Jeg har gjort tidenes bommert!

Det er mange feller en kan gå i som småbarnsforelder. Men visse har større konsekvenser enn andre.

Like før helgen, da jeg  leverte Ellie i barnehagen, kom en av de ansatte farende ut. I hendene hadde hun en perm med en tabell for alle barna.

I det samme innså jeg at jeg hadde helt glemt å svare på hvilke dager Ellie skal være tilstede i barnehagen i vinterferien. Det hadde jo stått tydelig på ukeplanen at vi måtte gi beskjed om det, så de ansatte kunne få lagt bemanningsplan.

Jeg kjente kaldsvetten renne nedover ryggen og ble rimelig ør i hodet da jeg innså hva som var i ferd med å skje. Å ha aleneansvaret hjemme med både Frans og Ellie på dagtid er mildt sagt interessant. Å ha det i en hel uke er muligens fatalt.

En ting er sikkert. En uke med aleneansvar for disse ville i hvert fall ikke vært kjedelig.

Så før den ansatte rakk å si mer enn «Jeg bare lurte på…» ropte jeg ut «Hele uka!» og krysset både fingre og tær for at det enda ikke skulle være for sent å gi beskjed om at Ellie ville være høyst tilstede i barnehagen i vinterferien.

Heldigvis viste det seg at jeg var akkurat innafor. For den ansatte smilte og gjentok mitt noe paniske svar for å bekrefte at jeg hadde absolutt null ønske om å fungere som alenepappa for to elleville småtroll en hel uke.

Jeg bekreftet med lettelse og tørket svetten, og det som muligens var en tåre, over å ha kommet helskinnet ut av klemma jeg nesten satt meg i.

Men lykkefølelsen forsvant senere på dagen da mammaen kom hjem etter å ha hentet Ellie i barnehagen. Med forundring, moderlig kjærlighet og en dråpe av det jeg vil påstå var skadefro var det første hun sa da hun kom inn døra: «Hva har du og Ellie planer om å gjøre til uka?»

Mammaen kunne nemlig opplyse om at da hun og Ellie skulle skulle gå hadde en ansatt ønsket henne god ferie. Da mammaen reagerte noe forundret hadde hun fått opplyst at jeg hadde sagt at Ellie skulle være borte fra vinterferien hele uka.

Det var da jeg innså den fatale bommerten jeg hadde begått. Og det gjør kanskje du også. Den ansatte jeg møtte om morgenen lurte ikke på hvilke dager Ellie skulle være i barnehagen. Tvert imot! Hun lurte på hvilke hun skulle være borte.

Mitt svar «Hele uka!» var jo et fullgodt svar også på dette. Mitt paniske stemmeleie kan jo sågar også ha blitt tolket som ren lykke over at hele familien skulle en hel uke på ferie.

«Oh shit pappa…»

Så ja, denne uken kan bli rimelig interessant. Den blir i det minste langt fra like rolig som jeg hadde planlagt. Og jeg har en anelse at om jeg i det hele tatt overlever så kommer jeg til å være flere tiår eldre ved ukeslutt.

Jeg og Ellie er veldig glade i hverandre. Men det er unektelig godt for både henne og meg at hun har en barnehage å gå til og jeg har en jobb, så vi ikke er oppå hverandre 24/7.

Denne uka kan bli livlig…

Og ja,vi skal nok finne på noe ekstra gøy et par av disse dagene, men jeg skal også rimelig tidlig mandag morgen ta en telefon til barnehagen og spørre veldig pent om det ikke er plass til ett barn til i det minste for et par av dagene i vinterferien.

Følg Superpapsen på FacebookInstagram og Snapchat.

 

Slik får du verdens beste pappaperm!

Det er mange pappaer som overtar permisjonstiden sånn akkurat rundt denne tiden av året. Og etter min høyst personlige erfaring fødes de fleste barn sånn cirka rundt nå. I det minste ble mine det. Mange nybakte pappaer er kanskje en smule nervøse ved tanken på å skulle ha eneansvaret for sitt eget barn for aller første gang.

Slapp av, alle pappaer har vært der, og om du bruker tiden i pappaperm bra vil du få en opplevelse som vil kunne gi deg minner for livet! Og kanskje også barnet.

