klesvasken. Trodde i det minste jeg…

Saken er den at som en klassisk A4-familie har vi to vaskekurver. Jeg antok selvfølgelig at vi fulgte den allmenne standarden for hvitt tøy i èn kurv og farget tøy i en annen. 

FullSizeRender (4)

Noen vil kanskje også påpeke at vi burde hatt en tredje kurv til tøy en burde være ekstra påpasselig med. Som historien viser ville nok det vært smart. Men slikt noe driver vi altså ikke med. Mammaen har, ifølge mitt minne, tydelig sagt at slike ting er en påpasselig med underveis.  

Jeg bør kanskje være glad til for at mammaen ikke er helt som alle andre. Men hun var ikke like fornøyd da jeg la den nye ullgenseren hun hadde kjøpt til meg, i kurven jeg antok var for farget tøy.

FullSizeRender (5)

Jeg kunne da umulig vite at kurven slett ikke var for farget tøy, men for tøy som skulle vaskes på 60 grader. Alle som har noenlunde kjennskap til kombinasjonen «ull» og «60 grader» vet at den ikke er helt heldig. 

For å si det slik hjelper det slett ikke at ullgenseren er dyr. Hvertfall blant det dyreste du finner i hyllene hos H&M, trolig sydd av ekstra små barnehender. Tvert imot.

Så vi kan slå fast at jeg stod igjen med en litt mindre genser. Veldig liten genser faktisk.

FullSizeRender (6)

Thelma på sin side ble svært fornøyd med nyervervelsen.

15965076_1150051055115718_1384236150241066580_n

Personlig tar jeg selvfølgelig ikke ansvar for dette, selv om mammaen på sin side mener all skyld her hviler på mine skuldre for ikke å ha satt meg inn i familiens vaskesystem. 

Men jeg kan jo vurdere å merke vaskekurvene nøye og sirlig heretter.
Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat!

 

Hurra for husets kuleste 3-åring!

Jepp dere! I da er den store dagen. Husets kuleste treåring fyller år!!!

_DSC2110

Det ble selvfølgelig feiret med både kake, gaver og krone! Det må bemerkes at på grunn av en forbipasserende ørebetennelse så har ikke dagen blitt markert skikkelig i barnehagen enda. Så noen egen krone har ikke den nybakte treåringen fått enda. Men heldigvis lånte storesøster velvillig bort sin ( som hun faktisk har spart fra da hun selv fylte 3).

_DSC2096_DSC2103_DSC2114

Av samme årsak har vi heller ikke hatt de helt heidundrande festene denne helgen. Men ingen grunn til å puste lettet ut for det. For neste helg tas det hele igjen med både barne- og familiefest. Så da blir det utvilsomt mer kake på både store og små.

Gratulerer med dagen Ellie!

_DSC2148
 

Blir det en gutt eller jente?

Her er svaret på spørsmålet sikkert alle, eller kanskje ingen, lurer på! Får Thelma og Ellie en lillesøster eller en lillebror?

_DSC19622
Treningen er i gang! Og Thelma og Ellies kusine bidrar mer eller mindre frivillig.

Vel, for å si det slik tyder all statistikk på at her går det én vei. Så langt har jo X-kromosonene tatt totalt overhånd på alt jeg og mammaen har skapt. Og det kommer vel kanskje ikke som noe sjokk at i mammaens familie er de tre søstre.

_DSC2074

Samtidig har det jo vært mer av en miks i min familie. Så det var jo en ørlitgen sjanse for at testosteronet denne gangen skulle slå igjennom.

Så hva blir det? Må jeg skjerpe flettenivået mitt enda et hakk?

_DSC2040

Må jeg for alltid kles opp i kjole og forbli prinsessepappaen?

dsc_0280

Eller vil det nå bli en smule balanse i familien? Vil det bli hvertfall èn som forstår nytten av å kjøpe inn en Playstation 4 fremfor å diskutere hva som egentlig er forskjellen på en genser og en cardigan?

Nå skal en jo aldri skue hunden på hårene, og kjønn kan plutselig ha veldig lite å si for personligheten. Men èn ting er helt sikkert: Om ikke lenge blir jeg en ekte kopi av Phil Dunphy! Og ja, om du ikke har sett «Modern Family» så anbefales serien på det absolutt varmeste.

Dunphys

Jepp dere, ifølge all moderne teknologi blir det en gutt som beærer oss med sitt selskap snart! Det blir jo en interessant utfordring for meg og mammaen. Vi har jo blitt rimelig trent på hvordan det er å ha jenter. Her går vi derimot inn i helt ukjent terreng.

Hvordan denne nykommeren vil få det med to rimelig sterke storesøstre som allerede er godt vant til hvordan ting skal være, våger jeg nesten ikke tenke på.

_DSC1431

Det blir utvilsomt en spennende oppvekst med både mye glede og en utfordring eller to underveis.