Overgangen fra å henge med myke fine mamma til en lett skjeggete pappa kan være ganske brutal for både barn og foreldre.

Her har du noen enkle tips å ta med deg på veien for en mest mulig vellykket pappaperm:

Ikke sitt hjemme!
Det verste du kan finne på i pappapermen er å bli sittende hjemme med ungen hele dagen. Det er slike tilstander som medfører sure barn, irriterte mødre og som ender opp med fedre som påstår pappapermen er det verste de har opplevd.

Ja, det kan virke forlokkende å henge i stua med «Huset på prærien» og «Dr. Phil» surrende i bakgrunnen. Men om du oppholder deg innendørs 14 uker i strekk med din helt personlige Idi Amin som eneste samtalepartner vil du få en elendig opplevelse. Så kom deg ut og opplev ting sammen med barnet ditt. Det er da det blir gøy!

Kom deg ut av huset. Det er da pappaperm blir gøy for både far og barn!

Ikke la mammaen styre showet
Halve poenget med pappapermen er at pappa og barn tidlig skal knytte kontakt. Da må det foregå på pappaens premisser. Så ikke ta hensyn til hva mammaen syns dere bør gjøre. At hun hadde det fantastisk med sin barselgruppe betyr ikke at du vil ha det like gøy i samme setting. Så finn på dine egne aktiviteter.

Om du liker babysang så gå gjerne på det. Babysvømming er alltid gøy. Åpen barnehage anbefales. Og det lokale treningssenteret kan nok fint legge til rette for at du kommer med baby på slep. Eller hva med å sjekke med den lokale pistolklubben om de vil arrangere babyvennlige sikkerhetskurs for lokale pappaer, og mødre, i perm?

Så lenge barnet får mat, får sove og får kjærlighet, så setter ikke de allverdens krav til hva dere finner på. Om pappa er glad så er som oftest de også fornøyde.

La mammaen konsentrere seg om jobb og studier, så kan du ta kontrollen hjemme!

Følg dagsrytmen
Selv om du forkaster mammaens innspill til at dere bør dra på babyyoga, bæreselebalett eller bakekurs for babyer (selv om alt dette selvfølgelig er stor stas også for fedre som våger) er det smart å ta til seg én ting. Nemlig oversikten over når ungen skal ha mat og når den skal sove.

Så lenge du klarer følge denne så vil du se at pappapermen blir langt morsommere for alle parter.

Hold deg til 1 aktivitet om dagen
Noen pappaer er vel ivrige og skal gjerne rekke babysvømming om morgenen, lunsjbesøk på jobben og ettermiddagsmatiné på babykino på samme dag. Jeg skal love deg at det kommer til å medføre at mammaen kommer hjem til en nær komatøs pappa, og en rimelig amper unge.

Heldigvis har du noen uker på deg så du trenger ikke rekke alt på en gang. Om du holder deg til 1 aktivitet om dagen, om det så er å ta en tur til nærmeste lekeplass, så vil du overleve også dette eventyret.

Du kan bli rimelig svett om du forsøker å gape over for mange aktiviteter om gangen.

Beregn god tid
Ting tar tid med babyer. Bleier skal skiftes, katastrofeområdet som kalles kjøkkenbordet skal ryddes, ytterklær skal tas på, og så av igjen når nok en bleie skal skiftes. Så beregn god tid, og ikke stress om du ikke kommer frem i tide.

Da må du kanskje finne på noe annet enn planlagt akkurat den dagen. Men i det du begynner å stresse er løpet kjørt.

Det er lov å slappe av
Pappapermen skal ikke være noe maraton for å rekke flest mulig aktiviteter. Så det er absolutt lov å ta en helt rolig dag innimellom. En dag hvor du nettopp befinner deg på gulvet i stua. Men jeg vil anbefale å bytte ut «Huset på prærien» og «Dr. Phil» med «Simpsons» eller noe annet hakket mer oppbyggelig.

Drikk øl!
Det skal ikke skyves under en stol at foreldrepermisjon kan være mer utmattende enn en heltidsjobb. Og en kan bli ganske småsprø av å forsøke å ha en oppegående konversasjon med en liten unge uten talegaver hele dagen. Selv om det er snakk om ens egne gener. Så det er viktig å komme seg litt ut og møte gode venner. Så når mammaen kommer hjem, ser at pappaen er faretruende nær å gå på veggen, er det viktig at hun av og til ytrer ordene «Hva om du går ut og tar noen øl med kompisene dine i kveld?»

På slutten av pappapermen vil du også utvilsomt være en superpapppa. Selv om det kun fins èn Superpapsen…

Men husk også kjære pappa, at dette går begge veier. Så jo mer du gir nå mens mammaen er i perm, jo mer kan du høste når du kommer dit selv!

Lykke til og kos deg!

Følg Superpapsen på FacebookInstagram og Snapchat.

 

Er det ungdommen en bør fokusere på når det kommer til nettvett?

Det er ikke alltid like lett å følge med i nyhetsbildet når en har hendene fulle av barn. Derfor har jeg ofte NRK alltid nyheter gående i bakgrunnen i håp om at jeg skal snappe opp noe av det som foregår i samfunnet utenfor i løpet av dagen. Og her forleden dag kom jeg over en forunderlig liten sak.

Vår barne- og likestillingsminister, Linda Hofstad Helleland, hadde nemlig klart å selge inn til NRK at hun har hatt et personlig møte med Facebooks sikkerhetssjef.

Formålet med møtet var å diskutere hvordan foreldre kan forberede barn og unge på godt nettvett i møte med den digitale verden. Jeg kan bare anta at møtet konkluderte noe ala «Facebook har alltid sikkerhet i fokus, spesielt for barn og unge. Vi tillater ingen barn å benytte våre tjenester, men det er viktig at foreldrene følger med på hva barna gjør, at de slår ned på mobbing på nett og for all del at ungdommen ikke kler av seg.»

Det finnes ganske solide etablerte miljøer i Norge som har jobbet med dette i en årrekke og som vet at det krever litt mer enn å be ungdom om å ikke kle av seg i møtet med digitale medier. Men jeg syns det er på høy tid at både regjeringen og samfunnet forøvrig legger fokus et helt annet sted enn på ungdommen. Det er kanskje ikke de som har det største behovet for å lære seg nettvett og at mobbing på nett er like ille som mobbing i det virkelige liv.

Jeg sier ikke at netthets blant ungdom ikke er et problem. Men utviklingen i kommentarfeltet, hvor foreldrene til flere av de unge under fullt navn legger ut grov hets om både enkeltpersoner og menneskegrupper er langt mer skremmende. Et nylig eksempel er en enkel video fra Rema 1000 i anledning valentinesdagen som nylig ble møtt med en vegg av hets og rasisme i kommentarfeltet. Kun fordi det var en kvinne med hijab med i reklamen.

Hvordan kan en håpe å lære barna til disse kommentatorene god folkeskikk og fornuft på nettet når de selv følger sine foreldre på sosiale medier og ser hva de skriver i kommentarfeltene?

Så jeg og Helleland deler bekymringen for barn og unges møte med digitale medier. Det er mange utfordringer de vil møte. Men det aller viktigste arbeidet akkurat i disse dager er kanskje å ta en runde med foreldregenerasjonen før en kan ha håp om å påvirke de unge. Og det viktigste verktøyet for å gi barn og ungdom godt nettvett går nettopp gjennom foreldrene.

Jeg er rimelig sikker på at det er en nær umulig oppgave å lære ungdommer nulltoleranse mot mobbing på nett så lenge foreldrene går foran som håpløse eksempler.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat!

 

Frans og jeg skal på karneval!!! Men hva skal vi gå med?

Jaaaa!!!! Jeg og Frans var innom Disen Gård åpen barnehage forrige uke. Der slapp de den fantastiske nyheten om at de skal ha karneval denne uken! Dere kan jo gjette hvem som var den første til å melde seg på…

Jeg var såpass i ekstase at jeg ikke helt fikk med meg all informasjonen som ble gitt. Det ble slengt ut noe jeg tolket som velmenende råd om å gjøre utkledningen enkel. Og nøye seg med kanskje noen påmalte værhår i ansiktet.

Sant og si var jeg godt på vei ned til fest- og morobutikken Standard for å se på utvalget deres i babyavdelingen. Det var helt til jeg kom på at kontoen er ganske slunken for tiden med jul rett bak oss og flere bursdager rundt hjørnet.