Følg moroa på  Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Du vet det er grunn til bekymring når…

…stillheten senker seg, og det ikke kommer en lyd fra barnerommet. Det er da du får gleden av å bli møtt av syn som dette:

unnamed (2)

Vel, jeg bør vel kanskje være glad til for at det ikke var stille kun avbrutt av lyden «Oi!!!» eller «Nå ble veggen fin!». Og en bør jo nesten være imponert av at ett av 5 hjerter faktisk ble plassert anatomisk korrekt.

Ikke minst fikk jeg drukket en hel kopp kaffe og lest en halv avis helt i fred. Med små barn i hus gjelder det å se det positive i det meste om en ikke skal ende opp som nervevrak.

Følg moroa på  Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Graviditetens roligste uke er forbi

Nå nærmer det seg med stormskritt fødsel her i huset. Heldigvis har den siste uka vært en dans på roser.

Til tross for at mammaen allerede har vært gjennom graviditeten to ganger sverger hun nemlig fortsatt til apper på mobilen som forteller henne uke for uke hva som skjer med kroppen. Mennesker har skapt nye individer hvertfall de siste 200.000 årene, så jeg kan ikke tenke meg at det som skjer inne i magen har forandret seg stort de siste 5 årene. Men jeg ser jo at det er mer interessant når dette skjer i ens egen mage.

I appen mammaen bruker står det også råd og tips til partner. Mammaen mener det hadde vært på sin plass om jeg også lastet ned appen for å følge med på dette. Men helt ærlig holder det nok for meg å få dem lest opp høyt jevnlig. For etter alt jeg kan forstå står det stort sett variasjoner av det samme her hver eneste uke.

I uke 10 stod det for eksempel noe a la:

«Det ligger et eventyr foran dere, og det er viktig at du allerede nå legger til rett for mammaen. Hva med å for eksempel tilby henne en god fotmassasje?»

Uke 15:

«Mammaen begynne å merke graviditeten nå. Det er viktig at du som partner gjør omgivelsene best mulig og trår til litt ekstra om mammaen for eksempel sliter med morgenkvalme. Hva med en fotmassasje for din kjære?»

Uke 25:

«Magen vokser. Det kan bli tungt for mammaen å gå i trapper og gjøre tunge løft. Her er det viktig at du som mann stiller opp og hjelper til. Som for eksempel å tilby en fotmassasje.»

Uke 30:

«Nå nærmer det seg stort den store dagen, og du vil nok merke at mammaens mage har blitt godt synlig. Hjelp henne å beholde gløden! Ryktene sier fotmassasje kan være tingen!»

Det er utvilsomt mennesker med sterk fotfetisj som står bak tekstene her. Eller som alle andre, ikke helt vet hvordan mannen skal forholde seg til graviditeten.

Men forrige uke, uke 34, var det plutselig en endring i teksten. Da kunne mammaen nemlig lese følgende høyt for meg:

unnamed (1)

Endelig en fornuftig oppfordring som jeg kunne ta på ordet!

Skal sies at jeg ikke føler meg overveldet av selve graviditeten, og jeg sover jo rimelig godt om natta allerede. Så det har ikke akkurat fungert som noe effektivt argument ovenfor mammaen at det står i appen hennes at jeg må hvile mest mulig. På den annen side så har hun heller ikke blitt mektig imponert over fotmassasjene mine de siste 34 ukene.

Men jeg har hvertfall gjort det jeg kan for å få slippe litt billigere unna. Som for eksempel å sette Ellie til å vaske huset:

Det skal sies at det eksperimentet ikke akkurat ble vellykket når det gjelder å få slappet av. Det viser seg at 3-åringer fort kan skape mer å rydde enn hva de faktisk klarer å vaske.

FullSizeRender (2)

Så skal det også bemerkes at det å finne tid til å hente seg inn og hvile ikke akkurat er enkelt i en hverdag hvor en allerede har skapt liv til to mildt sagt livlige barn allerede. Her er et eksempel på tilstandene rundt leggetid her i huset.

Følg den kommende trebarnspappaen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Gravide damer: Si ifra!

Her forleden dag opplevde jeg noe merkverdig. Og det ble klart for meg at gravide damer må lære seg å rope ut.

Saken var den at jeg og mammaen skulle på samme jobbkonferanse. Vi tok derfor T-banen sammen om morgenen. Det er ikke helt uvanlig at T-banen er såpass full at det ikke fins altfor mange sitteplasser. Det var samtidig såpass kaldt at de aller fleste, inkludert mammaen, hadde på seg store vinterjakker.

Selv om mammaen helt tydelig er gravid når hun går rundt hjemme i vanlige klær, så er det ikke helt enkelt å slå fast hva hun egentlig gjemmer under den tykke vinterfrakken. Og tidlig om morgenen er jo ikke det tidspunktet vi nordmenn er mest glade i å løfte blikket og studere våre medpassasjerer inngående.