Jeg må nok derfor nøye meg med utvalget vi har hjemme. Men hva skal så jeg og Frans kle oss ut som?

For Frans er saken rimelig klar. Med to storesøsken mangler det ikke på muligheter. Men med to storesøstre innebærer 90% av utvalget at han må gå på fest i en eller annen form av prinsesse.

Personlig hadde det vært helt innafor, men storesøsknenes forsøk på å kle han opp så langt har ikke akkurat skapt ellevill jubel.

Jeg vurderte også et øyeblikk å la han gå som Pippi. Uansett kjønn er jo hun forbilde for alle barn. Og dyr.

Men det eneste reelle alternativet er egentlig kyllingdrakta jeg kjøpte inn før Thelma ble født.

Jeg frykter denne snart er for liten til samtlige barn og må ta turen videre til kommende nieser og nevøer. Så den må nesten brukes mens vi enda kan.

Men hva skal så jeg gå med? Mammaen var en smule skeptisk og spurte om foreldrene faktisk skal kle seg ut. Men i all informasjonen jeg har lest om karnevalet står det ingen steder «NB: Foreldre skal ikke ha kostyme!» Så det er klart jeg skal gå utkledd!

Jeg har gått gjennom kostymelageret og står igjen med 5 alternativer for den store dagen. Så hva tror du vil gjøre mest suksess blant små babyer og foreldrene deres?

En levende pølse, hundekostyme, klovn, amerikansk soldat fra Vietnam-æraen med tilhørende sjargong eller Sovjetisk KGB-general?

Akk, så mange muligheter, så lite rom for å ta dem i bruk. Jeg vurderer å ta med alt og skifte hver gang jeg er en tur på do, men det vil nok utvilsomt mammaen si er en dårlig idé.

Hva blir det til slutt? Følg med på Facebook, Instagram og Snapchat!

 

Hva syns Frans om pappas danseoppvisning?

I dag fikk vi endelig tatt en skikkelig test av pappapermaktiviteten alle har gledet seg til!

For noen uker siden tok jeg og Frans turen ned til Sentralen i Oslo. Der arrangeres en permisjonsaktivitet hakket utenom normalen. Nemlig Babydans!

Første gangen vi tok turen endte jeg og Frans opp med å få en privatleksjon med instruktøren Beata K. Iden. Vi var nemlig de eneste deltakerne denne dagen.

Beata, som er profesjonell danser og har jobbet mye med dans både for og med barn. Men å lære bort dansesteg til en mann totalt blottet for rytmefølelse med en baby på armen må ha vært en av de vanskeligste oppgavene hun har stått ovenfor.

https://www.facebook.com/Superpapsen/videos/1511671458953674/

Men denne gangen var vi langt fra de eneste deltakerne.

En gjeng mammaer med hakket mer sans for takt og tone hadde også tatt turen. Så vi skulle virkelig få testet rockefoten!

Babydans er rett og slett det det høres ut som: Dans med babyer.

Timen starter opp med myk oppvarming av barna. Det betyr ikke mye annet enn å stryke dem lett med varme hender. Oppvarmingen for foreldrene er derimot noe tyngre, men overkommelig for alle.

Deretter ledes du inn i lett koreografi til tonene av Knutsen og Ludviksen «Knutsens drøm» og Luis Fonsis «Despacito», før det hele avsluttes med en rolig kosestund.

Mammaene i rommet hadde en viss sans for rytme, noe barna deres tydelig satte pris på. Verre var det med han ene pappaen som var tilstede, altså undertegnede.

https://www.facebook.com/Superpapsen/videos/1539518309502322/

Selv er jeg forkjemper av mottoet «Dans med den rytmefølelsen du har». Men det kan virke som om Frans ikke er helt enig i dette. Han tok nemlig turen bort for å betrakte snøværet utenfor så fort han fikk sjansen.

En kan bare anta at han allerede i en alder av 11 måneder har evnen til å bli flau på pappaens vegne. Men jeg klarte til slutt å lokke frem noen smil hos han også. Eller mulig det var rå latter over pappas forsøk på dansesteg..

Alt i alt fikk vi danset fra oss. Vi blir nok neppe hyret inn til nasjonalballetten med det første, men det var vel verdt turen.

Denne gangen fikk vi også være med på en enkel innføring i babymassasje med Kristin Lien Selvaag, kiropraktor og babymassasjeinstruktør. Slike ekstratilbud kommer jevnlig som små drypp i babydanstilbudet under navnet «Babydans PLUSS».

Og for pappaer som kan tenke seg å ta turen, men syns det er skummelt å ta turen kan jeg avsløre at jeg lang fra er den eneste mannen som deltar på Babydans. Jeg så hvertfall én som gikk inn for å delta på timen etter meg!

Babydans arrangeres på Sentralen hver mandag klokken 11:00 og 12:30 og koster 90 kroner for å delta.

Summa sumarum:
Babydans er en spennende aktivitet litt utenfor normalen. Så dette er tingen for deg som er glad i å utforske nye arenaer sammen med barna. Karakter: 5/6

Pluss:
– Moro for både barn og voksne

– God trening

– Inneholder bra bonusaktiviteter

– Arrangeres på Sentralen i sentrum med gode lunsjmuligheter både på huset og i gatene rundt

Minus:
– Få minus her, men du bør jo være bittelitt glad i å bevege kroppen til musikk.

Flere aktiviteter i permisjonen? Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Jaaaaa!!! Endelig er det bevist!

Mange har stilt spørsmål og påstått at det umulig kan være sant. Men nå har jeg håndfast bevis på at det faktisk er sant!

I går var nemlig den årlige feiringen for bloggnettverket United Influencers av stabelen. Vi var samlet på hotellet Moxy Oslo X for en skikkelig feiring. Og ja, jeg kan love deg at bloggere og deres medløpere vet hvordan en skal få til en skikkelig fest.

Meg og en håndfull av de herlige menneskene som legger til rette for at jeg kan beholde mitt eget lille sære hjørne på nett. Foto: Eventlive.no

Tradisjonen tro ble de gjeve UI-prisene delt ut. De er kanskje ukjente for mange, men for enkle bloggere rager disse høyt. Det er jo få ting vi liker mer enn å få fokus på oss selv og galskapen vi holder på med.

Som en person som ikke står tilbake både for å kjempe for stellebord på herretoalett, delta på bæreseleballett og ha flammende slagord i 8. marstoget, så har jeg jo fått noen kommentarer vedrørende min kjønnsidentitet. Noen menn, og sikkert en eller to damer, antar at jeg for lengst har grodd pupper og kjønnslepper.

Kort sagt at østrogennivået i kroppen for lengst har fortrengt testosteronen.

For min egen del bærer jeg anklagene om å være en femiklatt med knusende ro. Jeg er rimelig sikker på mitt eget kjønn og hva jeg har mellom bena. Men for de som måtte lure har jeg nå endelig beviset!

For hvem tror dere stakk av med den gjeve prisen «Årets Mann» under gårsdagens prisutdeling? Joda, ingen ringere enn undertegnede!!!

Foto: Eventlive.no.
Det er lov å bli glad når en mottar et håndfast bevis på at en er mann. Og beviset er en svært gjev pris! Foto: Eventlive.no.

Ok, den fulle tittelen på prisen er egentlig «Årets Mannlige Influencer». Men det er jo av mange ansett som en egen kunst å kunne forkorte så ting blir hakket mer forståelig.

Årets MANN(lige influencer) takker for æren! Foto: Eventlive.no.

Men fra tull til litt alvor, vi snakker en gjeng med ekstremt dyktige og engasjerende innholdsskapere samlet på ett sted. Jeg kan nevne i sleng Iamdaddychris, Geeohsnap, Lars Zachariassen, Bukkefall, Joachim Kleven, Mads Molvik og mange mange flere svært dyktige mennesker som jeg kan garantere at alle er menn.

Å bli kåret til årets mannlige influencer blant disse er en enorm ære.

Christoffer Nyhus (Iamdaddychris), Geir Ove Pedersen (Geeohsnap) og undertegnede. Det er ikke ofte jeg får henge med såpass kule pappaer! Foto: Eventlive.no

Jeg er ekstremt ydmyk og håper dere som følger meg og mitt lille hjørne på nett også syns det er fortjent. Jeg har uansett planer om å sveve på dette en ganske god stund fremover.