Så isom forventet ble det ikke akkurat et renn av folk som reiste seg for å oppgi sin plass da mammaen høygravid lett spankulerte inn på T-banen.

Jeg oppfordret selvfølgelig mammaen til å gjøre folk oppmerksomme på at hun faktisk var høygravid og spørre pent om hun ikke kunne få sitte. Hun syns det var et forferdelig forslag. Mest av alt fordi hun syns det ville være ekstremt flaut. Hun syns heller ikke mitt forslag om at jeg skulle trå til og gjøre det på vegne av henne var spesielt forlystende. Tvert imot trakk hun seg lengst mulig unna meg da jeg høylytt begynte å hinte til at hun er gravid. Og jeg innså at dette faktisk er standarden hver eneste morgen når mammaen går på jobb og T-banen er full.

Men kjære mammaen og alle andre gravide. Dere må faktisk si ifra. Det er ikke alltid like lett å se at dere har en badeball gjemt under den store vinterfrakken. Og det er umulig å si om dere faktisk har et akutt behov for å sitte når dere på utsiden ser fantastiske ut.

Det er absolutt ikke noe flaut å høflig si ifra. Eller rope det ut klart og tydelig i en vennlig tone. Jeg er sikker på at enhver frivillig vil gi opp plassen sin og legge til rette så godt som mulig uten å føle noe videre over det bare de får et vennlig hint.

Så neste gang mammaen, om ikke du roper det ut, så gjør jeg.

IMG_3669

Nå spørs det om mammaen noen gang tar kollektivt sammen med meg før denne fødselen er trygt forbi.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Ny baby, er jeg klar?

Nå nærmer det seg med stormskritt at familien vår skal få et ekstra medlem. Det er faktisk kun 2 måneder til den store dagen om vi skal tro på moderne medisin. Og mange har i det siste spurt meg om jeg er klar for å bli trebarnsfar. Så er jeg klar?

Vel, vi kan trygt slå fast at når det gjelder dette med å anskaffe seg barn, så er det en fordel å ha et par fra før av. Ok, kanskje ikke med tanke på hvor mye energi en har til overs. Men i det minste har vi utstyret på plass.

Til mine søskens milde irritasjon har vi vært svært tilbakeholdne på å gi fra oss babyutstyr. Og for oss har det utvilsomt lønt seg. Så de facto kunne vårt nye familiemedlem nesten kommet i dag hva utstyret angår.

Rommet, med utsikt over halve Oslo, står allerede klart.

_DSC2084

Senga, som neppe kommer til å bli brukt på mange måneder enda, står nyvasket, oppredd, og alle skruer har blitt behørig etterstrammet.

_DSC2086

Stelleveska, som har vært gjennom bleieskift på unevnelige plasser, holder fortsatt. Så den står klar nyvasket og ren.

_DSC2087

Selvfølgelig står leker klare, både for å kunne øve opp finmotorikk og teste om vi har skapt nok et geni.

_DSC2091

Og i skuffen er et par ukers skift for en nyfødt brettet og klart til bruk.

_DSC2089

I boden står kanskje det viktigste av alt, nemlig vogna, som etter to barn faktisk fremstår nesten som ny. Så det bruktkjøpet i 2011 må kunne sies å ha vært et lite kupp.

_DSC2093

Ikke minst er hoppeballen, som neppe vil kunne brukes før barnet fyller 4-5, klar. Men det er mest av alt fordi mammaen ville ha den bort og vekk en dag Thelma hadde venner på besøk og det ble vel livlig lek like ved keramikkvasene hennes.

_DSC2092

Men det er vel kanskje på sin plass å påpeke at jeg personlig ikke akkurat har stått i bresjen for disse forberedelsene. Jeg skal ta på meg æren for å ha bidratt med både å hente frem saker fra loftet, og montering av seng. Men det ville nok skjedd lite her om ikke mammaen hadde brettet opp armene og satt i gang. Hun er ikke akkurat typen til å utsette ting som kan gjøres i dag.

Men på tross av disse forberedelsene så kan vel neppe si veldig mye om hvorvidt jeg faktisk er klar for å bli trebarnsfar. Vel, for å si det slik så kom jeg hjem for et par uker siden, etter jobb, fikk se mammaen, og tenkte «Å heidu! Det stemmer! Hun er jo faktisk gravid!» Slike småsaker er visst lett å glemme i en hektisk hverdag.

Jeg har også gjort et kjapt regnestykke og kommet frem til at det om ikke lenge er flere barn i familien enn voksne. Så det kan bli svært så interessant å se hvordan dette vil gå.

Om ikke annet så vil den nye verdensborgeren i det minste ha en velskrudd seng å sove i,  og en flott hoppeball å leke med. Så skal jeg nok gjøre mitt beste for å være en så godt som oppegående pappa.

Følg den kommende trebarnspappaen på Facebook, Instagram og Snapchat.