Superpapsen menger seg med dansecrewet Storytellers! Og her kan enhver tolke som en vill, men jeg tror enkelte av gestikulasjonene er ment å underbygge det faktum at jeg er mann 😛 Foto: Eventlive.no.

Premien jeg fikk? Hårbehandling hos Hairport frisør. Sist jeg sjekka toppen er det ikke mye som kan reddes der, så den får nok mammaen som takk for at jeg fikk dra på fest. Så får jeg heller klare meg fint med æren.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

 

Dette skulle ikke vært lov!!!

Jeg har gjort det igjen. Og ja, det er ikke første gangen. Men denne gangen nekter jeg å ta skylden!

Jeg klarte mannebragden å vaske Frans’ sin ullstrømpebukse på 60 grader. For å si det sånn kommer neppe Frans til å bruke den igjen.

Det verste er at det ikke var en glipp engang. Saken var den at jeg skal på bloggfest i kveld. Og som mange menn før meg hadde jeg selvfølgelig ikke vasket skjorta til kvelden.

For å unngå å bli trendsetter og møte opp til fest i helsetrøye satser jeg på at en omgang i vaskemaskinen med påfølgende tørketrommel skulle bli redningen. Og når jeg først var i gang slang jeg i litt annet hvitt tøy for å bidra til familiestellet.

Deriblant Frans’ hvite strømpebukse. Klok av skade sjekket jeg nitidig om strømpebuksa hadde en merkelapp med tydelig skrift «ADVARSEL: ULL!» men ikke hadde den merke, og den føltes som bomull. Home safe tenkte jeg.

Men hvem i huleste produserer ullstrømpebukser uten å merke dem tydelig!!!???

Alle vet jo at det fins menn her ute som ikke aner forskjell på syntetisk nylon, merinoull og økologisk alpakka!!!! Hvordan skal vi noengang få reell likestilling her i landet når vi motarbeides på denne måten?!

Her bør både Forbruker- og Likestillingsombudet snarest på ballen! Vi burde egentlig få en egen støttegruppe! Ja, det lukter mistenkelig som et oppdrag for min gamle venn John Tender for de som minnes han.

Men enn så lenge vil jeg si til mammaen at denne blemmen nekter jeg å ta hele skylden for.

Og Ellie blir nok overlykkelig over en ny bukse til dokkene sine…

Pappa, den der får du forklare mamma. Og hold meg langt unna!
 

Vi har vært med på en norgespremiére!

Den kulturelle dannelsen av Frans fortsetter. Og denne gangen har vi gjort noe svært voksent, men rimelig barnslig likevel.

Etter at jeg tok over permisjonen har jeg jo innsett at det er min plikt å ikke bare sørge for at Frans får i seg føde og litt omsorg innimellom. Han må jo også fostres kulturelt.

Og det er ikke til å skjule under en stol at også pappaen kan ha bruk for det siste. Det er vel noen år siden jeg opplevde noe kulturelt som ikke ble vist på Netflix, NRK eller andre skjermvennlige verktøy eller fra scenen på Øyafestivalen.

Uansett slo jeg og Frans raskt til da det åpenbarte seg en mulighet for å delta på en norgespremière av virkelig høykulturell karakter.

Selveste Kunstnernes hus åpnet nemlig dørene for babyomvisning for aller første gang! Og jeg og Frans trillet sporenstreks ned. Ikke overraskende var jeg den eneste pappaen som så muligheter for å legge et tidlig fundament for barnets forståelse av kunst.

Men det var desto mange flere mammaer som hadde tatt turen. Så alene var vi slett ikke.

Utstillingen som hang oppe da vi tok turen var med kunstneren Vanessa Baird. Dessverre skulle utstillingen tas ned helgen etter, så akkurat denne er det ikke mulig å få med seg her lengre. Men den var unektelig en opplevelse.

Med babyomvisningen fulgte det også en guide som fortalte både om kunstneren og kunsten. Og Vanessa Baird er en kunstner med sansen for det både politisk ukorrekte og det groteske. Hun syns en like godt kan lage et flott stilleben av en stor bæsj som av et fruktfat eller en vase med vakre blomster.

I det en kom inn la en først merke til de mange fargene før en sakte oppdaget at kunstverket var proppet med små detaljer som forsøkte å overgå hverandre i obskjøniteter.

Personlig syns jeg det var både interessant og gøy, men Baird er kanskje ikke en kunstner for de hårsåre blant oss. Men smaken er som baken, og den er heldigvis delt, noe Vanessa flerfoldige ganger hadde avbildet i sitt verk. Så for barn vil nok utstillingen ha vært særs morsom, selv om noen foreldre kunne fått problemer med å forklare i detalj rundt hvert enkelt element.

Men hva syns Frans? Jeg tror faktisk også han ble slått litt ut av alle fargene i det vi gikk inn i utstillingen. Men bortsett fra det var han ikke veldig interessert. Derimot syns han det var stas med et gedigent gulv å boltre seg på.

Men det ble ikke altfor mye boltring med tanke på at det hang kunst for millioner på veggene laget av tørrpastell på papir som ville kunne bli ødelagt om en såvidt sveipet bort i den.

Men her hadde Kunstnernes hus tatt en meget god vri. Etter omvisning ble nemlig alle foreldre og barn invitert ned på deres aktivitetsrom. Her hadde de lagt ut matter så barna kunne krabbe rundt, bød på klementiner, og tilbød både barn og voksne å prøve seg som kunstnere selv.

Frans forsynte seg grovt av klementinene, mens jeg grep muligheten til å teste mine kunstneriske evner.

Vi var jo tross alt i Kunstnerenes hus, og muligheten for å bli antatt til Høstutstillingenhar aldri vært større! Men jeg må nok innse at det neppe blir noen realitet med det første.

Det hører også med til historien at Frans ikke bare forsynte seg grovt av klementinene, men han tog også en stor bit av tørrpastelblyantene vi hadde til rådighet. Jeg krysser bare fingrene for at tørrpastell også inneholder en viss form for næring.

Summa sumarum
Som norgespremiere på et helt nytt tilbud for barn og foreldre i permisjon var det slett ikke dårlig. Jeg for min del håper virkelig Kunstnernes hus gjentar dette. Jeg kan jo ikke være sikker på om det løftet Frans kulturelle dannelse til nye høyder, men jeg føler i det minste min egen fikk en løft. Ikke minst var det gedigent pluss med samlingen etter omvisning hvor barna kunne få bevegd seg litt. For kunstutstilling vil nok uansett aldri ble den mest barnevennlige aktivitetem. Men selve omvisningen og tilbudet er det all grunn til å sette pris på. Karakter: 4/6

Pluss:
God omvisning, med høy takhøyde for barnegråt og barnelatter.
Egen samling med rom for barna til å bevege seg etterpå.
Kunstkurs for foreldrene.

Minus:
Kanskje mest interessant for foreldrene som aktivitet.

Babyomvisninger legges ikke ut på hjemmesiden til Kunstnernes hus, men informeres om på deres Facebook-side.

 

Slapp av, kona di har ikke vært utro selv om «Broen» påstår det!

Sesong 3 av serien «Broen» går for tiden på NRK og byr på stor spenning. Dessverre er det muligens ikke bare på skjermen spenningen skjer.

Her må jeg nok slenge inn en liten spoileradvarsel for alle som ikke har sett serien, men samtidig er det ikke noe veldig avslørende for serien jeg skal plumpe ut med.

I serien figurerer nemlig et par hvor begge er blåøyde. Barnet deres har derimot brune øyne, noe som tidlig i serien legges frem som bevis på at mammaen må ha vært utro.

Siden ingen av foreldrene selv har brune øyne må det ha vært en annen mann inne i bildet.

Det hele topper seg da hovedpersonen Saga, som er et levende leksikon av nyttig og unyttig inforasjon, og kanskje ikke den med høyest utviklede sosiale antenner, avslører dette «faktumet» med begge foreldrene tilstede.

Jeg er jo av typen som rått sluker alle fakta Saga Norén kaster om seg. Heldigvis har jeg derfor også et eget levende leksikon i mitt eget hus. Vel og merke med hakket mer sosiale antenner enn karakteren i serien.

Mammaen kunne nemlig kjapt opplyse om at påstanden om at to blåøyde foreldre ikke kan få barn med brune øyne slett ikke er sant. De kan få barn med brune øyne, og barn med kun brunøyde foreldre kan få blå øyne.

Kort forklart består barns øyenfarger av flere nedarvede gener hvorav ikke alle er like åpenbare hos mammaen og pappaen.

Men jeg vil tro «Broen» har gjort mange fedre rundt om i Norge og resten av Skandinavia en smule mistenksomme. Det må unektelig ha vært et par som har sett serien, tenkt på sin egen øyenfarge, tenkt på mammaens øyenfarge, og så på hva de ser i sitt felles barn.

Men slapp av, en skal altså ikke tro alt en ser på film og serier. Og i hvert fall ikke dette. Her har nok skaperne av «Broen» tatt en spansk en og, selv om de visste det var feil, spilt på gammel overtro for å få frem et filmatisk lite grep.

Jeg tør jo ikke garantere at alle er det faktiske opphavet til sine barn. Men for å bevise det motsatte kreves det altså mer enn å stirre dem og mammaen dypt inn i øynene.

 

På autopilot i Tenerife!

TUR I SAMARBEID MED NISSAN.

Da var moroa over og jeg må si farvel til palmer, sol og varme. Jepp, sydenferien er over alt og jeg må tilbake til snø og is.

Men jeg klager ikke. Selv om det kun var et par dagers tur skal jeg glatt innrømme at det var rimelig digg å kunne gå ute i bare t-skjorta.

Men hva har vi egentlig gjort? Rent bortsett fra å nyte gjensynet med sol og varme?

Posering i ekte pappabloggerstil!

Nissan inviterte til turen blant annet for å snakke om hvordan en kan bruke fornybar energi mer effektivt.

Vi bodde derfor på Casa Bioclimaticas – ITER, et område helt selvforsynt med fornybar energi fra vindmøller og solcellepaneler.

Men hovedformålet med turen var for Nissan å promotere og vise frem nye versjonen av EL-bilen Nissan Leaf. Så det ble unektelig en del kjøring.

Blant annet opp til vulkanen Teide, Spanias høyeste punkt, hvor jeg fikk se med egne øyne at det kan snø også i Syden.

Jeg er jo ingen bilekspert, men jeg syns utviklingen innen automatikk i biler er gøy. Selv tror jeg Thelma, Ellie og Frans kanskje aldri vil ha behov for å ta lappen selv med selvkjørende biler i fremtiden.

Og nye Nissan Leaf har fått på plass et autopilotsystem som fungerte ypperlig på motorveien. Det innebærer at bilen leser trafikken og veimerking rundt deg via sensorer og kameraer og tilpasser både fart og plassering deretter.

Bilen har også fått på plass et helautomatisk parkeringssystem. med dette kan den både lukeparkerer og ta parallellparkering helt av seg selv.

Den har også det Nissan har valgt å kalle «E-pedal». Rent praktisk innebærer dette at en kan bruke en og samme pedal til både å gi gass og bremse. Dette skal gi både mer effektivt batteriforbruk og bedre kontroll på kjøringen.

Men om bilen er stor nok til å romme en trebarnsfamilie med bilseter, barnevogn og bagasje har jeg ikke fått testet.

Selv om Nissan har utvidet bagasjerommet så ville det vært spennende å utforske dette.

Bagasjerommet har kanskje blitt større. Men er det plass til både barnevogn og alt annet en barnefamilie har behov for? Det har jeg ikke fått testet.

For barnefamilier er det uansett interessant at bilen har isofixfeste både på baksetene og på passasjersetet foran.

Men jeg er ingen ekspert. Derimot var Tesla-Bjørn med på turen. Han er det nærmeste en kommer en kjendis i EL-bil miljøet og har tatt grundige tester av det som fins av elbiler.

Hans dom er klar: Nissan Leaf gir god rekkevidde som han selv har målt til 250 kilometer på sommerføre. Og med alle sine funksjoner er det mye bil for pengene. Han mener også bilen kan brukes som familiebil, både i hverdagen og for helgeturer.

Jeg er hvertfall ganske sikker på at EL-biler er en vinner for fremtiden. Så om en absolutt må ha bil er det helt klart i den retningen en bør rette blikket, uansett type bilmerke.

Selv vil jeg nok holde an litt til. Det kan jo hende helt selvkjørende biler er nærmere enn vi aner.